Avslutte terapien?

[AnonymBruker]

Hvis noen sa til meg at jeg hadde lang vei å gå tror jeg at det hadde vært nærest å gi opp, spesielt hvis jeg var på grensen til det.

 

Psykologen min sa en del ganger da jeg drøftet muligheter som hadde vært nevnt av lege eller andre at jeg var negativ til slikt og sånn. Engang tok jeg det opp med henne og sa at jeg hadde ikke oppfatning av meg selv som negativ person og det hadde ikke omgivelsene heller.  Hun ble litt paff og begynte å forklare et eller annet, men til slutt så sa smilte hun og sa at hun hadde ingen forklaring. Dette var bare noe hun hadde sagt.

 

Jeg drar til henne fordi hun er menneske så det er greit.  Det å symbolisere med korte og lange veier er unødvendig og gir den som får beskjeden lyst til å gi opp.  Det har jeg full forståelse for.  Jeg kan bare si for min del at jeg har fortsatt ¨å gå til henne i veldig mange år selv om vi har vært lei hverandre innimellom.

Anonymous poster hash: 75338...9c9

[Nicklusheletida]

" Leste du de siste setningen hans ? Synes du den ga håp"

 

Jeg synes ikke du skal legge så stor vekt på akkurat den setningen. Prøv og sortere litt og legg mest vekt på det han sa at behandleren ikke er lei deg selv om det skulle komme noen påpekninger. Det er jobben hans og en del behandlingen. Etter noen dager vil du kanskje se annerledes på det.

 

Du vet jo at du har hatt fremgang og det har vi sett vi som har vært her lenge til tross for at du har en tung periode akkurat nå.

[Gjest]

Jeg håper jeg slipper å oppleve dette mer. Det har vært veldig tøft.

Jeg har ikke orket å delta/svare noe særlig, men jeg setter pris på svarene jeg har fått og jeg driver og reflekterer over dem.

Takk alle sammen, også for svar i de andre trådene

Endret 20. mars 2015 av hww

[Gjest]

Husker dere fra barneoppdragelsen at vi var nøye med å skille mellom du er slem, og det du gjorde der var slemt?

 

Endring i en persons liv via psykoterapi, må skje hos pasienten selv og ikke hos omgivelsene. Derfor er det også terapeutens lodd å påpeke uheldige adferstrekk hos pasienten, uheldige tolkninger, svart/hvitt tolkinger, overgeneralisering osv osv.

 

Det er også behandlers plikt å minne om avtalene i terapi som punktilighet, det å gjøre hjemmeoppgaver, hyppighet av timer, avtaler rundt avbestilling etc.

 

Hvis en ikke tåler slike påpekninger og/eller oppfatter dette som at terapeuten er sint og/eller lei, har en dessverre en meget lang vei å gå.

Jeg bare lurer på en ting: må dere påpeke feil osv når pasienten er langt nede? Kan ikke det vente til pasienten har kommet seg litt mer på plusssiden?

[frosken]

Jeg bare lurer på en ting: må dere påpeke feil osv når pasienten er langt nede? Kan ikke det vente til pasienten har kommet seg litt mer på plusssiden?

Mener du st det vil være konstruktivt f.eks å la pasienter holde fast ved sort-hvitt tenkning eller overgeneraliseringer fordi de synes livet er ekstra tungt for tiden? F.eks at du uimotsagt skal kunne forvente forståelse for synspunkter av typen "jeg er en taper, alt er håpløst"?

[Gjest]

Mener du st det vil være konstruktivt f.eks å la pasienter holde fast ved sort-hvitt tenkning eller overgeneraliseringer fordi de synes livet er ekstra tungt for tiden? F.eks at du uimotsagt skal kunne forvente forståelse for synspunkter av typen "jeg er en taper, alt er håpløst"?

Nei, det er ikke det jeg mener.

[ISW]

Jeg bare lurer på en ting: må dere påpeke feil osv når pasienten er langt nede? Kan ikke det vente til pasienten har kommet seg litt mer på plusssiden?

 

Det er vel de klassiske (vet ikke hva det heter på norsk) "cognitive distortions" som må korrigeres. Disse finner du i boka "Feeling good" (anbefales).

 

For eksempel:

Jeg gjorde en feil - jeg er en taper. (overgeneralisering)

Noe gikk galt - alt jeg gjør går galt. (svart/hvitt, overgeneralisering)

Jeg har det vondt - jeg kommer til å ha det jævlig resten av livet. (magisk tenkning)

 

Disse tankefeilene må jo påpekes og korrigeres, for det er slike tankefeil som vedlikeholder en depresjon.

Endret 20. mars 2015 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg bare lurer på en ting: må dere påpeke feil osv når pasienten er langt nede? Kan ikke det vente til pasienten har kommet seg litt mer på plusssiden?

Det er viktig hvilke ord en velger når en snakker til seg selv. Du kaller det feil.

Jeg kaller det uhensiktsmessig adferd, fortolkning, forståelse eller noe lignende. Noe som gjør pasienten sykere og som hemmer mestring.

[Gjest]

Det er viktig hvilke ord en velger når en snakker til seg selv. Du kaller det feil.

Jeg kaller det uhensiktsmessig adferd, fortolkning, forståelse eller noe lignende. Noe som gjør pasienten sykere og som hemmer mestring.

Tror jeg skjønner. Hvis jeg brukte andre ord, ville jeg fått et litt annet syn på meg selv. Noe sånt.

[AnonymBruker]

Det er kjempeviktig hvordan omgivelsene ordlegger seg når mennesker er langt nede.  Det er stor forskjell på å begynne en setning med "tror du.........osv" til å sette frem påstander.  Dette vet de som er profesjonelle, men det er langt i fra alle som er det. 

 

Mine næreste har en tendens til å begynne og diskutere med meg om hvor umulig jeg er når jeg er på bunnen av meg selv på tross av at jeg gråter og ber dem la være.  Stor del av ansatte på legevakten har ikke kompetanse til å ta mot psykisk syke mennesker, selv om det finnes en del som er det.  Det er tilfeldigheter som råder hvem du treffer på og dessverre så kan de tilfeldighetene lede til at mennesker tar sitt eget liv.

 

Det er tilfeldighet at jeg lever nå sammen med en gnist av livsvilje som sitter langt inne.  Den har stoppet meg en del ganger, men det er ikke sikkert den gjør det alltid.

Anonymous poster hash: 75338...9c9