Livet er komplisert for oss som blir lett såret

[future life]

Jeg føler meg mislykket. Ingenting verdt. Jeg har ingenting på denne kloden å gjør. Den destruktive siden av meg våkner. Jeg vil gjemme meg bort og straffe meg selv. Eller hva er det jeg egentlig vil? Jeg vil flytte disse følelsene til en konkret smerte.

I morgen er jeg kanskje meg selv igjen.Anonymous poster hash: ffeb6...e66

Prøve og tenke at det er den som evt var sint som har problemet? Kanskje han har en dårlig dag og det har ingenting med deg å gjøre? Endre tankene dine til noe mere positivt, se framover, utover. Følelsene forandrer seg også hvis du endre måten du tenker på. Følelser er heller ikke farlig og de går som regel over. Godta at de er der, ikke kjemp imot. Skriv ned ting du kan tenke når du har en bra dag. Ta fram det du skrev når nedturen kommer.

[frosken]

Jeg blir frustrert når du svarer slik. Du vet veldig godt at jeg ikke ønsker å ha det slik. Men når belastningen blir større enn gevinsten så ser jeg ikke hensikten.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

Men blander du ikke her litt sammen kortsiktige og langsiktige perspektiver? Jeg synes det er rart at din psykiater ikke har foreslått noe mer intensiv behandling en periode ut i fra hvor mye du har strevd det siste året(?). Hvis han selv ikke har kapasitet til å gi deg timer hyppigere, så synes jeg han kunne ha sagt dette direkte. Men når han ikke har gitt deg respons på dine forsikte innspill for å få mer hjelp, så synes jeg du skal tematisere dette direkte. Det vil nok være veldig ubehagelig for deg å ta opp temaet konkret og direkte, men på lang sikt så vil en avklaring og evt. videre valg som følge av den, kunne få stor betydning.

[AnonymBruker]

Prøve og tenke at det er den som evt var sint som har problemet? Kanskje han har en dårlig dag og det har ingenting med deg å gjøre? Endre tankene dine til noe mere positivt, se framover, utover. Følelsene forandrer seg også hvis du endre måten du tenker på. Følelser er heller ikke farlig og de går som regel over. Godta at de er der, ikke kjemp imot. Skriv ned ting du kan tenke når du har en bra dag. Ta fram det du skrev når nedturen kommer.

I dette tilfellet var det ikke den andre som har problemer. Problemet ligger kun hos meg og min måte å reagere på. Dette var noen dager siden så jeg tenker mindre på det. Men merker at jeg ennå ønsker å holde meg mest mulig for meg selv, og ikke si mer enn nødvendig. Det er vel min måte å beskytte meg fra å bli såret igjen.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[AnonymBruker]

Jeg vet du blir frustrert og jeg synes det er fint at du forteller meg det, jeg er streng med deg men husk at jeg er på ditt lag. 

 

Du skriver: "Men når belastningen blir større enn gevinsten så ser jeg ikke hensikten." Ja om du tenker kortsiktig så er det sikkert ubehagelig å spørre direkte, men du overlever da det? Hva er det verste som kan skje? Jeg klarer ikke se logikken i å fortsette å ha det så vondt som du har det i enkelte perioder når det faktisk er mulig å få det noe bedre. Istedet velger du å bli sittende og skrive om at du har det vondt,  hvordan i all verden tenker du at det skal hjelpe deg videre? Om 5 år er jeg sikker på at du er på samme sted med mindre du kvinner deg opp og tar en dialog med behandleren din. Dersom vedkommende begrunner sitt svar og står steilt på nei, så finnes det andre løsninger.

Jeg vet det ikke hjelper meg videre å klage. Men det hjelper meg ofte der og da. Det blir vel som når en migrenepasient tar smertestillende når det ikke er noe annet som hjelper. Men jeg skulle hatt et annet sted å få det ut på.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[AnonymBruker]

Men blander du ikke her litt sammen kortsiktige og langsiktige perspektiver? Jeg synes det er rart at din psykiater ikke har foreslått noe mer intensiv behandling en periode ut i fra hvor mye du har strevd det siste året(?). Hvis han selv ikke har kapasitet til å gi deg timer hyppigere, så synes jeg han kunne ha sagt dette direkte. Men når han ikke har gitt deg respons på dine forsikte innspill for å få mer hjelp, så synes jeg du skal tematisere dette direkte. Det vil nok være veldig ubehagelig for deg å ta opp temaet konkret og direkte, men på lang sikt så vil en avklaring og evt. videre valg som følge av den, kunne få stor betydning.

Jeg blander ikke kortsiktig og langsiktig. Jeg ser på erfaringene til nå. Det koster å spør. Det koster å være åpen. Når jeg ser det ikke fører til noe mer så har det heller ikke noe langvarig betydning. Eneste er at jeg føler det ennå mer ubehagelig over det jeg har sagt.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[XbellaX]

Jeg vet det ikke hjelper meg videre å klage. Men det hjelper meg ofte der og da. Det blir vel som når en migrenepasient tar smertestillende når det ikke er noe annet som hjelper. Men jeg skulle hatt et annet sted å få det ut på.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Nei, det er ikke sammenlignbart i det hele tatt fordi det finnes gode muligheter for at du skal kunne få det noe bedre enn du har det i dine verste stunder.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke sammenlignbart i det hele tatt fordi det finnes gode muligheter for at du skal kunne få det noe bedre enn du har det i dine verste stunder.

Mange ganger tenker jeg at jeg er frisk. Må bare ta meg sammen. Men jeg klarer ikke å ta meg sammen når det røyner på, enten det er ytre ting som setter i gang prosessen eller om det kommer av ingenting. Når det er ytre ting så er det jo bare at jeg ikke takler livet. Det er ingen sykdom. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er som jeg er, og aner ikke hvordan jeg kan bli bedre.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[XbellaX]

Mange ganger tenker jeg at jeg er frisk. Må bare ta meg sammen. Men jeg klarer ikke å ta meg sammen når det røyner på, enten det er ytre ting som setter i gang prosessen eller om det kommer av ingenting. Når det er ytre ting så er det jo bare at jeg ikke takler livet. Det er ingen sykdom. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er som jeg er, og aner ikke hvordan jeg kan bli bedre.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Det er jo denne evige runddansen du har år etter år. Du har en kronisk sykdom som i perioder kan gjøre livet relativt surt, at du mater deg selv med negative tanker og velger å kommunisere lite med andre hjelper jo heller ikke spesielt mye. 

Det finnes dessverre ingen mirakelkur men at du kan få hjelp til å jobbe med hodet ditt, slik at du blir noe mer motstandsdyktig når uroen herjer -det er det håp for, men det vil du ikke fordi du anser det som for stort ubehag å spørre din behandler direkte? 

[AnonymBruker]

Det er jo denne evige runddansen du har år etter år. Du har en kronisk sykdom som i perioder kan gjøre livet relativt surt, at du mater deg selv med negative tanker og velger å kommunisere lite med andre hjelper jo heller ikke spesielt mye. 

Det finnes dessverre ingen mirakelkur men at du kan få hjelp til å jobbe med hodet ditt, slik at du blir noe mer motstandsdyktig når uroen herjer -det er det håp for, men det vil du ikke fordi du anser det som for stort ubehag å spørre din behandler direkte?

Det siste der var ikke rettferdig sagt. Jeg har tatt på meg mye ubehag med alt jeg har sagt i senere tid, og det har bare gjort vondt verre. Når jeg spør om jeg skulle hatt time før, er ikke det å være direkte?

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[AnonymBruker]

Livet er komplisert for alle som ikke passer inn og står utenfor.

Anonymous poster hash: ff30a...23f

[XbellaX]

Det siste der var ikke rettferdig sagt. Jeg har tatt på meg mye ubehag med alt jeg har sagt i senere tid, og det har bare gjort vondt verre. Når jeg spør om jeg skulle hatt time før, er ikke det å være direkte?

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

Jo, det er flott om du var så direkte, det jeg synes er synd er at du ikke følger opp og spør hvorfor eller ber han begrunne det? Ubehag går over, for å komme noe sted med de plagene du har må du gjennom noe ubehag. Det fine er at det ubehaget er kortsiktig, det varer ikke evig. Dersom du har formulert dine plager konkret og tydelig synes jeg det er merkelig at behandleren ikke forfølger dem videre, men jeg kjenner deg også som noe unnvikende -det gjør at jeg kan tenke at dine vage forsøk på å få behandleren til å forstå lett kan drukne i en travel hverdag (selv om de ikke burde det). 

[Gjest]

Det var vondt å være en ensom liten skolejente som alltid følte seg i vegen. Men det er lenge siden og jeg føler meg ferdig med det. Men det jeg nok ikke er ferdig med er hvordan det har vært med på å påvirke selvfølelsen og reaksjonsmønsteret mitt i dag. Anonymous poster hash: ffeb6...e66

Det er bra du er ferdig med den delen (fortiden).

Det er synd vi ikke takler følgene av den like godt. Skulle ønske det var like "lett", om du skjønner.

[AnonymBruker]

Det er bra du er ferdig med den delen (fortiden).

Det er synd vi ikke takler følgene av den like godt. Skulle ønske det var like "lett", om du skjønner.

Selv om ikke dette var snakk om noen alvorlige traumer som jeg har forstått enkelte andre har opplevd i oppveksten, så tror jeg det har vært med på å gjøre meg slik jeg er i dag. Det vi opplever i livet er med på å forme oss. Og det setter seg ofte dypt og fastgrodd.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[AnonymBruker]

Jo, det er flott om du var så direkte, det jeg synes er synd er at du ikke følger opp og spør hvorfor eller ber han begrunne det? Ubehag går over, for å komme noe sted med de plagene du har må du gjennom noe ubehag. Det fine er at det ubehaget er kortsiktig, det varer ikke evig. Dersom du har formulert dine plager konkret og tydelig synes jeg det er merkelig at behandleren ikke forfølger dem videre, men jeg kjenner deg også som noe unnvikende -det gjør at jeg kan tenke at dine vage forsøk på å få behandleren til å forstå lett kan drukne i en travel hverdag (selv om de ikke burde det).

Min reaksjon var å ikke si mer, trekke meg litt tilbake og angre på at jeg spurte.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[Gjest]

Selv om ikke dette var snakk om noen alvorlige traumer som jeg har forstått enkelte andre har opplevd i oppveksten, så tror jeg det har vært med på å gjøre meg slik jeg er i dag. Det vi opplever i livet er med på å forme oss. Og det setter seg ofte dypt og fastgrodd. Anonymous poster hash: ffeb6...e66

For meg er det helt klart at slike ting kan gi svært dype sår.

Du blir etter min mening på en måte fanget på skolen også - du har jo ikke noe valg, du må bare møte opp på skolen og gå gjennom dette marerittet uke etter uke - år etter år (med mindre noe blir gjort).

Jeg forstår veldig godt at dette har fått følger for deg.

[AnonymBruker]

For meg er det helt klart at slike ting kan gi svært dype sår.

Du blir etter min mening på en måte fanget på skolen også - du har jo ikke noe valg, du må bare møte opp på skolen og gå gjennom dette marerittet uke etter uke - år etter år (med mindre noe blir gjort).

Jeg forstår veldig godt at dette har fått følger for deg.

Jeg tror bl.a. at det gjorde noe med selvfølelsen, selvtillitten, usikkerheten.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[AnonymBruker]

Her var det mange gode forslag. Jeg kan legg til et par:

 

1. Måten vi fortolker andre på. Dette er oftest automatisert, og måte å fortolke på repeteres. Neste gang kan en prøve å stoppe opp og sette et spørsmålstegn ved fortolkningen før en reagerer med å bli såret. Var den andres budskap virkelig slik? Finne det noen annen måte å forstå det på? Kan jeg lage 2-3 fortolkninger og deretter vurdere hvem av dem som mest sannsynlig er riktig?

 

I en rettsstat er en uskyldig inntil det er bevist at en er skyldig. Hvordan tenker du om andres utsagn/handlinger? Er andres utsagn krenkende/kritisk/negativt inntil det motsatte er bevist? Eller legger du godviljen til og fortolker andre som positive inntil det er åpenbart sikkert at deres handlinger/utsagn er negative?

 

2. Emotional reasoning. Er det sant fordi jeg føler at det er slik?  Har du vurdert dine egne følelser? Er de til å stole på? I alle situasjoner? Noen har følelser som ikke er til å stole på i mange situasjoner. De som lett blir såret har en overhyppighet til å føle at andre ikke liker dem selv om dette ikke har rot i virkeligheten. Hvis en vet at en har en tendens til slik "feilføling", bør en trene på å ta opp kampen med følelsene. "Ja, nå føler jeg dette igjen, men det er mest sannsynlig ikke korrekt. Nå må jeg prøve å korrigere følelsene mine med fornuften før jeg handler".

Hva når jeg vet at jeg ikke har grunn til å reagere slik, likevel setter det i gang en rekke med tanker og følelser, og jeg trekker meg bort, sier minst mulig for å beskytte meg fra å bli såret igjen.

I dette tilfellet skulle jeg bare tatt irritasjonen til etteretning og tenkt at da gjør jeg ikke det mer hvis det irriterer andre. Men tanker, følelser og reaksjoner har aldri hørt på fornuft hos meg. Er det vanlig, og hva kan en da gjøre? Disse reaksjonene ødelegger så mye for meg.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[future life]

I dette tilfellet var det ikke den andre som har problemer. Problemet ligger kun hos meg og min måte å reagere på. Dette var noen dager siden så jeg tenker mindre på det. Men merker at jeg ennå ønsker å holde meg mest mulig for meg selv, og ikke si mer enn nødvendig. Det er vel min måte å beskytte meg fra å bli såret igjen.Anonymous poster hash: ffeb6...e66

Da må du jo jobbe med deg selv og endre tankene dine? Husk det kommer alltid en negativ tanke før de negative følelsene kommer. Disse tankene skjer automatisk, de er innøvd over mange år, et mønster du har lært deg gjennom livet. Du må finne disse automatiske tankene og prøve å snu dem. Dette krever lang trening, men finner du de negative tankene og er bevisst på å endre dem hver gang de kommer, vil du til slutt kunne stoppe de negatve følelsene. Jeg skal ikke påstå at du aldri mere i livet vil oppleve vonde følelser, dette hører jo livet til. Men når det er det samme som gjentar seg gang etter gang, må du gå inn og jobbe aktivt med dette. Når du har identifisert de vonde tankene du har om deg selv, kan du skrive dem ned. Bak dette kan du forsøke og tenke alternativer. Finnes det mere positive tanker du kan ha om deg selv?

Det går ikke en dag uten at jeg må jobbe sånn med meg selv. Tror jeg er relasjonsskadet på en måte. Når man ikke blir fortalt hjemme hvordan man skal oppføre seg og hvordan de sosiale kodene virker, er det andre mennesker som får denne jobben. Fikk så mye kjeft i oppveksten fra andre at selvtillitten ble på bunn. Dette sliter jeg med den dag idag. Går jeg på butikken ( viser meg kun der på gode dager), setter jeg på meg et smil og hilser og prater med alle jeg evt kjenner. Når jeg kommer hjem kommer alltid denne selvransakelsen. Hvorfor sa jeg det? Var ikke hun veldig avvisende, liker meg ikke? Hun snakker sikkert med de andre venninnene mine slik at de heller ikke liker meg. Jeg kommer til å miste alle vennene mine, de hater meg.

Ved å lære kognitiv terapi og jobbe aktivt med dette, klarer jeg nå å se at det høyst sannsynlig ikke er slik at alle misliker meg. Min behandler har også fortalt meg at det ikke er noe galt med meg, jeg virker helt normal faktisk. Dette må jeg minne meg selv på hver morgen. Det er skader fra mobbing og avvisning som har gjort meg sånn, virkeligheten idag er ikke sånn. Idag er jeg voksen og burde jo takle følelsene mine bedre?

Har også stillt meg spørsmålet: hvis jeg er normal, tenker mange andre også slik som meg? Har de et "ekko" som durer i hodet hver gang de har pratet med noen? Ser de også hatet i øynene til andre? Hvordan er jeg selv mot andre? Hvis jeg viser at jeg liker folk, smiler og er grei, omsorgsfull, så kanskje andre vil like meg også? Men det er slitsomt alt dette. Lett å slite seg ut når man hele tiden går på vakt, i mitt neste liv blir jeg kanskje en vaktbikkje?

Skrev dette i all hast, du skal vite at jeg tror jeg skjønner hva du sliter med. Mitt råd er å finne litteratur om kognitiv terapi og skriv ned alt sammen. Håper noe av dette kan være til hjelp, hvis ikke er det bare å hoppe over :-).

[XbellaX]

Min reaksjon var å ikke si mer, trekke meg litt tilbake og angre på at jeg spurte.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

Så "bra", - bra på den måten at DETTE går det faktisk ann å gjøre noe med :-)

[AnonymBruker]

Så "bra", - bra på den måten at DETTE går det faktisk ann å gjøre noe med :-)

Denne forstod jeg ikke helt.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66