lite sammarbeidsvillig?

[stjernestøv]

Du uroer vel så avgjort din familie når du går oppe om natten og er kjemperedd, eller når du sjekker om de fortsatt er i live gang på gang mens de sover?

 

Det er litt rart å være vitne til at du gjør dette igjen denne våren også. Hver gang du har startet opp med medisiner igjen, så sier du at du aldri skal slutte igjen - og når det går f.eks. 6-9 mnd, så begynner du å seponere igjen. Etter noen uker får du smerter i kroppen og lurer på om du er alvorlig syk, blir redd for at aliens implanterer noe i kroppen din, og redd for at familien din skal dø. Så spiser du mer og mer vival noen uker, inntil du innser at du trenger medisiner igjen. Så starter du opp med medisiner - men har lite oppfølgning av psykiater slik at dere aldri jobber noe særlig med findosering, du føler deg apatisk og energiløs, du mener alt skyldes medisinene .- og så starter du seponering igjen.

 

Og sånn går nå årene.

Det var jo godt oppsummert, ser jo mønsteret her. Tenker ikke på sånt nå, glemmer på en måte hvordan det er når jeg ikke er i det. Men dette var jo en påminnelse.

[AnonymBruker]

Fordi jeg følte meg ikke bra.

 

Og hva tror du kommer til å skje når du har seponert denne gangen?

Anonymous poster hash: 1c9b2...a55

[stjernestøv]

 

Og hva tror du kommer til å skje når du har seponert denne gangen?

Anonymous poster hash: 1c9b2...a55

 

Har ikke seponert enda