Hjelp til å sortere følelser

[ISW]

Er vel ikke typisk psykiatri dette her, men tar sjansen på å skrive det likevel, fordi jeg trenger noen råd.

For en som de siste par årene ikke har vært spesielt opptatt av å ta hensyn til følelser, men til fakta, så er dette nesten vanskelig å skrive.

 

Jeg har fått tilbud for en stund siden om å flytte tilbake med min samboer. Jeg er så ambivalent.

 

Jeg er veldig glad i henne til tross for at vi har våre ganske markante ulikheter. Vi har møttes en del ganger i løpet av de siste månedene og vi har det jo hyggelig sammen. Jeg vet at hun er glad i meg, selv om jeg har mistenkt at hun er mer glad i de praktiske tingene det innebærer å bo sammen med meg (økonomisk stabilitet, bo et fint sted, osv.) - hun har selv sagt at alternativet er å bo på en hybel.

 

Spørsmålet som ingen vel kan svare på, er om dette er tilstrekkelig til å leve et liv sammen. Jeg er jo også ganske glad i rutiner, stabilitet og sikkerhet (følger jo av tvangslidelse) - jeg misliker forandringer, jeg kan ikke fordra det såkalte "singellivet". På en annen side oppsto angstlidelsen min da vi flyttet sammen forrige gang, til dels fordi jeg følte at jeg mistet en del frihet. Så jeg er kanskje ganske ambivalent rundt dette også.

 

Om det er relevant eller ikke aner jeg ikke, men har iblant noen merkelige drømmer om natta. Senest i natt. Handler typisk om jenter jeg datet for 10-12 år siden (hvem det er kan variere) - og de føles veldig virkelige. Det er sånn at når jeg våkner opp føler jeg meg nesten litt trist over at det bare var drømmer. Når jeg har vært våken litt, så føles det ikke slik lengre og jeg glemmer som regel hele greia.

 

Er det sistnevnte noe jeg bør vektlegge?

 

 

 

 

 

 

[frosken]

Jeg tror du bør vektlegge det faktum at du ble vesentlig friskere da din samboer flyttet fra deg.

[ISW]

Jeg tror du bør vektlegge det faktum at du ble vesentlig friskere da din samboer flyttet fra deg.

 

Ja, du ser en årsakssammenheng her?

[stjernestøv]

Ja, du ser en årsakssammenheng her?

Da må du ikke flytte sammen med henne igjen. 

[DenNorskeElg]

Begge deler er jo ganske risikabelt da. Er sikkert ikke så kult å leve alene for resten av livet heller for de fleste.

 

Men klarer du ikke leve med andre mennesker så klarer du det ikke, så spørsmålet blir egentlig om du har nok datagrunnlag for å slå fast det og gå fremtiden i møte alene

 

Jeg vet ikke du må nesten gå i deg selv

[ISW]

Men klarer du ikke leve med andre mennesker så klarer du det ikke, så spørsmålet blir egentlig om du har nok datagrunnlag for å slå fast det og gå fremtiden i møte alene

 

Nå tror jeg vel at jeg skal klare å leve med andre mennesker generelt da

 

Jeg hater singellivet fordi jeg ikke er helt der at jeg elsker å vase rundt i byen på jakt etter tilfeldig sex. Det er jo en del som trives i en slik situasjon.

[frosken]

Ja, du ser en årsakssammenheng her?

 

Måten du skrev om dette på i ukene etter bruddet, virket svært overbevisende. Du beskrev hvordan tvangsproblematikken ble vesentlig redusert kort tid etter bruddet.

 

Jeg tror det kanskje også for din del vil være bekvemmelighetshensyn om du nå flytter sammen med henne igjen. Enklere enn å være singel, enklere enn å skulle etablere nytt forhold. På lang sikt, tror jeg du vil angre.

 

Som du sikkert skjønner, så mener jeg ikke at dette er noe jeg kan _vite_ noe om, men siden du ønsker hjelp til tankesortering, så er dette mine umiddelbare tanker.

[ISW]

Måten du skrev om dette på i ukene etter bruddet, virket svært overbevisende. Du beskrev hvordan tvangsproblematikken ble vesentlig redusert kort tid etter bruddet.

 

Jeg tror det kanskje også for din del vil være bekvemmelighetshensyn om du nå flytter sammen med henne igjen. Enklere enn å være singel, enklere enn å skulle etablere nytt forhold. På lang sikt, tror jeg du vil angre.

 

Som du sikkert skjønner, så mener jeg ikke at dette er noe jeg kan _vite_ noe om, men siden du ønsker hjelp til tankesortering, så er dette mine umiddelbare tanker.

 

Takk for svar.

 

Ja, jeg husker at jeg gikk fra å glede meg til å dra på jobb, til å glede meg til å dra hjem fra jobb (hvilket jo er slik det skal være).

Du har nok mye rett i det du skriver. At jeg har en slags frykt for singellivet, frykt for å aldri finne noen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vent på DR - da er du ikke i tvil :-)

[DoleMari]

Er vel ikke typisk psykiatri dette her, men tar sjansen på å skrive det likevel, fordi jeg trenger noen råd.

For en som de siste par årene ikke har vært spesielt opptatt av å ta hensyn til følelser, men til fakta, så er dette nesten vanskelig å skrive.

 

Jeg har fått tilbud for en stund siden om å flytte tilbake med min samboer. Jeg er så ambivalent.

 

Jeg er veldig glad i henne til tross for at vi har våre ganske markante ulikheter. Vi har møttes en del ganger i løpet av de siste månedene og vi har det jo hyggelig sammen. Jeg vet at hun er glad i meg, selv om jeg har mistenkt at hun er mer glad i de praktiske tingene det innebærer å bo sammen med meg (økonomisk stabilitet, bo et fint sted, osv.) - hun har selv sagt at alternativet er å bo på en hybel.

 

Spørsmålet som ingen vel kan svare på, er om dette er tilstrekkelig til å leve et liv sammen. Jeg er jo også ganske glad i rutiner, stabilitet og sikkerhet (følger jo av tvangslidelse) - jeg misliker forandringer, jeg kan ikke fordra det såkalte "singellivet". På en annen side oppsto angstlidelsen min da vi flyttet sammen forrige gang, til dels fordi jeg følte at jeg mistet en del frihet. Så jeg er kanskje ganske ambivalent rundt dette også.

 

Om det er relevant eller ikke aner jeg ikke, men har iblant noen merkelige drømmer om natta. Senest i natt. Handler typisk om jenter jeg datet for 10-12 år siden (hvem det er kan variere) - og de føles veldig virkelige. Det er sånn at når jeg våkner opp føler jeg meg nesten litt trist over at det bare var drømmer. Når jeg har vært våken litt, så føles det ikke slik lengre og jeg glemmer som regel hele greia.

 

Er det sistnevnte noe jeg bør vektlegge?

Jeg trodde ikke det var andre enn meg sånn hadde sånne drømmer. Jeg drømmer også ofte om en jeg var sammen med for maange år siden. Den første jeg var ordentlig sammen med, faktisk. Jeg var knyttet itl hans familie, så kanskje derfor. Har drømt om han og familien hans flere ganger i det siste. Enda jeg er samboer med en annen nå!

[ISW]

Jeg trodde ikke det var andre enn meg sånn hadde sånne drømmer. Jeg drømmer også ofte om en jeg var sammen med for maange år siden. Den første jeg var ordentlig sammen med, faktisk. Jeg var knyttet itl hans familie, så kanskje derfor. Har drømt om han og familien hans flere ganger i det siste. Enda jeg er samboer med en annen nå!

Nytt sangtips - The One that got away :-)

[ISW]

Vent på DR - da er du ikke i tvil :-)

Ja, men eksisterer vedkommende egentlig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, men eksisterer vedkommende egentlig?

Sikkert. Du har bare ikke funnet henne til nå :-)

[frosken]

Ja, men eksisterer vedkommende egentlig?

 

Ofte gjør vedkommende det - men det finnes som regel mer enn ett menneske som kan være DR.  At du ikke har mye større savn i forhold til din eks, gjør det nærliggende å tenke at hun er langt unna DR for deg.

[Nicklusheletida]

Du skal i hvert fall ikke legge vekt på drømmer. De kan du ikke stole på :-)

 

Jeg synes det er vanskelig å råde andre i kjærlighetsspørsmål, men jeg tror du skal ta deg tid før du tar noen avgjørelse nå.

 

Jeg kan bare snakke om egne erfaringer. Da jeg var gift var kjærligheten komplisert. En del av fornuften sa at jeg måtte vekk. Følelsene sa noe annet. Man har jo følelser for et menneske man har tilbragt mange år sammen med, men forholdet ble vanskeligere og vanskeligere og jeg ble mer og mer ulykkelig. Jeg grublet i mange år. Vi var sammen i 23 år. 3 barn gjør det også mer komplisert.  Jeg flyttet ut og jeg flyttet tilbake. Det var det aller dummeste jeg gjorde. Etter et halvt år flyttet jeg ut igjen.

 

Nå grubler jeg ikke lenger

 

Nå vet jeg at kjærligheten ikke behøver å være komplisert. Den kan være svært så enkel, faktisk helt uten grublerier.

 

Eldstedatteren sa : Mamma, du kommer til å få det så mye bedre uten pappa. Hun fikk rett i det etter at sorgen var over.

 

Jeg tror ikke din  x er det rette for deg. Du skal ikke grue deg til å komme hjem.

[Nicklusheletida]

En annen ting jeg kom til å tenke på. Jeg har vel et mistanke at du av natur er slik laget at du vil komme til å gruble uansett hvem du er sammen med, så jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til.

[AnonymBruker]

Vent på DR - da er du ikke i tvil :-)

Jeg har tenkt litt på det du skriver her. Jeg skal ikke uttale meg om hvem som er DR for trådstarter, men jeg tenkte tilbake på når jeg var ung. Var veldig usikker på om jeg hadde funnet DR. Husker jeg tenkte at hvis det og det skjer er det han, hvis ikke er det ikke DR. Nå har vi vært gift i veldig mange år, og jeg er ikke lenger i tvil om at det er rette mannen for meg,

Så jeg er usikker på om det alltid er så enkelt som du skriver her.

Anonymous poster hash: 6744b...a81

[Trine]

Hva er DR?

 

Jeg var sammen med en en gang, da jeg begynte å grue meg til helgene gjorde jeg det slutt. Men jeg har generelt problemer med å bo sammen med noen andre, jeg trenger mine systemer og jeg trenger masse tid for meg selv. Jeg tror det er mer normalt å trenge noen å være sammen med. Jeg vet ikke hva du trenger, men det høres jo ut som at du ønsker å dele livet med noen. Du trenger ikke gå fra pub til pub på jakt etter den rette, hun er vel mest sannsynlig ikke på pub. Jeg ville heller funnet nettforum for ting som interesserer meg. Der er det større sjans å møte noen med like interesser og det er jo et godt utgangspunkt. Nå er jo ikke alle like folkesky som meg, du kan jo også oppsøke grupper med like interesser som deg. Om du flytter sammen med din eks igjen tror jeg du ihvertfall skal belage deg på at det blir mye jobb for å få forholde til å fungere, og jeg vil tro det kommer til å bli ganske turbulent. Da er det kanskje bedre å lete etter noen andre. Men det er bare du som kan vite. Det kan jo hende det er noe som gjør at dere knyttes til hverandre, noe spesielt som du ikke vil finne hos noen andre og som det kanskje er verdt å kjempe for. Men å ikke flytte sammen med eksen din betyr ikke det samme som at du må være singel resten av livet.

[Gjest Ladytron]

Jeg vet at hun er glad i meg, selv om jeg har mistenkt at hun er mer glad i de praktiske tingene det innebærer å bo sammen med meg (økonomisk stabilitet, bo et fint sted, osv.) - hun har selv sagt at alternativet er å bo på en hybel.

Hvis du virkelig tror at hun vil bli sammen igjen med deg av praktiske årsaker, så er jeg skeptisk til at dette er noe å satse på (uavhengig av hva som er hennes reelle intensjoner).

 

Spørsmålet som ingen vel kan svare på, er om dette er tilstrekkelig til å leve et liv sammen. Jeg er jo også ganske glad i rutiner, stabilitet og sikkerhet (følger jo av tvangslidelse) - jeg misliker forandringer, jeg kan ikke fordra det såkalte "singellivet". På en annen side oppsto angstlidelsen min da vi flyttet sammen forrige gang, til dels fordi jeg følte at jeg mistet en del frihet. Så jeg er kanskje ganske ambivalent rundt dette også.

Kan du snakke med henne om hvordan forholdet påvirket angstlidelsen? Er det noe hun kan gjøre for at du skal ha det bedre i forholdet? Er det noe du kan gjøre for at hun skal ha det bedre i forholdet? Hvis forholdet skal bli bedre enn det var (før hun gjorde det slutt husker jeg at du også skrev innlegg der du fortalte at du vurderte å gjøre det slutt), så tror jeg at dere må prøve å snakke om problemene og se på hva som kan gjøres annerledes.

 

Hvis det i det hele tatt er verdt å prøve på nytt da...

[AnonymBruker]

Begge deler er jo ganske risikabelt da. Er sikkert ikke så kult å leve alene for resten av livet heller for de fleste.

 

Det er vi mange som må.

Anonymous poster hash: 967df...900