Gjest Skrevet 21. mars 2015 Skrevet 21. mars 2015 Hvorfor er det slik at visse ting forfølger oss hele livet - uansett hvor god terapi vi får? 0 Siter
Gjest Skrevet 21. mars 2015 Skrevet 21. mars 2015 Hvorfor er det slik at visse ting forfølger oss hele livet - uansett hvor god terapi vi får? Jeg tror enkelte ting vil ligge der uansett terapi. Går ikke mye av terapien ut på å lære å leve med fortiden uten at den skal påvirke livet? Ihvertfall i minst mulig grad. Det er likevel ikke borte fra hukommelsen det vi opplever gjennom livet, og vil nok lettere komme frem i forskjellige sårbare situasjoner. 0 Siter
DoleMari Skrevet 21. mars 2015 Skrevet 21. mars 2015 Vi er bare mennesker. Det handler kanskje mer om hvordan man klarer å leve med det. Søren ikke lett bestandig. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 21. mars 2015 Skrevet 21. mars 2015 (endret) Hvorfor er det slik at visse ting forfølger oss hele livet - uansett hvor god terapi vi får? Hei! jeg tror tiden leger sår, og terapi kan hjelpe, men minnet, merkene, og skader, tror jeg vi mennesker alltid vil bære på, men når man kan klare gå videre, se forbi, ikke la det vonde få hovedplass i ens liv, da tror jeg man kan si tiden leger sår. jeg har opplevd det, det var en prosess, en avgjørelse og en vilje og bestemthet også, om å ville gå videre. det er ingen fasit på tiden det tar, det viktige er å ville det! Endret 21. mars 2015 av Madelenemie 0 Siter
Gjest Skrevet 21. mars 2015 Skrevet 21. mars 2015 Takk for svar. Kanskje det er dette som er Livet.. Iallefall en del av det kanskje.. 0 Siter
Toga Skrevet 22. mars 2015 Skrevet 22. mars 2015 (endret) Hvorfor er det slik at visse ting forfølger oss hele livet - uansett hvor god terapi vi får? Fordi "terapi" er tullball. Å tro på terapi er som å tro på "Gud". Massepsykose! Endret 22. mars 2015 av Toga 0 Siter
Madelenemie Skrevet 22. mars 2015 Skrevet 22. mars 2015 Fordi "terapi" er tullball. Å tro på terapi er som å tro på "Gud". Massepsykose! Hei! Terapi er ikke tullball alltid, Jeg vet jeg ikke hadde fått det så bra uten svarene og hjelpen jeg fikk av min psykiater. Jeg hadde kavet rundt i kaos enda. Men så tror jeg det har mye med type menneske man møter, jeg var heldig og da fungerer terapi/ forklaringer/ hjelp til å forstå ting, bra, Når kjemien mellom to mennesker ikke er der, tror jeg det blir vanselig og kanskje umulig, Men jeg tror det ligger mer i å tørre være seg selv i terapi og ikke bare sin profesjon, enn det terapeuter tenker over. Så derfor var jeg nok mer enn bare litt heldig. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars 2015 Skrevet 22. mars 2015 For en del lettere plager kan nok terapi hjelpe,men misshandling i oppveksten og andre overgrep som har foregått over tid,der blir vel få helt friske.Tror mange har for store forventninger til hva terapi kan utrette.Anonymous poster hash: 2afb8...411 0 Siter
XbellaX Skrevet 22. mars 2015 Skrevet 22. mars 2015 Takk for svar. Kanskje det er dette som er Livet.. Iallefall en del av det kanskje.. Det er akkurat det det er. Terapi er ikke trylling, arr vil alltid være der. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.