Fordommer mot folk som sliter psykisk

[stjernestøv]

Husker når barna vokste opp, jeg ble så dømt til de grader av både lærere, BV , helsestasjon og BUP. De så på meg som virkelig skummel, lurer på hva de trodde jeg gjorde innenfor husets fire vegger. De trodde alle mine barns problemer skyltes meg, til og med at min ene sønn hadde mange diagnoser var min feil. Det må være denne plassen som er så dømmende, det var jo rene heksejakten. For når vi bodde vekke i tre år forandret alt seg, da ble jeg behandlet som et menneske og på en helt annen måte. 

 

Flere som sliter psykisk som har opplevd fordommer?

 

Syns det er utrolig at jeg fant meg i alt de foretok seg, det kan jo ikke ha vært lov en gang. Blande seg inn i når vi spiste middag på dagen, og hvilke klær barna hadde gjorde de også. Noe så frekt! Av og til ser jeg de folkene, jeg lurer på hva de tenker om meg i dag...det samme? BV fikk iallefall sett at jeg ikke var skummel her hjemme, jeg fikk bare skryt av dem til slutt. Noen ganger føler jeg meg bitter eller noe ant når jeg tenker tilbake, men fortid er jo fortid. Mye jeg skulle hatt svar på. 

Endret 26. mars 2015 av stjernestøv

[stjernestøv]

Lurer på hva folk som ikke sliter psykisk tenker om de som gjør det? Ser de på det som noe skummelt?

[Trine]

Det stedet jeg har opplevd mest fordommer fordi jeg sliter psykisk tror jeg er her på DOL. Men det er jo ikke så mange som vet det da. Saksbehandleren på NAV syns jeg var hyggelig og forståelsesfull, samme med legen jeg har nå. Ellers føler jeg at folk ikke bryr seg så mye.

[Madelenemie]

Husker når barna vokste opp, jeg ble så dømt til de grader av både lærere, BV , helsestasjon og BUP. De så på meg som virkelig skummel, lurer på hva de trodde jeg gjorde innenfor husets fire vegger. De trodde alle mine barns problemer skyltes meg, til og med at min ene sønn hadde mange diagnoser var min feil. Det må være denne plassen som er så dømmende, det var jo rene heksejakten. For når vi bodde vekke i tre år forandret alt seg, da ble jeg behandlet som et menneske og på en helt annen måte. 

 

Flere som sliter psykisk som har opplevd fordommer?

 

Syns det er utrolig at jeg fant meg i alt de foretok seg, det kan jo ikke ha vært lov en gang. Blande seg inn i når vi spiste middag på dagen, og hvilke klær barna hadde gjorde de også. Noe så frekt! Av og til ser jeg de folkene, jeg lurer på hva de tenker om meg i dag...det samme? BV fikk iallefall sett at jeg ikke var skummel her hjemme, jeg fikk bare skryt av dem til slutt. Noen ganger føler jeg meg bitter eller noe ant når jeg tenker tilbake, men fortid er jo fortid. Mye jeg skulle hatt svar på. 

Hei!

 

Jeg har jo autisme, sliter gjør jeg tidvis, men vet ikke om mer enn vanlig?

 

Men jeg har opplevd det motsatte av deg, bare ros, fra autismesenter og barnehabilitering og min psykiater.

 

Vi har et rolig, ryddig og ordentlig hjem, tydeligvis er alt så ordentlig at de stadig sier at "hadde bare flere hjem vært slik".

 

Så tydeligvis besøker de mye rart.

 

To damer på barnahabiliteringen fortalte meg om at de kunne komme til hjem, der det feks stod på musikk, selv om ingen hørte på den, eller at TV stod på, selv om ingen så på den, dette stresset barna og foreldrene brydde seg ikke.

 

Jeg husker alt de forklarte og tenkte jeg hadde jo ikke klart med unødvendig støy og uro!

Men når til og med disse NT menneskene sa at å komme til oss var som å senke skuldrene helt og bli så rolig, så tenkte jeg:

 

Lurer på hvordan mennesker har det hjemme hos seg?

 

Men synd du ble sånn vurdert, du virker som en god mor.

[Madelenemie]

Det stedet jeg har opplevd mest fordommer fordi jeg sliter psykisk tror jeg er her på DOL. Men det er jo ikke så mange som vet det da. Saksbehandleren på NAV syns jeg var hyggelig og forståelsesfull, samme med legen jeg har nå. Ellers føler jeg at folk ikke bryr seg så mye.

Hei!

 

Har du også opplevd fordommer på dol?

 

Jeg tror vi med autisme, ikke er så flinke til å pynte på, velge våre ord taktisk og strategisk, det gjør oss sårbare for å bli misforstått.

 

Derfor er det viktig at du lar ting gå inn det ene øret og ut det andre, like fort, hvis det er uhygge ord, ikke noen grunn til å tenke på tull.

 

Det viktige er jo hvordan mennesker i RL opplever deg:-)

 

Jeg ble mye misforstått før også i RL, så fikk jeg autisme-diagnose, og da fikk alle en helt annen forståelse for meg, så det er både snilt og hyggelig, greit og kult

[stjernestøv]

Det stedet jeg har opplevd mest fordommer fordi jeg sliter psykisk tror jeg er her på DOL. Men det er jo ikke så mange som vet det da. Saksbehandleren på NAV syns jeg var hyggelig og forståelsesfull, samme med legen jeg har nå. Ellers føler jeg at folk ikke bryr seg så mye.

Virkelig? Syns folk er greie her på DOL jeg. På nav behandlet de meg bra og i psykiatrien også, det var folkene rundt ungene som var vettskremte 

[stjernestøv]

Hei!

 

Jeg har jo autisme, sliter gjør jeg tidvis, men vet ikke om mer enn vanlig?

 

Men jeg har opplevd det motsatte av deg, bare ros, fra autismesenter og barnehabilitering og min psykiater.

 

Vi har et rolig, ryddig og ordentlig hjem, tydeligvis er alt så ordentlig at de stadig sier at "hadde bare flere hjem vært slik".

 

Så tydeligvis besøker de mye rart.

 

To damer på barnahabiliteringen fortalte meg om at de kunne komme til hjem, der det feks stod på musikk, selv om ingen hørte på den, eller at TV stod på, selv om ingen så på den, dette stresset barna og foreldrene brydde seg ikke.

 

Jeg husker alt de forklarte og tenkte jeg hadde jo ikke klart med unødvendig støy og uro!

Men når til og med disse NT menneskene sa at å komme til oss var som å senke skuldrene helt og bli så rolig, så tenkte jeg:

 

Lurer på hvordan mennesker har det hjemme hos seg?

 

Men synd du ble sånn vurdert, du virker som en god mor.

Ja de lurte nok på hvordan det var hjemme hos oss, kanskje de trodde jeg var helt gal og slang rundt på ting. Men jeg kan ikke ha påført min sønn alle diagnosene han fikk, det trodde de helt til slutten av ungdomsskolen. 

[AnonymBruker]

Husker når barna vokste opp, jeg ble så dømt til de grader av både lærere, BV , helsestasjon og BUP. De så på meg som virkelig skummel, lurer på hva de trodde jeg gjorde innenfor husets fire vegger. De trodde alle mine barns problemer skyltes meg, til og med at min ene sønn hadde mange diagnoser var min feil. Det må være denne plassen som er så dømmende, det var jo rene heksejakten. For når vi bodde vekke i tre år forandret alt seg, da ble jeg behandlet som et menneske og på en helt annen måte.

Flere som sliter psykisk som har opplevd fordommer?

Syns det er utrolig at jeg fant meg i alt de foretok seg, det kan jo ikke ha vært lov en gang. Blande seg inn i når vi spiste middag på dagen, og hvilke klær barna hadde gjorde de også. Noe så frekt! Av og til ser jeg de folkene, jeg lurer på hva de tenker om meg i dag...det samme? BV fikk iallefall sett at jeg ikke var skummel her hjemme, jeg fikk bare skryt av dem til slutt. Noen ganger føler jeg meg bitter eller noe ant når jeg tenker tilbake, men fortid er jo fortid. Mye jeg skulle hatt svar på.

Jeg sliter psykisk og har gjort det stort sett hele livet. Jeg tør ikke få barn fordi jeg er redd behandlingsapparatet kan melde det til bv. Jeg er ikke utilregnelig eller psykotisk men sliter en del. Hvis jeg skulle bli bedre, er ønsket mitt å få barn. Men er redd psykiatrien har stemplet meg for alltid. Kanskje flytte til en annen del av landet og legge alt bak meg om et par år. Synes det er vondt og skremmende det du opplevde. Av og til kan man lure på om det er ren heksejakt. Det går virkelig utover selvfølelsen

Anonymous poster hash: 87851...698

[Trine]

Hei!

 

Har du også opplevd fordommer på dol?

 

Jeg tror vi med autisme, ikke er så flinke til å pynte på, velge våre ord taktisk og strategisk, det gjør oss sårbare for å bli misforstått.

 

Derfor er det viktig at du lar ting gå inn det ene øret og ut det andre, like fort, hvis det er uhygge ord, ikke noen grunn til å tenke på tull.

 

Det viktige er jo hvordan mennesker i RL opplever deg:-)

 

Jeg ble mye misforstått før også i RL, så fikk jeg autisme-diagnose, og da fikk alle en helt annen forståelse for meg, så det er både snilt og hyggelig, greit og kult

 

Nei, vi er vel ikke det, jeg blir ihvertfall stadig misforstått og har fått endel sårende kommentarer om at jeg bare er lat og ikke prøver hardt nok o.s.v. Skal prøve å huske det å ikke henge meg opp i ting som blir sagt.

[stjernestøv]

Jeg sliter psykisk og har gjort det stort sett hele livet. Jeg tør ikke få barn fordi jeg er redd behandlingsapparatet kan melde det til bv. Jeg er ikke utilregnelig eller psykotisk men sliter en del. Hvis jeg skulle bli bedre, er ønsket mitt å få barn. Men er redd psykiatrien har stemplet meg for alltid. Kanskje flytte til en annen del av landet og legge alt bak meg om et par år. Synes det er vondt og skremmende det du opplevde. Av og til kan man lure på om det er ren heksejakt. Det går virkelig utover selvfølelsen

Anonymous poster hash: 87851...698

Forstår deg godt, det er skummelt å få barn når man sliter psykisk  Jeg hadde et Helvete med hele systemet og det som gjorde meg mest syk var dem, det var rene heksejakten. Iallefall på denne plassen jeg er vokst opp, da vi bodde tre år en annen plass der de ikke kjente meg fra før var det noe helt annet. Der ble jeg møtt med respekt og jeg ble mye bedre psykisk, her hadde jeg alltid trusler hengene over meg. Så mitt råd er flytt Få en ny start. Jeg har aldri likt denne plassen og ryktene som går her, men tror ikke de bryr seg om meg mer. Ungene er store nå så da kan jeg vel være så gal jeg bare vil, tragisk er det. Jeg som alltid stod på for ungene mine, det så de ikke før det var for sent. De hadde ødelagt for mye, og jeg håper de skammer seg hver gang de ser meg. 

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, det er skummelt å få barn når man sliter psykisk Jeg hadde et Helvete med hele systemet og det som gjorde meg mest syk var dem, det var rene heksejakten. Iallefall på denne plassen jeg er vokst opp, da vi bodde tre år en annen plass der de ikke kjente meg fra før var det noe helt annet. Der ble jeg møtt med respekt og jeg ble mye bedre psykisk, her hadde jeg alltid trusler hengene over meg. Så mitt råd er flytt Få en ny start. Jeg har aldri likt denne plassen og ryktene som går her, men tror ikke de bryr seg om meg mer. Ungene er store nå så da kan jeg vel være så gal jeg bare vil, tragisk er det. Jeg som alltid stod på for ungene mine, det så de ikke før det var for sent. De hadde ødelagt for mye, og jeg håper de skammer seg hver gang de ser meg.

Man hører om nissen på lasset, osv, men i noen tilfeller tror jeg det er sunt å flytte. Det er synd når det blir hysteri og behandlingsapparatet ikke ser hele mennesket. Jeg bor i en liten by og jeg føler "alle vet". Derfor ønsker jeg meg bort høres ut som en vanskelig tid for deg. Synd det ødela så mye

Anonymous poster hash: 87851...698

[slabbedask]

Husker når barna vokste opp, jeg ble så dømt til de grader av både lærere, BV , helsestasjon og BUP. De så på meg som virkelig skummel, lurer på hva de trodde jeg gjorde innenfor husets fire vegger. De trodde alle mine barns problemer skyltes meg, til og med at min ene sønn hadde mange diagnoser var min feil. Det må være denne plassen som er så dømmende, det var jo rene heksejakten. For når vi bodde vekke i tre år forandret alt seg, da ble jeg behandlet som et menneske og på en helt annen måte. 

 

Flere som sliter psykisk som har opplevd fordommer?

 

Nei, det kan jeg ikke huske å ha opplevd.

[stjernestøv]

Man hører om nissen på lasset, osv, men i noen tilfeller tror jeg det er sunt å flytte. Det er synd når det blir hysteri og behandlingsapparatet ikke ser hele mennesket. Jeg bor i en liten by og jeg føler "alle vet". Derfor ønsker jeg meg bort høres ut som en vanskelig tid for deg. Synd det ødela så mye

Anonymous poster hash: 87851...698

Ønsker meg bort jeg og

 

Ja de ødela altfor mye

[stjernestøv]

Nei, det kan jeg ikke huske å ha opplevd.

Heldig du da  

 

Enkelte plasser er håpløse. 

[gardia]

Nå fikk jeg mine barn lenge før jeg ble syk så det var ingen "angre frist" verken for meg eller dem ,men det har gått bra heldigvis.

Men har opplevd fordommer flere steder ,har ikke blitt trodd på sykdom /skade i somatikken.

Har møtt uerfarne helsepersonell som med et redd utykk i ansiktet ikke har våget seg inn på rommet mitt,det i psykiatrien.,og det enda jeg aldri har vært utadgerende.Kunn pga.diagnosen.

Har opplevd at ny tannlege har forklart meg hva han skulle gjøre (tette et hull) som om han snakket til et lite barn.Kunn pga.diagnosen.

Det er mange fordommer og det kunne vært lurt at alle som har med mennesker med psykiske problem fikk litt opplæring på dette området.Og at det kan være lurt å snakke med passienten før en begynner å anta noe som helst.

Men når jeg møter uvitenhet pga.min sykdom så tenker jeg på noe som står i bibelen, "tilgi dem far for de vet ikke hva de gjør...."

ikkke fordi jeg er religiøs men for det er bare å tilgi/overse det som gjøres av folk som ikke vet bedre.

Eller det går ann å le av det vis situasjonen ikke er for alvorlig. ☺

[AnonymBruker]

en som kjørte meg og eksen min for over ti år siden, sa om henne vi skulle besøket att hun var en dust som antagelig hadde psykiske problemer, og vitset om hvor teit og psykisk syk hun var. Jeg sa ingenting, han visste tydeligvis ikke att jeg var psykisk syk.......

 

 

Ellers så har jeg ett horn i siden på hvordan NRK omtaler psykisk syke, det med att de samlet opp 100 drap som var begått av "alvorlig psykisk syke" de siste ti årene. Det synes jeg var lumpent, og veldig generaliserende. I den gruppen var det også folk med dyssosial og andre psykopati lidelser og som de fleste burde vite psykopater går i fengsel, og blir ikke dømt til psykisk helsevern, så det var en meningsløs generalisering, de brukte kun for å blåse opp tallene.

Anonymous poster hash: 3e7da...04a

[Madelenemie]

Nei, vi er vel ikke det, jeg blir ihvertfall stadig misforstått og har fått endel sårende kommentarer om at jeg bare er lat og ikke prøver hardt nok o.s.v. Skal prøve å huske det å ikke henge meg opp i ting som blir sagt.

mm.

 

sånn er det, så prøv å ikke henge deg opp:-)

 

Feks har jeg skrevet om ulike ting, et eksempel, jeg er litt glad i bil og fart.

 

På dol, følte jeg meg en stund pga av mne fartsoverskridelser som Norges verste veibølle....

 

Jeg måtte da starte tenke meg om:

 

I RL er jeg sett på som:

 

Forsiktig, kjører bra, fikk sertifikatet etter få kjøretimer, har sertifikat på flere større kjøretøy, kan førstehjelp, har kjørt skadefritt, er mer enn gjennomsnittet flink til å kjøre og parkere med tilhenger m.m..

 

Jeg er en flink sjåfør, rett og slett og kort fortalt.

 

Og det er temmelig mange andre som bryter fartsgrensene slik jeg gjør...

 

så det er noe med hva man sier/skriver og hvordan man lever,

 

de kaller det dobbeltmoral, jeg vil vel heller kalle det løgn og bedrag, en spade er en spade

[slabbedask]

Heldig du da

 

Kan ha noe med at jeg har så liten omgangskrets. (noe sånt). 

[Madelenemie]

Heldig du da

 

Enkelte plasser er håpløse. 

Hei!

 

Jeg har en følelse av at steder er verre enn storbyer?

 

Tror du det?

[Madelenemie]

Kan ha noe med at jeg har så liten omgangskrets. (noe sånt). 

Hei!

 

Du som har sååå mange venner