Gjest Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Det er bare selvpåført smerte som kan gi en liten pause. Jeg har kjempet mot min egen kropp i hele dag. Musklene spenner seg hele tiden, det brenner i brystet og mye mer. Det er fristende å gi etter når ingenting annet nytter. Jeg vet ikke hva som skjer med meg, jeg vet ikke hva det er. Jeg vet bare at det føles uutholdelig. Hvorfor kjempe imot når det ikke finnes noe annet som er effektivt. Jeg har ikke gitt etter, men lurer på hva som er hensikten med å kjempe imot. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Noen ganger må man vel bare akseptere situasjonen. 0 Siter
Gjest Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Noen ganger må man vel bare akseptere situasjonen. Akseptere at det ikke er noe annet som hjelper. Det er det jeg begynner å innse nå. Har vel innsett det lenge, men likevel prøvd å finne andre muligheter. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Ja noen ganger hjelper ingenting og en må innse det. 0 Siter
Gjest Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Ja noen ganger hjelper ingenting og en må innse det. Det er en ting som kan gi meg en pause. Selv om det ikke er akseptert, og selv om det ikke har langvarig effekt, så er det likevel det eneste jeg har. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Du må ikke gjøre det hvis det skader deg da... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Hva skjer om du gir etter? 0 Siter
Gjest Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Hva skjer om du gir etter? Vanskelig å forklare. Det er som noe slipper taket og jeg blir roligere en stund. 0 Siter
Gjest Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Du må ikke gjøre det hvis det skader deg da... Jeg er forsiktig. Det er bare en mestringsmåte når ingenting annet fungerer. Jeg tror det er best å bare akseptere at slik er det. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 Jeg er forsiktig. Det er bare en mestringsmåte når ingenting annet fungerer. Jeg tror det er best å bare akseptere at slik er det. Syns ikke du skal akseptere destruktiv adferd- 0 Siter
Gjest Skrevet 19. mars 2015 Skrevet 19. mars 2015 (endret) Syns ikke du skal akseptere destruktiv adferd- Syns ikke du skal akseptere destruktiv adferd- Det er ikke ønskelig. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver om dette på dol, men jeg har vel et lite håp om at noen kan trylle frem noe bedre. Endret 19. mars 2015 av Blomster 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Det er ikke ønskelig. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver om dette på dol, men jeg har vel et lite håp om at noen kan trylle frem noe bedre. Sikkert ikke lett det der nei. 0 Siter
Gjest Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Sikkert ikke lett det der nei. Det er ikke lett. Mye motstridene følelser. Skulle ønske jeg fant noe annet som var effektivt. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Det er ikke lett. Mye motstridene følelser. Skulle ønske jeg fant noe annet som var effektivt. Har du prøvd med isbiter? 0 Siter
Gjest Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Har du prøvd med isbiter? Jeg har prøvd det meste. Isbiter klarer nok ikke å ta bort den psykiske smerten/ubehaget hos meg. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Jeg har prøvd det meste. Isbiter klarer nok ikke å ta bort den psykiske smerten/ubehaget hos meg. Kjipt det da. 0 Siter
Caylee Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Blomster: Mener du selvskading/kutting? Hvis det er selvskading du mener så er jeg enig i deg at ingenting hjelper så "bra" som det når det er aller verst. Jeg har heller ikke klart slutte med det. Men en ting som har hjulpet meg for å gjøre det mindre er å distraherer meg på en måte. Puste rolig og prøve tenke. Legget meg ned. Og bare ventet til det verste er over. Er ikke alltid det hjelper, men kan hjelpe litt 0 Siter
Gjest Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Blomster: Mener du selvskading/kutting? Hvis det er selvskading du mener så er jeg enig i deg at ingenting hjelper så "bra" som det når det er aller verst. Jeg har heller ikke klart slutte med det. Men en ting som har hjulpet meg for å gjøre det mindre er å distraherer meg på en måte. Puste rolig og prøve tenke. Legget meg ned. Og bare ventet til det verste er over. Er ikke alltid det hjelper, men kan hjelpe litt Det er bra at du prøver å distrahere deg på andre måter. Synes du er flink. Jeg vil prøve å finne en løsning på årsaken. hww nevnte psykomotorisk fysioterapi. Jeg har tenkt endel på det etterpå. 0 Siter
Caylee Skrevet 20. mars 2015 Skrevet 20. mars 2015 Det er bra at du prøver å distrahere deg på andre måter. Synes du er flink. Jeg vil prøve å finne en løsning på årsaken. hww nevnte psykomotorisk fysioterapi. Jeg har tenkt endel på det etterpå. Tusen takk, betyr mye at du syns det:) hva går den terapien ut på? Det er nok lurt finne årsaken ja. Håper du får bedre hjelp mot det snart 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.