Frossent raseri

[forgetmenot]

Kjære Dr. Nils Håvard Dahl, 

 

jeg er en 29 år gammel kvinne som har opplevd en spesiell type raseri, og jeg skriver til deg i denne anledning. Jeg er 100 % uføretrygdet på grunn av en fysisk sykdom. Jeg ønsker å ikke skrive hva som utløste dette ekstreme vredet av frykt for å bli gjenkjent.

 

Ved en gitt anledning følte jeg meg ekstremt ydmyket.

Urettferdig behandlet på et slikt nivå at ordet "urettferdig" slettes ikke strekker til. Jeg vil understreke at jeg IKKE skammer meg over å ha følt meg ydmyket da hendelsen skjedde. Jeg er en selvsikker kvinne, som stoler på meg selv. Jeg er stolt over å være kvinne!

 

Etter den gitte hendelsen, etter at jeg kjente på ydmykelsen, opplevde jeg et helt ekstremt raseri. Problemet var bare at raseriet var totalt "frosset," det kom ikke ut! Hadde jeg vært i stand til å brøle, så hadde jeg ikke skammet meg om så jeg hadde hørtes flere kilometer unna! 

 

Slik følte jeg meg:

(Jeg var fysisk god og varm, godt påkledd, det var natt og ca. 7 grader ute.)

Jeg frosset helt og aldeles. Jeg føler at "som en istapp" ikke dekker hvor total-frosset jeg følte meg. Men, det føltes ikke som om jeg ble fysisk kald, det føltes ut som om jeg "forsvant." -At jeg ikke kunne føle kroppen min. Jeg sto oppreist og kunne gå da dette hendte. Det føltes som om hjertet begynte å slå langsommere og åndedrettet likeså. Jeg er imidlertid usikker på om dette fysisk skjedde. Men det følte i hvert fall sånn. Det prikket i hele kroppen og ansiktet "frøs også fast." Jeg kunne ikke snakke. Skrittene føltes tunge, som om jeg gikk i sirup. Da jeg prøvde å fokusere på hjerteslagene mine, for sakte å gå hjemover, var det som om hjerteslagene brant som en svak, svak flamme inni meg, og som brølte øredøvende: Nå må du se til helvete å eksplodere! Men... som jeg har beskrevet her, så klarte jeg ikke det. 

 

I skrivende stund er det en uke siden hendelsen skjedde. Jeg har ryddet kjøkkenskapet mitt for gamle kopper som jeg kan knuse. Har rullet ut en lang voksduk som dekker fra veggen til litt utover gulvet, så jeg kan stå der og knuse gamle kopper. Jeg bryr meg ikke om naboer skulle høre meg, jeg trenger å få ut raseriet mitt, og slik er det bare! Men når jeg tar tak i en kopp, så glipper den ut av hendene mine, det prikker det foran øynene mine, og det svimler for meg, og jeg blir "seig" i kroppen. Jeg blir aldeles utmattet og må legge meg på sofaen.

 

Selvsagt kommer du til å si at jeg må ta kontakt med fastlegen, men kan du være så vennlig å foreslå noen nyttige bøker/artikler om de følelsene jeg beskriver her. Nå ble det riktig langt dette her, men, men.

 

 

På forhånd takk for svar!

[XbellaX]

Tilstanden du beskriver hører i mine ører ut som at du opplevde angst. At du kjenner på sinne virker logisk ut i fra det du beskriver, jeg synes det er både flott og sunt du kjenner på raseri. Jeg vet ikke hva slags situasjon du har vært ute for annet enn at den åpenbart har preget deg, å kjenne at du var frosset er ganske vanlig (jeg vet ikke om du har hørt om fight, flight or freeze -reaksjonene).

 

Koppeknusing er også helt forstålig men jeg tror du vil få mer igjen om du bruker den energien sinne faktisk er til å løpe en tur eller vaske ned huset (det kan virke positivt for angsten også men jeg vet ikke hva du fysisk sett er i stand til), det blir jo etterhvert relativt dyrt å knuse kopper. Videre vil jeg råde deg til å forsøke sette ord på det du har opplevd ovenfor noen du har tillit og en god relasjon til. Prikkingen/ustøheten kan med angsten å gjøre, men det kan og være blodtrykksfall. Fortsetter det synes jeg du bør ta en sjekk hos legen. 

[forgetmenot]

Tilstanden du beskriver hører i mine ører ut som at du opplevde angst. At du kjenner på sinne virker logisk ut i fra det du beskriver, jeg synes det er både flott og sunt du kjenner på raseri. Jeg vet ikke hva slags situasjon du har vært ute for annet enn at den åpenbart har preget deg, å kjenne at du var frosset er ganske vanlig (jeg vet ikke om du har hørt om fight, flight or freeze -reaksjonene).

 

Koppeknusing er også helt forstålig men jeg tror du vil få mer igjen om du bruker den energien sinne faktisk er til å løpe en tur eller vaske ned huset (det kan virke positivt for angsten også men jeg vet ikke hva du fysisk sett er i stand til), det blir jo etterhvert relativt dyrt å knuse kopper. Videre vil jeg råde deg til å forsøke sette ord på det du har opplevd ovenfor noen du har tillit og en god relasjon til. Prikkingen/ustøheten kan med angsten å gjøre, men det kan og være blodtrykksfall. Fortsetter det synes jeg du bør ta en sjekk hos legen. 

 

Hei XbellaX, takk for at du tok deg tid til å svare!

[FGT]

Sinnets ro gi kroppen legedom heter det. Men når det er sagt, så er det ikke lett når trykkokeren ikke har en sikkerhetsventil. Men hvis dette skyldes en fysisk sykdom sm du sier, altså at sykdommen kan være med på å bygge seg opp frustasjoner, så må det vel først og fremst bli et medisinsk problem. Me så har det skjedd en hendelse da mener du sikkert mellom deg og kanskje en som står deg nær eller i nær familie som har uttløst noe inni deg, noe sånt ?

Endret 20. mars 2015 av FGT