lite sammarbeidsvillig?

[stjernestøv]

Ja nå har jeg sagt fra meg tilbudet om innleggelse og sprøyte,var frivillig det sa sykepleieren. Men vil de se på meg som lite sammarbeidsvillig? Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre fremover,bortsett fra å se an om jeg skal seponere alt. Syns han virker lei av meg for jeg har så lite å si. Er det et friskhetstegn at jeg har lite å si? Er jo helt tom for tiden.

[AnonymBruker]

Ja nå har jeg sagt fra meg tilbudet om innleggelse og sprøyte,var frivillig det sa sykepleieren. Men vil de se på meg som lite sammarbeidsvillig? Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre fremover,bortsett fra å se an om jeg skal seponere alt. 

 

Og risikere å bli virkelig syk igjen? Fatter ikke hvorfor du ikke tar i mot det tilbudet du ahr fått.

Anonymous poster hash: bfe7a...637

[AnonymBruker]

Tror nok heller han er lei av seponeringsforsøkene dine enn deg

 

Det med å vurdere seponering hele tiden er jo ikke så lurt, og sikkert frustrerende for en psyk.spl..

 

 

Anonymous poster hash: 9e92f...d51

[stjernestøv]

 

Og risikere å bli virkelig syk igjen? Fatter ikke hvorfor du ikke tar i mot det tilbudet du ahr fått.

Anonymous poster hash: bfe7a...637

 

Tja....vil bli bedre jeg...ikke syk. Medisinen holder meg i dvale.

[stjernestøv]

 

Tror nok heller han er lei av seponeringsforsøkene dine enn deg

 

Det med å vurdere seponering hele tiden er jo ikke så lurt, og sikkert frustrerende for en psyk.spl..

 

 

Anonymous poster hash: 9e92f...d51

 

Ja kanskje derfor han virket lei og, men jeg har lite å si også..føler meg så tom og tenker endel. Han sa jo sist jeg ikke måtte gå lenger ned, snakket i dag om tidligere erfaringer. Hva som skjedde når jeg seponerte osv. Syns han virket litt oppgitt og, sikkert fordi jeg ikke hadde gjort noe av det han foreslo sist. Hvis jeg vil ha forandring må jeg gjøre noe sa han, men det er ikke så lett. Men han kan jo bare la være å komme da, kommer ikke før etter påske nå og det er like greit. Jeg trenger vel det egentlig ikke, så like greit om vi avslutter.

Endret 17. mars 2015 av stjernestøv

[XbellaX]

Ja nå har jeg sagt fra meg tilbudet om innleggelse og sprøyte,var frivillig det sa sykepleieren. Men vil de se på meg som lite sammarbeidsvillig? Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre fremover,bortsett fra å se an om jeg skal seponere alt. Syns han virker lei av meg for jeg har så lite å si. Er det et friskhetstegn at jeg har lite å si? Er jo helt tom for tiden.

 

Lite samarbeidsvillig er du jo fordi du gjør som du vil uansett. Jeg hadde jo håpet at du kunne ha en dialog med disse og de er villig til å hjelpe deg, men når det ikke skjer akkurat slik du vil så går du din egen vei, da er det heller ikke lett å komme deg i møte. 

Jeg skjønner utmerket godt at du er lei av å ha det slik du har hatt det den siste tiden, men løsningen er ikke å styre alt i grøfta, for slik går det hver eneste gang selv om du kjenner deg ørlite grann bedre etter å ha redusert. Det ville hjulpet deg på lang sikt å ha et samarbeid med disse menneskene som kan hjelpe deg med å finne riktig medisin og riktig dose. Forstår du hva mener eller føler du jeg er helt på jordet nå?

[stjernestøv]

Lite samarbeidsvillig er du jo fordi du gjør som du vil uansett. Jeg hadde jo håpet at du kunne ha en dialog med disse og de er villig til å hjelpe deg, men når det ikke skjer akkurat slik du vil så går du din egen vei, da er det heller ikke lett å komme deg i møte. 

Jeg skjønner utmerket godt at du er lei av å ha det slik du har hatt det den siste tiden, men løsningen er ikke å styre alt i grøfta, for slik går det hver eneste gang selv om du kjenner deg ørlite grann bedre etter å ha redusert. Det ville hjulpet deg på lang sikt å ha et samarbeid med disse menneskene som kan hjelpe deg med å finne riktig medisin og riktig dose. Forstår du hva mener eller føler du jeg er helt på jordet nå?

Nei jeg forstår jo hva du mener, er ikke flink til å samarbeide nei. Er lut lei av medisiner, og sprøyte hver fjortende dag er ikke aktuelt. Det neste blir vel at de ikke kan hjelpe meg mer, det har jo skjedd før. Men greit nok, da får jeg heller klare meg alene. Er jo det jeg driver med uansett, tar mine egne valg.

[XbellaX]

Nei jeg forstår jo hva du mener, er ikke flink til å samarbeide nei. Er lut lei av medisiner, og sprøyte hver fjortende dag er ikke aktuelt. Det neste blir vel at de ikke kan hjelpe meg mer, det har jo skjedd før. Men greit nok, da får jeg heller klare meg alene. Er jo det jeg driver med uansett, tar mine egne valg.

 

Hva ønsker du av teamet? Hva ville vært ok for deg? Jeg skjønner at du er lei medisiner, men nå er det nå en gang slik at du har en sykdom som krever at du er på medisiner, de ønsker kun å hjelpe deg med å få et ok liv. At du ikke lenger makter å ha det slik du har hatt det i vinter forstår jeg fryktelig godt, men både du og jeg vet at løsningen er ikke å "gi pokker" i den hjelpen du har fått tildelt. Drøft med dem, forklar dem hva du ønsker av dem, hvilke forandringer du trenger og lytt til deres forslag, kanskje kan dere møtes på halvveien.

Endret 17. mars 2015 av XbellaX

[stjernestøv]

Hva ønsker du av teamet? Hva ville vært ok for deg? Jeg skjønner at du er lei medisiner, men nå er det nå en gang slik at du har en sykdom som krever at du er på medisiner, de ønsker kun å hjelpe deg med å få et ok liv. At du ikke lenger makter å ha det slik du har hatt det i vinter forstår jeg fryktelig godt, men både du og jeg vet at løsningen er ikke å "gi pokker" i den hjelpen du har fått tildelt. Drøft med dem, forklar dem hva du ønsker av dem, hvilke forandringer du trenger og lytt til deres forslag, kanskje kan dere møtes på halvveien.

Jeg vet ikke hva jeg ønsker eller trenger, jeg er et "vet ikke" menneske så kan tenke meg at sykepleieren blir frustert av det. Jeg merket i dag at det nærmer seg slutten, jeg merker sånt. Jeg sa i dag at alt var medisinen sin feil, han lurte på om det kunne være andre ting men det er jo ikke det. Sa og at det gikk ikke å meditere mer, han sa jeg kunne prøve. Men han likte at jeg brukte ordet dvale, det beskrev det godt sa han. Nei jeg makter ikke mer nå, han mente jeg måtte bruke energi for å få energi. Skjønner jo det, men det er medisinene og...og energier kjenner jeg litt igjen. Men sa ikke det til han. Han mente jeg burde gå på dagsenteret en gang i uka, det var min oppgave til neste gang. Han kommer ikke før etter påske nå, tror nok han er lei av hele meg.

[XbellaX]

Jeg vet ikke hva jeg ønsker eller trenger, jeg er et "vet ikke" menneske så kan tenke meg at sykepleieren blir frustert av det. Jeg merket i dag at det nærmer seg slutten, jeg merker sånt. Jeg sa i dag at alt var medisinen sin feil, han lurte på om det kunne være andre ting men det er jo ikke det. Sa og at det gikk ikke å meditere mer, han sa jeg kunne prøve. Men han likte at jeg brukte ordet dvale, det beskrev det godt sa han. Nei jeg makter ikke mer nå, han mente jeg måtte bruke energi for å få energi. Skjønner jo det, men det er medisinene og...og energier kjenner jeg litt igjen. Men sa ikke det til han. Han mente jeg burde gå på dagsenteret en gang i uka, det var min oppgave til neste gang. Han kommer ikke før etter påske nå, tror nok han er lei av hele meg.

 

Ikke lei av deg, men lei av de destruktive valgene du tilstadighet gjør, det blir vanskelig å hjelpe deg fordi du samarbeider ikke, du kjører eget løp. Alt er medisinenes feil, i blant er det som om du glemmer at sykdommen også gir deg problemer.

 

Jeg synes dagsenteret var et flott forslag, å ha det som mål èn gang per uke er realistisk men det krever at du har det noenlunde stabilt og mer energi enn du hadde i vinter.  Det er riktig som han sier, du må bruke energi for å få energi, men du må også ha drahjelp fra medisiner. 

[AnonymBruker]

Du ser jo på verden en annen måte enn meg. Du tror på magi og engler og slikt, men mine psykoser, hvis de var psykoser, var bare drittfæle. Så du har ett annet utgangspunkt enn meg. Men, å seponere er jo helligbrøde i psykiatrien.

 

Selv seponerte jeg for mange år siden haldol og nozinan, og det ble ikke helt vellykket, men fy fader så mye "snillere" de nye medisinene har blitt, i forhold til de gamle.

 

Lykke til uansett

 

 

 

Anonymous poster hash: 9e92f...d51

[Toga]

Jeg blir også fristet til å slutte med antipsykotika, men hver gang jeg reduserer dosen så blir det med ett mye mindre søvn, mer angst, mer kjør i hodet, særere tanker, hodepine etc. Så de gangene jeg forsøker å redusere, blir til kortvarige forsøk. Maks 5 døgn. Jeg vet ikke om jeg "må" ha medisinene, men jeg øker igjen når jeg skjønner at det blir mye dårligere livskvalitet.

 

Så sånn er det.

[stjernestøv]

Ikke lei av deg, men lei av de destruktive valgene du tilstadighet gjør, det blir vanskelig å hjelpe deg fordi du samarbeider ikke, du kjører eget løp. Alt er medisinenes feil, i blant er det som om du glemmer at sykdommen også gir deg problemer.

 

Jeg synes dagsenteret var et flott forslag, å ha det som mål èn gang per uke er realistisk men det krever at du har det noenlunde stabilt og mer energi enn du hadde i vinter.  Det er riktig som han sier, du må bruke energi for å få energi, men du må også ha drahjelp fra medisiner. 

Det er vel kroken på døra snart. Får heller prøve å gå på dagsenteret da.

[stjernestøv]

 

Du ser jo på verden en annen måte enn meg. Du tror på magi og engler og slikt, men mine psykoser, hvis de var psykoser, var bare drittfæle. Så du har ett annet utgangspunkt enn meg. Men, å seponere er jo helligbrøde i psykiatrien.

 

Selv seponerte jeg for mange år siden haldol og nozinan, og det ble ikke helt vellykket, men fy fader så mye "snillere" de nye medisinene har blitt, i forhold til de gamle.

 

Lykke til uansett

 

 

 

Anonymous poster hash: 9e92f...d51

 

Hva tar du nå da?

[stjernestøv]

Jeg blir også fristet til å slutte med antipsykotika, men hver gang jeg reduserer dosen så blir det med ett mye mindre søvn, mer angst, mer kjør i hodet, særere tanker, hodepine etc. Så de gangene jeg forsøker å redusere, blir til kortvarige forsøk. Maks 5 døgn. Jeg vet ikke om jeg "må" ha medisinene, men jeg øker igjen når jeg skjønner at det blir mye dårligere livskvalitet.

 

Så sånn er det.

Skal ikke være lett nei...

[Gondor]

Ja nå har jeg sagt fra meg tilbudet om innleggelse og sprøyte,var frivillig det sa sykepleieren. Men vil de se på meg som lite sammarbeidsvillig? Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre fremover,bortsett fra å se an om jeg skal seponere alt. Syns han virker lei av meg for jeg har så lite å si. Er det et friskhetstegn at jeg har lite å si? Er jo helt tom for tiden.

 

Kanskje de ser på deg som et sterkt og selvstendig menneske som ikke passivt lar seg dra inn i andre menneskers overbevisninger?

 

Hva med å redusere i stede for å seponere? Som mange her inne slutter jeg meg til frykten for at du skal bli dårlig igjen hvis du slutter helt med medisiner. Jeg reduserte i høst og det har stort sett gått greit. Dette var i samråd med psykiateren min og jeg kunne ikke tenke meg å redusere så mye som et mikrogram uten å ha konferert med ham først. Klart jeg kunne tenke meg å redusere ytterligere! Som deg er jeg fortviltet over sløvheten ap har en tendens til å bringe med seg.

 

Jeg vet ikke om det er et friskhetstegn at du har lite å si. Kanskje du er lei av å dele og vil finne din egen styrke uten hjelp? Hvis han mot formodning er lei deg fordi du har lite å si, viser det en svakhet hos ham selv. De profesjonelle må tåle de tause, men det er vanskelig for dem å tolke om det er et positivt eller et negativt tegn at du er så stille. Kan du med kroppsspråk og ansiktsuttrykk vise ham hvor du er i terrenget? Du kan eventuelt ta opp tausheten din som et kort samtaleemne.

 

Psykologen min og jeg starter ofte timen med å sitte i taushet en god stund. Av og til slukker han lysene og tenner noen telys. Jeg ser på disse tause minuttene som en del av terapien. For meg er stillhet veldig viktig og jeg er glad for at han tåler det og ser verdien av det. Noen må derimot snakke hele tiden. Er behandleren din av typen som ikke takler taushet? Ta det opp med ham da vel!

[gardia]

Jeg synes kanskje du får litt mye "pepper" her for å ville trappe ned /slutte på medisiner. Jeg synes det er et sunnhetstegn å ønske å ta fatt i livet sitt når en ikke er fornøyd med sånn som det er.Vis noe ikke virker så må en gjøre noe annet,eller så skjer jo ingen forandring.

Jeg vil ikke si om det er lurt av deg å slutte med medisinene,kjenner deg jo ikke .Men som jeg kanskje har sagt før ,så lever jeg et liv fritt for anti psykotiske medisiner .Ikke alle i temaet som jeg hører til synes det er den beste ideen, men det blir respektert og vi jobber med den måten jeg har valgt å leve på.

Å leve et ganske godt liv uten medisiner når en har en schizofreni spekter diagnose , krever en del av helsevesenet og av en selv.

For min del er tett oppfølging og mulighet for innleggelse når det trengs viktig, og det får jeg.

Det betyr også at jeg selv må orke å leve med en del ting som medisiner tar bort,jeg må jobbe daglig med å være bevist på mine negative symptomer og tvinge meg selv til å gjøre ting jeg ikke ønsker.Det lykkes jeg med i varierende grad.

Jeg skjønner deg når du er misfornøyd med at livet ikke blir bedre med medisiner enn det gjør,det er nok sånn at et "normalt"liv er vanskelig å oppnå både med og uten medisiner.

Så vis du ikke blir helt umulig eller utilgjengelig for din familie uten medisiner så er valget ditt.☺

[stjernestøv]

Kanskje de ser på deg som et sterkt og selvstendig menneske som ikke passivt lar seg dra inn i andre menneskers overbevisninger?

Hva med å redusere i stede for å seponere? Som mange her inne slutter jeg meg til frykten for at du skal bli dårlig igjen hvis du slutter helt med medisiner. Jeg reduserte i høst og det har stort sett gått greit. Dette var i samråd med psykiateren min og jeg kunne ikke tenke meg å redusere så mye som et mikrogram uten å ha konferert med ham først. Klart jeg kunne tenke meg å redusere ytterligere! Som deg er jeg fortviltet over sløvheten ap har en tendens til å bringe med seg.

Jeg vet ikke om det er et friskhetstegn at du har lite å si. Kanskje du er lei av å dele og vil finne din egen styrke uten hjelp? Hvis han mot formodning er lei deg fordi du har lite å si, viser det en svakhet hos ham selv. De profesjonelle må tåle de tause, men det er vanskelig for dem å tolke om det er et positivt eller et negativt tegn at du er så stille. Kan du med kroppsspråk og ansiktsuttrykk vise ham hvor du er i terrenget? Du kan eventuelt ta opp tausheten din som et kort samtaleemne.

Psykologen min og jeg starter ofte timen med å sitte i taushet en god stund. Av og til slukker han lysene og tenner noen telys. Jeg ser på disse tause minuttene som en del av terapien. For meg er stillhet veldig viktig og jeg er glad for at han tåler det og ser verdien av det. Noen må derimot snakke hele tiden. Er behandleren din av typen som ikke takler taushet? Ta det opp med ham da vel!

[stjernestøv]

Takk for det gondor,du skrev mye her.og mulig de ser på meg som sterk og selvstendig,han sa jo vi bodde i et fritt land og at jeg selv kunne bestemme. Bra du føler deg bedre etter å ha redusert,er jo det eg og har gjort. Skal prøve det først. Virker som han stiller mange spørsmål når jeg er stille,så han liker det vel ikke. Vi kan jo ikke bare sitte der helt tause heller.

[stjernestøv]

Jeg synes kanskje du får litt mye "pepper" her for å ville trappe ned /slutte på medisiner. Jeg synes det er et sunnhetstegn å ønske å ta fatt i livet sitt når en ikke er fornøyd med sånn som det er.Vis noe ikke virker så må en gjøre noe annet,eller så skjer jo ingen forandring.

Jeg vil ikke si om det er lurt av deg å slutte med medisinene,kjenner deg jo ikke .Men som jeg kanskje har sagt før ,så lever jeg et liv fritt for anti psykotiske medisiner .Ikke alle i temaet som jeg hører til synes det er den beste ideen, men det blir respektert og vi jobber med den måten jeg har valgt å leve på.

Å leve et ganske godt liv uten medisiner når en har en schizofreni spekter diagnose , krever en del av helsevesenet og av en selv.

For min del er tett oppfølging og mulighet for innleggelse når det trengs viktig, og det får jeg.

Det betyr også at jeg selv må orke å leve med en del ting som medisiner tar bort,jeg må jobbe daglig med å være bevist på mine negative symptomer og tvinge meg selv til å gjøre ting jeg ikke ønsker.Det lykkes jeg med i varierende grad.

Jeg skjønner deg når du er misfornøyd med at livet ikke blir bedre med medisiner enn det gjør,det er nok sånn at et "normalt"liv er vanskelig å oppnå både med og uten medisiner.

Så vis du ikke blir helt umulig eller utilgjengelig for din familie uten medisiner så er valget ditt.☺