Hva ER disse ansiktsgreiene?

[Toga]

hei.

det kan være tics, jeg har tics, mest slitsomt er øyetics, jeg blir sliten i muskelaturen, rett og slett,

det ser sånn ut.

https://m.youtube.com/watch?v=VDMOLd1IUus

tics kan man ha også som grimaser, man blir sliten av det, min sønn hadde det,

vi får det spesielt i stressede situasjoner, det kan forklare hvorfor du får det når du treffer/ går forbi mennesker.

veldig mange med autisme har tics. spesielt gutter.

Jeg tror egentlig ikke folk merker noe med meg, men jeg syns det ofte er veldig slitsomt å prate med folk face-to-face fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal være i ansiktet, og det er slitsomt å være sånn eller sånn. Egentlig ser jeg nok utrolig sur ut, men jeg har ikke lyst til å se sur ut, så da blir det anstrengelse.

[Madelenemie]

Jeg tror egentlig ikke folk merker noe med meg, men jeg syns det ofte er veldig slitsomt å prate med folk face-to-face fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal være i ansiktet, og det er slitsomt å være sånn eller sånn. Egentlig ser jeg nok utrolig sur ut, men jeg har ikke lyst til å se sur ut, så da blir det anstrengelse.

:-) Tenk om du har alle vanskene du har + asperger

 

Jeg blir så sliten i ansiktsmuskelaturen selv,...min psykiater sier jeg er så alvolrig, vel jeg slapper vel av der,

 

men med andre blir jeg sliten i kinnene.

 

Jeg tenker til og med på hvordan jeg skal slenge med armene, men akkurat nå for tiden tenker jeg mer "skitt au",

 

jeg gidder ikke late som jeg er NT, jeg har autisme 

[Gjest Gargamel]

Jeg tror egentlig ikke folk merker noe med meg, men jeg syns det ofte er veldig slitsomt å prate med folk face-to-face fordi jeg vet ikke hvordan jeg skal være i ansiktet, og det er slitsomt å være sånn eller sånn. Egentlig ser jeg nok utrolig sur ut, men jeg har ikke lyst til å se sur ut, så da blir det anstrengelse.

Kanskje du blir over middels nervøs og anspent i selskap med andr?

[Toga]

:-) Tenk om du har alle vanskene du har + asperger

 

Jeg blir så sliten i ansiktsmuskelaturen selv,...min psykiater sier jeg er så alvolrig, vel jeg slapper vel av der,

 

men med andre blir jeg sliten i kinnene.

 

Jeg tenker til og med på hvordan jeg skal slenge med armene, men akkurat nå for tiden tenker jeg mer "skitt au",

 

jeg gidder ikke late som jeg er NT, jeg har autisme

Kanskje det egentlig er asperger jeg har ja. Hvem vet.

[Toga]

Kanskje du blir over middels nervøs og anspent i selskap med andr?

Ja, det stemmer nok. Blir veldig usikker på hvordan jeg skal være, i alle fall.

[Madelenemie]

Kanskje det egentlig er asperger jeg har ja. Hvem vet.

Hei!

 

Men har du fra du var liten hatt vansker sosialt?

[Toga]

Hei!

 

Men har du fra du var liten hatt vansker sosialt?

Ja. Det har jeg.

[Madelenemie]

Ja. Det har jeg.

Hm.

 

Men da har du kanskje asperger?

 

Det er mange som strever med asperger i oppveksten, har gode evner, ikke blir sett, men de strever, så baller det på seg med andre problemer....

 

Det leste jeg i professor Gildberg sin bok.

 

Noen får det mye bedre når de forstår hva som førte til strevet og annerledesheten.

 

kan du ikke be om en utredning?

[Toga]

kan du ikke be om en utredning?

Tror det er litt bortkastet å spørre om, pga. følgende:

1. De på DPS oppfatter det som jeg har veldig god sosial oppmerksomhet og innlevelse.

2. Jeg har vært pasient i 10 år +, så de vil neppe bruke mer ressurser på dette.

3. Hva skal jeg med en diagnose det ikke finnes behandling for? Jeg ønsker heller ikke mer "hjelp" fra psykiatrien.

[Madelenemie]

Tror det er litt bortkastet å spørre om, pga. følgende:

1. De på DPS oppfatter det som jeg har veldig god sosial oppmerksomhet og innlevelse.

2. Jeg har vært pasient i 10 år +, så de vil neppe bruke mer ressurser på dette.

3. Hva skal jeg med en diagnose det ikke finnes behandling for? Jeg ønsker heller ikke mer "hjelp" fra psykiatrien.

Ok,

 

Men du beskriver jo at du strever sosialt til og med med ansiktsmimikk...

 

Alle er tjent med riktig og presis diagnose, mest du. så det er vel anvendte ressurser.

 

Til punkt 3. Nei det fins ikke behandling i vertfall ikke i form av medisiner, som kurerer, men det gir muligheter til et bedre liv, fordi man forstår vesentlige ting på en mer hensiktsmessig måte. Det tar tid og ofte må man orke snakke med noen for å få den hjelpen, hvis du absolutt ikke orker det, er det vel vanskelig.

 

Jeg syns alt i alt, en diagnose var bra, ikke bare for andre, men for min egen opplevelse av fred og ro og lykke.

 

Men også for meg medførte en diagnose noen negative ting...jeg var feks ikke før så oppmerksom på andre, jeg hadde færre og andre typer bekymringer, men prisen jeg betalte er jeg glad jeg slipper betale nå, greit å vite hvordan man er, selv om jeg ikke klarer endre meg, så liker jeg å forstå, kunne justere meg, det er mer praktisk på alle måter.

[Toga]

Ok,

 

Men du beskriver jo at du strever sosialt til og med med ansiktsmimikk...

 

Alle er tjent med riktig og presis diagnose, mest du. så det er vel anvendte ressurser.

 

Til punkt 3. Nei det fins ikke behandling i vertfall ikke i form av medisiner, som kurerer, men det gir muligheter til et bedre liv, fordi man forstår vesentlige ting på en mer hensiktsmessig måte. Det tar tid og ofte må man orke snakke med noen for å få den hjelpen, hvis du absolutt ikke orker det, er det vel vanskelig.

 

Jeg syns alt i alt, en diagnose var bra, ikke bare for andre, men for min egen opplevelse av fred og ro og lykke.

 

Men også for meg medførte en diagnose noen negative ting...jeg var feks ikke før så oppmerksom på andre, jeg hadde færre og andre typer bekymringer, men prisen jeg betalte er jeg glad jeg slipper betale nå, greit å vite hvordan man er, selv om jeg ikke klarer endre meg, så liker jeg å forstå, kunne justere meg, det er mer praktisk på alle måter.

Streve sosialt: ikke noe som er spesielt for asperger / autisme

Ansiktsmimikk: jeg har god mimikk; det jeg sliter med er at jeg til tider er veldig stresset ovenfor andre mennesker

Presis diagnose: jeg mener det er bare tull med "presis" diagnose

Hjelp: handler ikke om at jeg ikke orker det, men at jeg ikke har noen nytte av det, kan hende tar jeg skade av det i det det faktisk er "bivirkninger" med psykoterapi og annen lignende hjelp

Så sånn er det med det.

[Madelenemie]

Streve sosialt: ikke noe som er spesielt for asperger / autisme

Ansiktsmimikk: jeg har god mimikk; det jeg sliter med er at jeg til tider er veldig stresset ovenfor andre mennesker

Presis diagnose: jeg mener det er bare tull med "presis" diagnose

Hjelp: handler ikke om at jeg ikke orker det, men at jeg ikke har noen nytte av det, kan hende tar jeg skade av det i det det faktisk er "bivirkninger" med psykoterapi og annen lignende hjelp

Så sånn er det med det.

Ok:-)

 

Jeg tror autisme kan diagnostiseres presist, i vertfall om man går tilbake til tidlig barndom og selvsagt utelukker andre grunner for at man er i "sin egen verden":-) (eks omsorgsvikt, seksuelt misbruk osv)

 

I tillegg oppdager man stadig mer om gener som utløser/fører til, autisme, feks høye testosteronnivåer i første trimester, om dårligere produksjon og utskillelse av en rekke hormoner feks melatonin, og  oxytocin:-) Om annerledes hjernefungering som fører til feks ekkolali og repetitiv atferd og tenkning.

 

Men autisme er den eneste "sykdommen" jeg har erfaring med da:-)

 

Jeg ble full av nye bekymringer og tanker med den diagnosen, :-) men totalt sett er det fint å kunne forstå andre mennesker, fint er vel et dårlig ord, hensiktsmessig og praktisk er kanskje bedre.

 

Så sånn er det med det

 

Trine er vel i full utredning hun nå, får se hva hun kommer ut med:-)

[slabbedask]

Ok:-)

 

Jeg tror autisme kan diagnostiseres presist, i vertfall om man går tilbake til tidlig barndom og selvsagt utelukker andre grunner for at man er i "sin egen verden":-)

 

 

Tror ikke det er så enkelt, særlig ikke hvis man er "godt voksen". (noe sånt).

[slabbedask]

Ok,

 

Men du beskriver jo at du strever sosialt til og med med ansiktsmimikk...

 

Alle er tjent med riktig og presis diagnose, mest du. så det er vel anvendte ressurser.

 

Til punkt 3. Nei det fins ikke behandling i vertfall ikke i form av medisiner, som kurerer, men det gir muligheter til et bedre liv, fordi man forstår vesentlige ting på en mer hensiktsmessig måte. Det tar tid og ofte må man orke snakke med noen for å få den hjelpen, hvis du absolutt ikke orker det, er det vel vanskelig.

 

Slik hjelp har jeg aldri hørt/fått tilbud om. Hva går det ut på, eksakt?

[Madelenemie]

Tror ikke det er så enkelt, særlig ikke hvis man er "godt voksen". (noe sånt).

Hei!

 

Jeg tror det er mulig, men ikke sjelden har jeg hørt mennesker, voksne, få diagnosen asperger, pga av sin nåværende situasjon, dvs de har ikke gått langt tilbake i tid, sett på tidlig barndom, på skolegang osv...

 

Da kan man jo forveksle en rekke symptomer, feks depresjon, og angst med autisme.

Det er alvorlig, da det fins god hjelp for depresjon og angst men ikke for autisme.

 

Majoriteten av oss med autisme tror jeg som følge av våre vansker tross gode evner vil ha vansker med å fullføre utdanning uten hjelp fra omgivelsene. Som en svensk dameautist sa på Skavlan, (tror het noe med Iren) hun ble lektor , dette var takket være hennes foreldre som hadde bestemt seg for at hun skulle lykkes utdanningsmessig. (det var vist først og fremst far)

 

Jeg tror det er lite trolig at mennesker med gode evner og autisme, får til en utdanning også kommer seg i jobb på egenhånd,

jeg tror de som oftest er avhengig av hjelp fra omgivelsene. Men da kan de klare det kjempebra.

 

Jeg tror det basert på både min egen og andres erfaringer, og det er lett å tenke seg til, når interessene er så snevre, som en "venn" med autisme sa til meg, at var jo interessert i meterologi, men kun et emne innen meterologi, det er nok det typiske.

Da trenger man noen der som får en forbi vegring og vansker

[Madelenemie]

Slik hjelp har jeg aldri hørt/fått tilbud om. Hva går det ut på, eksakt?

Hei!

 

Den går ut på at man kan stille spørsmål man lurer på til en psykiater som svarer oppriktig på alt,

 

Det krever jo da at man spør om alt man lurer på, jeg gjorde det, dvs mest skriftlig, men jeg fikk stort sett svar muntlig,

 

og jeg fikk da både er god erfaring med hvor nyttige andre mennesker er,

 

men jeg lærte jo faktisk mye jeg trengte,

 

særlig og først og fremst om de mellommenneskelige relasjoner.

 

Som jeg etter diagnosen ble vitebegjærlig om.

 

Etter diagnostisering sa min tidligere psykiater at jeg kunne få komme til jevnlige samtaler med henne, noe jeg sa ja til fordi jeg ble så raskt fascinert av henne, stemmen, aksenten, huden, skoene, formen, jeg ble vel rett og slett forelsket. Hun sa også, "det er selvsagt frivillig", jeg svarte da "ok".

 

At jeg hadde så mye jeg lurte på ang de mellommenneskelige relasjoner ante nok ingen av oss, men hun var tålmodig. Vi er i dag blitt venner, og hun sendte meg mail i dag.

 

Jeg fikk også tilbud om samtaler der familien ble invitert og hun skulle snakke og forklare om asperger, det takket jeg nei til. Jeg angrer på det i dag, men jeg var ikke så ivrig på å involvere flere enn meg selv akkurat da.

Endret 19. mars 2015 av Madelenemie

[slabbedask]

Hei!

 

Jeg tror det er mulig, men ikke sjelden har jeg hørt mennesker, voksne, få diagnosen asperger, pga av sin nåværende situasjon, dvs de har ikke gått langt tilbake i tid, sett på tidlig barndom, på skolegang osv...

 

Trodde det var vanlig. Altså snakke med foreldre, søsken etc om hvordan man var som barn.

[slabbedask]

Hei!

 

Den går ut på at man kan stille spørsmål man lurer på til en psykiater som svarer oppriktig på alt,

 

Det krever jo da at man spør om alt man lurer på, jeg gjorde det, dvs mest skriftlig, men jeg fikk stort sett svar muntlig,

 

og jeg fikk da både er god erfaring med hvor nyttige andre mennesker er,

 

men jeg lærte jo faktisk mye jeg trengte,

 

særlig og først og fremst om de mellommenneskelige relasjoner.

 

Som jeg etter diagnosen ble vitebegjærlig om.

 

Etter diagnostisering sa min tidligere psykiater at jeg kunne få komme til jevnlige samtaler med henne, noe jeg sa ja til fordi jeg ble så raskt fascinert av henne, stemmen, aksenten, huden, skoene, formen, jeg ble vel rett og slett forelsket. Hun sa også, "det er selvsagt frivillig", jeg svarte da "ok".

 

At jeg hadde så mye jeg lurte på ang de mellommenneskelige relasjoner ante nok ingen av oss, men hun var tålmodig. Vi er i dag blitt venner, og hun sendte meg mail i dag.

 

Jeg fikk også tilbud om samtaler der familien ble invitert og hun skulle snakke og forklare om asperger, det takket jeg nei til. Jeg angrer på det i dag, men jeg var ikke så ivrig på å involvere flere enn meg selv akkurat da.

 

Hmm, tror ikke det er noe for meg. Så da er det likegodt å ikke få noe "tilbud".

[Madelenemie]

Trodde det var vanlig. Altså snakke med foreldre, søsken etc om hvordan man var som barn.

Hei!

 

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men i gruppen jeg gikk i, sluttet nå,

 

så hadde ingen innhentet informasjon fra barndom, så det varierer nok veldig fra hvor man blir diagnostisert.

 

På Ullevål sykehus er de nøyaktige på sånt, andre steder ikke.

[Madelenemie]

Hmm, tror ikke det er noe for meg. Så da er det likegodt å ikke få noe "tilbud".

mm

 

ok,

 

sikkert derfor de fleste med asperger ikke får noe tilbud, jeg fikk jo veldig forklart at tilbudet var frivillig,

 

jeg har hatt mareritt om at jeg takket nei, for akkurat på det tidspunktet var det et under at jeg takket ja.