Hvem skal man snakke med...

[AnonymBruker]

Hvem skal man snakke med om dagligdagse bekymringer (altså, ikke sykelige) som gjelder partner, barn, venner og kollegaer? Jeg har en tendens til å analysere (kanskje litt vel mye) og har skjønt at det er ikke alt man skal/bør dele med venner. Men jeg kan jo ikke ha  en psykolog bare for å diskutere hverdagen min med? Altså, det er ikke så store ting at jeg sliter i hverdagen, men ting jeg filosoferer over eller lurer på hvorfor ble som de ble. 

 

Litt om meg, som kanskje kan sette litt lys på situasjonen, er at jeg er et oversett barn. Et barn som fikk husrom, mat og klær, men manglet alt det andre. Jeg har aldri hatt nære personer å snakke med, ingen voksenpersoner som så meg. Jeg slet en stor periode av ungdomsår og tidlig voksenliv, men har gått i terapi og er nå fullt fungerende, i jobb og i det hele tatt. Men jeg savner fremdeles en (klok) person å dele hverdagstanker med. Ektefellen er ikke en som spekulerer så mye over hva som skjer i verden, og det er for meg håpløst å begi meg inn på noe der. Gudene skal vite at jeg har prøvd. Det blir bare krangling. Jeg trenger noe mer i livet enn bare korte, praktiske beskjeder. Jeg trenger å lure på noe, filosofere, analysere og se en sak fra flere sider. Jeg skulle vært forsker eller noe. Jeg blir gal av å ikke lære noe nytt, ikke få in put. Og siden jeg ikke jobber med noe i sjangeren, så blir litt av min nysgjerrighet og vitebegjærlighet overført til dagligdagse hendelser. 

 

Mye av det jeg tenker på handler om personer rundt meg. Hvorfor gjorde de det sånn? Hva mente han når han sa det? Altså nysgjerrighet, ikke fordi jeg tror noe er ondsinnet. Jeg tror noe av grunnen til dette er at jeg har slitt med å forstå sosiale koder, av grunnen jeg nevnte over - jeg var et oversett barn som slet med å passe inn. Jeg sliter fremdeles litt med identitet og forstår ikke alltid hvorfor andre reagerer vidt forskjellig fra meg på ting. Er det jeg som er rar? Hva er normalen? Hva ville du gjort? Sånn tenker jeg. Men jeg får ikke svar. Og jeg har skjønt at man ikke skal utlevere andre (nære) personer til venner, så hva gjør jeg? Er dette psykologmat?

Anonymous poster hash: 31932...7ed

Anonymous poster hash: 31932...7ed

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en urimelig forventning at ens partner skal dekke alle behov en person har. Det er en av flere grunner til at en har venner.

 

Mitt svar blir derfor at du bør skaffe deg venner som kan dekke dette behovet.

[Gjest]

Jeg er ikke ts men.. Hvordan skaffer en seg slike venner?

[frosken]

Jeg er ikke ts men.. Hvordan skaffer en seg slike venner?

F.eks ved å ta initiativ til videre kontakt med mennesker man treffer i ulike sammenhenger og som man trives sammen med. Kanskje treffer man dem på jobb, på trening, i nabolaget osv. osv.

[Gjest]

F.eks ved å ta initiativ til videre kontakt med mennesker man treffer i ulike sammenhenger og som man trives sammen med. Kanskje treffer man dem på jobb, på trening, i nabolaget osv. osv.

Hvordan formidler en formålet med dette vennskapet da?

"Jeg trenger en venn som kan fungere som en slags psykolog for meg. Vil du være en slik venn for meg?"

[Lillemus]

Hvordan formidler en formålet med dette vennskapet da?

"Jeg trenger en venn som kan fungere som en slags psykolog for meg. Vil du være en slik venn for meg?"

Det kommer naturlig dersom også den andre parten er interessert i et slikt vennskap. Mener jeg i alle fall.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bok/litteraturgruppe? Der finner en egnede personer.

[frosken]

Hvordan formidler en formålet med dette vennskapet da?

"Jeg trenger en venn som kan fungere som en slags psykolog for meg. Vil du være en slik venn for meg?"

 

Jeg tror ikke man bør forsøke å finne venner for å bruke dem som en slags psykolog, for meg er vennskap en mye mer gjensidig ting enn hva samspillet i terapi innebærer. Men mange mennesker trives med å snakke om menneskelige fenomener, og i gode vennskap vil det også kunne være plass for samtaler om eksistensielle spørsmål av ulik karakter.

[tonie]

Hvordan formidler en formålet med dette vennskapet da?

"Jeg trenger en venn som kan fungere som en slags psykolog for meg. Vil du være en slik venn for meg?"

Jeg tror et slikt "vennskap" blir av kort varighet. Jeg hadde i alle fall ikke orket å være en sånn venn over tid. Det høres ut som en setting som kan tappe den nye vennen for krefter ganske raskt, i alle fall hvis det blir en vane at venninnetreffene minner om terapitimer. Har mer tro på en boksirkel som NHD foreslår. Der man kan få luftet et tema av typen trådstarter sliter med, men uten å servere alle intime detaljer. Eller kanskje en selvhjelpsgruppe hvis det finnes noe sånt? 

[Savannah]

Hvorfor kan ikke du ta noen timer hos psykolog hvis du har behov for å prate?  Det er da ikke noe galt i det.  Man skaffer seg ikke nære venner i verken boksirkel eller teatergruppe.  Det tar i så fall lang tid.

 

Det at kvinner sliter med det du beskriver og menn forstår det ikke er et globalt fenomen.  Menn tenker på en annen måte enn kvinner.  Jeg ville tatt opp tlf.katalogen og funnet en psykolog som du kan prate med.

[AnonymBruker]

Jeg snakker mye med meg selv... Diskuterer de samme temaene om og om igjen. Så tar jeg opp det 'viktigste' med min mor, hun er klok. Av og til er hun enig, av og til ikke. Enkelte ting snakker jeg om med enkelte venner, alt ettersom om det passer seg slik mht tema og situasjon. Bekymringer og hverdagslige ting rundt barna, kan det passe å lufte hos andre mødre. Mer eksistensielle ting:min mor. Enkle betraktninger, eller de aller vanskeligste temaene: min mann. Alt sammen: meg selv.

Det finnes coucher (er det slik det skrives?), som er åpne for samtaler rundt alle slags tema, og noen filosofer driver 'filosofiske samtaler'. Så har psykologer, selvfølgelig. Karriæreveiledere. Familieterapauter. Ingen kan være alt, men trenger du alt? Kanskje du skulle ta et fag du interesserer deg for på fritiden, et språkkurs, et kunstkurs, bare sånn for å få litt input? Virker som du ønsker både in-og output, da må du oppsøke mennesker som kan fylle de behovene. Men én person kan ikke være alt. Nettforum som dette kan kanskje brukes til noe av det, det er lavterskel i hvertfall.

Anonymous poster hash: 8b179...b0a