Lyver for å hindre folk i å bekymre seg nhd og andre

[AnonymBruker]

Jeg har en familie som bekymrer seg mye. Jeg er 30 og lyver ofte til foreldrene mine om angst og depresjonen min for å unngå at de bekymrer seg (feks sier at alt er bra når det ikke er det) jeg bor ca 2 timer unna de.

Jeg får fryktelig dårlig samvittighet av å lyve, samtidig vet jeg hvor utrolig bekymret de blir om jeg sier noe (og erfaringsmessig er de da mere til bry enn hjelp)

Hva syns dere jeg bør gjøre?

Anonymous poster hash: ea46f...1a1

[Nicklusheletida]

Jeg synes det er helt greit å lyve i slike tilfeller. Hvit løgn er dette.

 

Jeg løy også når jeg hadde en tung periode. Jeg er jo voksen og det er ikke noe mine eldre foreldre kunnet gjort for å hjelpe uansett. Det ville bare ført til bekymringer og at jeg ble nedrent med telefoner, noe jeg absolutt ikke orket på den tiden.

 

Ser ikke noe galt i å skåne dem og dermed også skåne seg selv.

[Lillemus]

Jeg har en familie som bekymrer seg mye. Jeg er 30 og lyver ofte til foreldrene mine om angst og depresjonen min for å unngå at de bekymrer seg (feks sier at alt er bra når det ikke er det) jeg bor ca 2 timer unna de.

Jeg får fryktelig dårlig samvittighet av å lyve, samtidig vet jeg hvor utrolig bekymret de blir om jeg sier noe (og erfaringsmessig er de da mere til bry enn hjelp)

Hva syns dere jeg bør gjøre?

Anonymous poster hash: ea46f...1a1

Helt greit synes jeg, så lenge du er ærlig overfor behandler og hjelpeapparat.

 

Selv lot jeg være å si noe om et operativt inngrep til foreldrene mine, de fikk ikke vite det før etterpå. Jeg visste nemlig at min mor ville bli helt rabiat om hun visste det på forhånd.

[Underbar]

Du har ingen plikt til å fortelle foreldrene dine om helsa di. Jeg har unnlatt å fortelle mye, blant annet fordi jeg vil skåne dem fra bekymringer. 

 

Jeg lyver ofte jeg også. Folk spør jo hele tiden "hvordan har du det?" "hvordan går det?", og ikke søren om jeg vil holde lange utgreininger om helsa mi. "jo takk, bare bra" 

[Kalevaala]

Det gjør jeg også, og har ingen dårlig samvittighet for det.  Tenker vel at det er mitt valg hva jeg ønsker å fortelle fra mitt private liv. 

[stjernestøv]

Det er jo opp til deg hva du vil fortelle om helsen din, jeg holder mye for meg selv og det ser jeg på som ok. 

[AnonymBruker]

Jeg har en familie som bekymrer seg mye. Jeg er 30 og lyver ofte til foreldrene mine om angst og depresjonen min for å unngå at de bekymrer seg (feks sier at alt er bra når det ikke er det) jeg bor ca 2 timer unna de.

Jeg får fryktelig dårlig samvittighet av å lyve, samtidig vet jeg hvor utrolig bekymret de blir om jeg sier noe (og erfaringsmessig er de da mere til bry enn hjelp)

Hva syns dere jeg bør gjøre?

Anonymous poster hash: ea46f...1a1

Jeg lyver så det renner av meg hele tiden ang helsen min, føles best slik. Sier at alt fint, selv om jeg har det fælt/vondt. Har ikke dårlig samvittighet for det. Gjør det som føles mest riktig for deg.

Anonymous poster hash: bb2b2...681

[Gjest Xtra]

Hvis det kan være noen trøst: Tror de aller fleste lyver i mellom til familie og andre når det gjelder spørsmål om hvordan de har det. Det kalles hvit løgn, og du har ingen rapporteringsplikt til familien.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det hjalp litt. Har inntrykk av at mange forteller foreldrene sine alt så godt å vite at jeg ikke er helt unormal

Anonymous poster hash: ea46f...1a1