Livet er komplisert for oss som blir lett såret

[XbellaX]

Denne forstod jeg ikke helt.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

Jeg ble "glad" av å høre at det er slik jeg har tolket. Det er ikke din behandler som sier bastant nei, det er din unnvikende adferd som igjen skaper problemer for deg og det går det heldigvis ann å gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

Jeg ble "glad" av å høre at det er slik jeg har tolket. Det er ikke din behandler som sier bastant nei, det er din unnvikende adferd som igjen skaper problemer for deg og det går det heldigvis ann å gjøre noe med. 

Hva skal jeg gjøre med det da? Begynne å mase om at jeg trenger mer oppfølging?  Når jeg har prøvd å formidle hvordan det er og han mener jeg likevel har nok oppfølging så må jeg jo bare akseptere det.  Begynne å presse på ligger ikke for meg.  Jeg får det heller ikke til.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[frosken]

 

Hva skal jeg gjøre med det da? Begynne å mase om at jeg trenger mer oppfølging?  Når jeg har prøvd å formidle hvordan det er og han mener jeg likevel har nok oppfølging så må jeg jo bare akseptere det.  Begynne å presse på ligger ikke for meg.  Jeg får det heller ikke til.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Ikke mase, men ha en oppklarende diskusjon om hvordan din psykiater ser på mulighetene for bedring gjennom behandling. Spørre direkte om hvorfor han ikke tilbyr hyppigere timer; er det fordi han ikke tror det er noen vits i eller er det fordi han selv ikke har tid eller interesse for å jobben med din type problemer.

[AnonymBruker]

Ikke mase, men ha en oppklarende diskusjon om hvordan din psykiater ser på mulighetene for bedring gjennom behandling. Spørre direkte om hvorfor han ikke tilbyr hyppigere timer; er det fordi han ikke tror det er noen vits i eller er det fordi han selv ikke har tid eller interesse for å jobben med din type problemer.

Jeg prøver, men får det bare ikke bedre til. Jeg fikk engang diagnosen unnvikende pf. Det er vel på slike områder den problemstillingen viser seg best.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[XbellaX]

 

Jeg prøver, men får det bare ikke bedre til. Jeg fikk engang diagnosen unnvikende pf. Det er vel på slike områder den problemstillingen viser seg best.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

 

Dette handler jo ikke om å "ikke få det til", det handler om at du ikke ønsker utsette deg for det du opplever som ubehag (å spørre direkte og ha en oppklarende samtale med din behandler).

[AnonymBruker]

Dette handler jo ikke om å "ikke få det til", det handler om at du ikke ønsker utsette deg for det du opplever som ubehag (å spørre direkte og ha en oppklarende samtale med din behandler).

Nei det gjør ikke det.  Jeg får det bare ikke til. Selv om jeg prøver blir det bare halvveis. Det stopper opp hvis jeg ikke opplever at jeg blir imøtekommet. 

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[XbellaX]

 

Nei det gjør ikke det.  Jeg får det bare ikke til. Selv om jeg prøver blir det bare halvveis. Det stopper opp hvis jeg ikke opplever at jeg blir imøtekommet. 

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Med mindre du blir akutt stum grunnet en fysisk lidelse så er det ingen grunn til at du ikke skal få det til. At det er ubehagelig og/eller at du som andre kan knote litt - javisst, men det er fortsatt noe som er 100% mulig å få til. Dette er noe som kan bli bedre med øvelse, og denne situasjonen må jo være ypperlig å trene seg på. Kanskje må du ha med deg punkter på et notatark, kanskje må du skrive det ned grundig og ord for ord, spiller ingen rolle hvor du begynner det viktigste er å begynne.

 

Jeg skulle ønske du sluttet å mate hodet ditt med "kan ikke, "får det ikke til", selvsagt får du det til.

[AnonymBruker]

Med mindre du blir akutt stum grunnet en fysisk lidelse så er det ingen grunn til at du ikke skal få det til. At det er ubehagelig og/eller at du som andre kan knote litt - javisst, men det er fortsatt noe som er 100% mulig å få til. Dette er noe som kan bli bedre med øvelse, og denne situasjonen må jo være ypperlig å trene seg på. Kanskje må du ha med deg punkter på et notatark, kanskje må du skrive det ned grundig og ord for ord, spiller ingen rolle hvor du begynner det viktigste er å begynne.

 

Jeg skulle ønske du sluttet å mate hodet ditt med "kan ikke, "får det ikke til", selvsagt får du det til.

Kjenner jeg blir veldig frustrert over svarene dine.  Jeg vet at i teorien har du rett.  Jeg har presset meg mye lenger enn jeg liker å gjøre nå, og er usikker på om det har noen hensikt å fortsette. 

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[XbellaX]

 

Kjenner jeg blir veldig frustrert over svarene dine.  Jeg vet at i teorien har du rett.  Jeg har presset meg mye lenger enn jeg liker å gjøre nå, og er usikker på om det har noen hensikt å fortsette. 

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Jeg vet du blir frustrert og jeg ser at du har pushet deg mer enn vanlig og det berømmer jeg deg for.  Om du vil forsøke å gjøre situasjonen (med din behandler) litt enklere for deg selv kan du si til ham at : "Jeg må ta opp noe med deg som jeg synes er vanskelig og håper du kan hjelpe meg litt på vei fordi jeg føler ofte jeg strever med å bli hørt. Når det gjelder hyppigheten på timer kjenner jeg at jeg har behov for mer en periode mens du sier nei. Hva er årsaken til at du sier nei? Er det fordi du er fullbooket, fordi du ikke har en interesse av å jobbe med denne type problemstilling eller fordi du ikke anser det som noen vits av meg å jobbe mer med dette"?

 

Jeg ser ikke en eneste grunn til at du ikke klarer å si dette, sperren sitter mellom ørene dine (heldigvis!) for slikt går det som sagt ann å øve seg på.

[AnonymBruker]

Jeg vet du blir frustrert og jeg ser at du har pushet deg mer enn vanlig og det berømmer jeg deg for.  Om du vil forsøke å gjøre situasjonen (med din behandler) litt enklere for deg selv kan du si til ham at : "Jeg må ta opp noe med deg som jeg synes er vanskelig og håper du kan hjelpe meg litt på vei fordi jeg føler ofte jeg strever med å bli hørt. Når det gjelder hyppigheten på timer kjenner jeg at jeg har behov for mer en periode mens du sier nei. Hva er årsaken til at du sier nei? Er det fordi du er fullbooket, fordi du ikke har en interesse av å jobbe med denne type problemstilling eller fordi du ikke anser det som noen vits av meg å jobbe mer med dette"?

 

Jeg ser ikke en eneste grunn til at du ikke klarer å si dette, sperren sitter mellom ørene dine (heldigvis!) for slikt går det som sagt ann å øve seg på.

Jeg vet ikke.  Det er vanskelig.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[XbellaX]

 

Jeg vet ikke.  Det er vanskelig.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

 

Ja, det kan være vanskelig men heldigvis er det fullt mulig. Dette er slikt som kan bli mindre vanskelig med øvelse over tid. 

[AnonymBruker]

Ja, det kan være vanskelig men heldigvis er det fullt mulig. Dette er slikt som kan bli mindre vanskelig med øvelse over tid. 

Jeg vet ikke hvordan folk flest er på det området, men det er mulig enkelte kan klare å lære seg å være mer frempå når de ønsker/trenger noe.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[frosken]

 

Jeg vet ikke hvordan folk flest er på det området, men det er mulig enkelte kan klare å lære seg å være mer frempå når de ønsker/trenger noe.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Du kan da ikke mene at du ikke skulle være i stand til å være mindre unnvikende?!?

[Pallida]

 

Jeg vet ikke hvordan folk flest er på det området, men det er mulig enkelte kan klare å lære seg å være mer frempå når de ønsker/trenger noe.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Hvis du tenker du står ved et veikryss, hvor du har følgende valg: 

 

1. Fortsette som før, og få samme resultat (smerte, uro, håpløshet ++)

2. Våge å gi åpent uttrykk for hva du trenger, og på sikt få det bedre

 

Det første valget innebærer lite risiko og ubehag, men du betaler en høy pris for "tryggheten" i det velkjente i lengden. Det andre valget innebærer noe ubehag og risiko der og da, men på sikt vil det lønne seg. 

 

Hva velger du? 

 

Den første strategien har vært mitt foretrukne, til dels ubevisste valg gjennom store deler av livet. Illusorisk kontroll og trygghet, og forsøk på å holde en diffus, men omfattende redsel i sjakk har tatt stor plass og mye energi. Det er frigjørende å omsider innse at det ikke trenger å være sånn, og at alternativet ikke er så skummelt som man kanskje frykter. Ubehag er ubehagelig, men det er ikke farlig. Å unnvike eller kjempe i mot på feil premisser, kan derimot være skikkelig destruktivt, noe vi begge har erfart. 

 

Å eksponere seg for ubehag - eller livet sånn det er, rett og slett, er ingen quick-fix løsning til et liv hvor smerte, frykt og nederlag ikke finnes, men det blir til å leve med på en annen, og mye bedre måte.  

[AnonymBruker]

Du kan da ikke mene at du ikke skulle være i stand til å være mindre unnvikende?!?

Jeg vet ikke.  Jeg har jo prøvd.  Har nok litt å si hvordan jeg blir møtt.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[frosken]

 

Jeg vet ikke.  Jeg har jo prøvd.  Har nok litt å si hvordan jeg blir møtt.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Det er selvfølgelig enklere å få sagt ting om man får litt drahjelp av samtalepartneren, men jeg klarer ikke helt å forstå at du mener at det skal være umulig for deg å få snakket ordentlig om dette dersom du velger å gjøre det. Hva du velger må jo være opp til deg, men at det skal være umulig er jeg ikke i stand til å forstå.

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig enklere å få sagt ting om man får litt drahjelp av samtalepartneren, men jeg klarer ikke helt å forstå at du mener at det skal være umulig for deg å få snakket ordentlig om dette dersom du velger å gjøre det. Hva du velger må jo være opp til deg, men at det skal være umulig er jeg ikke i stand til å forstå.

Det låser seg.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[frosken]

 

Det låser seg.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

Hvis du nekter deg selv å la være, så vil du før eller senere få det til. Kanskje du må gjøre flere forsøk, men du får det til dersom du bestemmer deg for å gjøre det.

[AnonymBruker]

Hvis du tenker du står ved et veikryss, hvor du har følgende valg: 

 

1. Fortsette som før, og få samme resultat (smerte, uro, håpløshet ++)

2. Våge å gi åpent uttrykk for hva du trenger, og på sikt få det bedre

 

Det første valget innebærer lite risiko og ubehag, men du betaler en høy pris for "tryggheten" i det velkjente i lengden. Det andre valget innebærer noe ubehag og risiko der og da, men på sikt vil det lønne seg. 

 

Hva velger du? 

 

Den første strategien har vært mitt foretrukne, til dels ubevisste valg gjennom store deler av livet. Illusorisk kontroll og trygghet, og forsøk på å holde en diffus, men omfattende redsel i sjakk har tatt stor plass og mye energi. Det er frigjørende å omsider innse at det ikke trenger å være sånn, og at alternativet ikke er så skummelt som man kanskje frykter. Ubehag er ubehagelig, men det er ikke farlig. Å unnvike eller kjempe i mot på feil premisser, kan derimot være skikkelig destruktivt, noe vi begge har erfart. 

 

Å eksponere seg for ubehag - eller livet sånn det er, rett og slett, er ingen quick-fix løsning til et liv hvor smerte, frykt og nederlag ikke finnes, men det blir til å leve med på en annen, og mye bedre måte.  

Jeg har prøvd å gi utrykk for hva jeg trenger.  Men andre trenger det kanskje mer.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

[frosken]

 

Jeg har prøvd å gi utrykk for hva jeg trenger.  Men andre trenger det kanskje mer.

Anonymous poster hash: ffeb6...e66

 

 

Det kan godt hende du ikke vil få noe bedre tilbud selv om du klarer å ta temaet opp helt eksplisitt.  Slik det er nå, så kan du ikke vite om du vil eller ikke vil kunne få et bedre behandlingstilbud.