Føler ikke psykologtimene gir meg noe

[Lillitha]

Jeg har nå gått hos psykolig 6 ganger, men føler kun ubehag og tomhet etter hver time. Han stiller ingen spørsmål om hva jeg har opplevd i livet, heller ikke om mitt forhold til mine nærmeste. Det eneste han har fokus på er sosialangst og hva jeg føler og tenker i ulike situasjoner. Nå i dag fikk jeg omtrent beskjed om at han ikke kan hjelpe meg om jeg ikke vil ta det kurset om sosialangst han snakker om hver gang. Jeg føler meg så avvist.

 

Når jeg forteller ting gir han ingen tilbakemelding, stiller heller ikke oppfølgingsspørsmål. Det er som å snakke til en vegg. Han vet ingenting om mann og barn eller andre i min omgangskrets, fordi han ikke spør om dem. Forteller jeg noe får jeg ikke respons. 

 

Jeg tenker at jeg er blitt den jeg er pga alt jeg har opplevd tidligere i livet. Jeg må få bearbeidet/snakke om det før jeg kan sendes på kurs. Han viser liten interesse for hvem jeg er og hva jeg liker å gjøre. Etter timen i dag var jeg bare lei meg og måtte ringe en god venn for å ha noen å snakke med. 

 

Jeg er ingen lukket person, så det er ikke det at jeg ikke vil svare på spørsmål. Er det vanlig at timene er så "teknisk"?

[Cilien]

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men jeg tenker du bør prøve å ta dette opp med ham. Kanskje har dere forskjellige mål for behandlingen. Jeg tenker at alle behandlinger hos psykolog og psykiater bør inneholde en metasamtale ganske tidlig i behandlingen, der man snakker om hvilke mål man har og hvordan samtalene skal forløpe. Dessverre tror jeg det skjer altfor sjelden, jeg har i alle fall aldri opplevd det hos de ulike psykologene og psykiaterne jeg har gått til. Det synes jeg er rart. Jeg jobber i skolen og tar nå en videreutdanning som veileder (jeg skal kunne veilede fremtidige lærere). Noe av det aller første vi lærte der var viktigheten av slike samtaler, og det er bare et lite kurs på 15 studiepong.

 

Var jeg deg ville jeg prøvd å ta dette opp med behandleren din, eventuelt skrive ut det du har skrevet her og ta det med til ham. Det er ikke sikkert han er enig med deg, men da kan dere i alle fall diskutere dette nærmere. 

[Gjest gjesteleser]

Eventuelt bytt behandler. Kjemi mellom behandler og pasient har mye å si for om man får utbytte av terapien! Det er ikke uvanlig at noen ber om å få bytte, å begrunne det med mangel på kjemi og fremdrift er helt ok.

[Lillitha]

Tusen takk for var. Jeg er henvist til han på grunn av kroniske muskelsmerter og hodepine. Samtalene jeg hadde med fastlegen i forkant var veldig givende. Han stilte spørsmål og gav respons på mine svar. Jeg har flere ganger nevnt for psykologen at det plager meg at jeg har fått et vanskelig forhold til en viktig person i livet mitt. Han har aldri stilt spørsmål om hva som er vanskelig, hva er skjedd osv. Det er kun fokus på kurset han vil sende meg på. Først og fremst må jeg i det hele tatt komme meg ut døra tenker jeg.  I dag mannet jeg meg opp til å fortelle han noe jeg synes er vanskelig å snakke om, men han hadde ingen kommentar. 

 

Føles som ikke en gang psykologen bryr seg, når jeg har brukt så lang tid til å be om hjelp. Han er hyggelig, men samtalene med han føles ikke givende. 

[Madelenemie]

Jeg har nå gått hos psykolig 6 ganger, men føler kun ubehag og tomhet etter hver time. Han stiller ingen spørsmål om hva jeg har opplevd i livet, heller ikke om mitt forhold til mine nærmeste. Det eneste han har fokus på er sosialangst og hva jeg føler og tenker i ulike situasjoner. Nå i dag fikk jeg omtrent beskjed om at han ikke kan hjelpe meg om jeg ikke vil ta det kurset om sosialangst han snakker om hver gang. Jeg føler meg så avvist.

Når jeg forteller ting gir han ingen tilbakemelding, stiller heller ikke oppfølgingsspørsmål. Det er som å snakke til en vegg. Han vet ingenting om mann og barn eller andre i min omgangskrets, fordi han ikke spør om dem. Forteller jeg noe får jeg ikke respons.

Jeg tenker at jeg er blitt den jeg er pga alt jeg har opplevd tidligere i livet. Jeg må få bearbeidet/snakke om det før jeg kan sendes på kurs. Han viser liten interesse for hvem jeg er og hva jeg liker å gjøre. Etter timen i dag var jeg bare lei meg og måtte ringe en god venn for å ha noen å snakke med.

Jeg er ingen lukket person, så det er ikke det at jeg ikke vil svare på spørsmål. Er det vanlig at timene er så "teknisk"?

hei!

jeg tror man bør kjenne seg møtt og sett og forstått i sånn terapi,

så du bør forsøke bytte behandler,

jeg har lite, men god erfaring, jeg ble sett og fikk hjelp til å bli frisk.

lykkw til, det fins gode og omsorgsfulle terapauter, min var en psykiater.

[stjernestøv]

Jeg har nå gått hos psykolig 6 ganger, men føler kun ubehag og tomhet etter hver time. Han stiller ingen spørsmål om hva jeg har opplevd i livet, heller ikke om mitt forhold til mine nærmeste. Det eneste han har fokus på er sosialangst og hva jeg føler og tenker i ulike situasjoner. Nå i dag fikk jeg omtrent beskjed om at han ikke kan hjelpe meg om jeg ikke vil ta det kurset om sosialangst han snakker om hver gang. Jeg føler meg så avvist.

 

Når jeg forteller ting gir han ingen tilbakemelding, stiller heller ikke oppfølgingsspørsmål. Det er som å snakke til en vegg. Han vet ingenting om mann og barn eller andre i min omgangskrets, fordi han ikke spør om dem. Forteller jeg noe får jeg ikke respons. 

 

Jeg tenker at jeg er blitt den jeg er pga alt jeg har opplevd tidligere i livet. Jeg må få bearbeidet/snakke om det før jeg kan sendes på kurs. Han viser liten interesse for hvem jeg er og hva jeg liker å gjøre. Etter timen i dag var jeg bare lei meg og måtte ringe en god venn for å ha noen å snakke med. 

 

Jeg er ingen lukket person, så det er ikke det at jeg ikke vil svare på spørsmål. Er det vanlig at timene er så "teknisk"?

Han der hørtes ikke helt god ut og ser jo ikke helheten, bytt behandler. 

[Lillitha]

Ja, jeg har tenkt mye på det i dag, om jeg kanskje skal be om en ny behandler, men for et nederlag. Tenk om den nye også gir meg samme ubehag.. Det har kostet meg så enormt mye å be om hjelp, og det ble ikke etter forventningene. Føler på en måte at han ber meg sykle og svømme før jeg har lært meg å krabbe og å gå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har dere avklart hva som er målet med behandlingen? Hva var henvisningsårsaken?

 

Hvis du setter bilen inn på verksted med bestilling å skifte olje, så skifter de olje. Vil du ha full service, må du bestille det.

[Lillitha]

Ja, i henvisningen står det at jeg er utsatt for store belastninger i forbindelse med en sønn med ADHD som fikk sen diagnose pga at han ble avvist flere ganger. Han er nesten voksen nå, men det har vært belastende på mange måter å ha en sånn kjekk sønn som likevel har gitt meg mange bekymringer.

 

I tillegg til en i min nære omgangskrets som jeg har hatt problemer med å sette grenser for i åresvis.  Jeg har mann og barn som selvfølgelig krever sitt, men med tiden har de negative tingene med ADHD og denne nevnte personen gjort at jeg er blitt utslitt.

 

Jeg har selv sagt til psykologen at målet mitt er i første gang å fungere i eget hjem, kunne gjøre mer sammen med barna, sette mer grenser overfor de som suger energien ut av meg, og få mer lyst til å være sosial. Jeg er åpen om at jeg ikke engang klarer å være sosial med mine aller nærmeste, utenom de som bor i huset her.   Han vet også at jeg godt kommer meg opp om morgenen, men sliter med å spise, komme meg i dusjen, i tillegg til plikter i huset. 

 

Jeg gleder meg alltid til ungene skal komme fra skolen, men etter en stund er hodet mitt helt surrete av alle lydene de lager, og jeg mener selv barna er veldig snille og ikke lager mer lyder enn unger flest. Jeg trives alt for ofte i eget selskap.

 

Kjenner det litt som Styggen på ryggen - henter ikke post, døra mi er låst. Det har blitt så mye verre de siste to åra.

[Lillitha]

Et annet mål jeg sa til psykologen er at jeg skal verdsette meg selv bedre. Jeg ønsker meg aldri noe, fordi jeg mener jeg ikke trenger det - eller ikke er verdt det. Setter nesten alltid egne ønsker og behov sist, og har med det blitt frustrert. Mann, barn og andre kommer før meg, men jeg er heldig som har en mann som likevel ser de behovene jeg sier jeg ikke har.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette høres ikke bra ut. Enten må du ta en "alvorsprat" med han, eller så må du vurdere å skifte behandler. Dessverre.