Terapi og følger av overgrep

[AnonymBruker]

Har terapi noe mer for seg dersom pasienten er så preget og "skadet" av overgrep gjennom 30 år at han ser ut til å aldri bli så trygg på noen som at han klarer å stole helt på andre?

Anonymous poster hash: 974e1...975

[AnonymBruker]

Det vil vel være forskjellig fra person til person, men tror alle kan få det litt bedre me god behandling, men helt frisk neppe.

Anonymous poster hash: 00022...d4a

[frosken]

Har terapi noe mer for seg dersom pasienten er så preget og "skadet" av overgrep gjennom 30 år at han ser ut til å aldri bli så trygg på noen som at han klarer å stole helt på andre?

Anonymous poster hash: 974e1...975

 

Et så generelt spørsmål tror jeg ikke egentlig det går an å svare på. Dette vil komme an på blant annet hva du mener med "overgrep" i denne sammenhengen, hvilke problemer personen sliter med, hvilke ressurser vedkommende har, hva som evt. er prøvd behandlingsmessig og hvor motivert personen er for endring. I tillegg til disse faktorene som har med pasienten å gjøre, så vil det selvfølgelig også ha betydning at terapeutens kvalifikasjoner passer med pasientens behov.

 

En liten tilleggskommentar: Hva vil det si å stole _helt_ på andre?

[Gjest]

Et så generelt spørsmål tror jeg ikke egentlig det går an å svare på. Dette vil komme an på blant annet hva du mener med "overgrep" i denne sammenhengen, hvilke problemer personen sliter med, hvilke ressurser vedkommende har, hva som evt. er prøvd behandlingsmessig og hvor motivert personen er for endring. I tillegg til disse faktorene som har med pasienten å gjøre, så vil det selvfølgelig også ha betydning at terapeutens kvalifikasjoner passer med pasientens behov.

 

En liten tilleggskommentar: Hva vil det si å stole _helt_ på andre?

Svar på tileggdskommentaren: Det kan f.eks være å føle seg så trygg på andre at du klarer å stole på at andres avvisning ikke skyldes noe ved deg og få problemer pga det.

[frosken]

Svar på tileggdskommentaren: Det kan f.eks være å føle seg så trygg på andre at du klarer å stole på at andres avvisning ikke skyldes noe ved deg og få problemer pga det.

 

Jeg tenker at dette som så mye annet til en viss grad handler om å tåle litt usikkerhet - og å tåle at andre ikke "elsker en hundre prosent hele tiden".

 

Dersom man opplever noe som kan forstås som en avvisning fra en annen, så mener jeg at man reelt sett aldri kan være _helt_ sikker på avvisningen ikke også skyldes at den andre reagerer på noe ved deg. Man kan selvfølgelig velge å spørre den annen, men om man da får avkreftet at avisningen ikke skyldes noe ved deg, så kan du fortsatt ikke være helt sikker logisk sett - for den andre kan jo av ulike grunner velge å lyve. Og samme hvor mange ganger du evt. ber om bekreftelse/avkreftelse, så kan du fortsatt ikke være sikker - for du kommer aldri til å få full kontroll over et annet menneskes følelsesliv.

 

Slik jeg ser det, så er det hensiktsmessig å tåle noe usikkerhet. Dersom man opplever som noe som tolkes som avvisning, så kan man jo følge rådene nhd ga i en annen tråd nylig, se etter alternative tolkninger og ikke automatisk la emosjoner få avgjøre hva som er "sant" om situasjonen. I tillegg kan man fokusere på at andre mennesker har rett til å ha et like komplekst følelsesliv som man selv har. Du er jo glad i dine barn, men du kan også bli rasende på dem, antar jeg. Det ene utelukker ikke det andre. Men kan like en annen person, men allikevel fra tid til annen få litt "nok" eller reagere på noe vedkommende har gjort eller sagt, uten at det betyr at man misliker hele personen.

[Gjest]

Jeg tenker at dette som så mye annet til en viss grad handler om å tåle litt usikkerhet - og å tåle at andre ikke "elsker en hundre prosent hele tiden".

Dersom man opplever noe som kan forstås som en avvisning fra en annen, så mener jeg at man reelt sett aldri kan være _helt_ sikker på avvisningen ikke også skyldes at den andre reagerer på noe ved deg. Man kan selvfølgelig velge å spørre den annen, men om man da får avkreftet at avisningen ikke skyldes noe ved deg, så kan du fortsatt ikke være helt sikker logisk sett - for den andre kan jo av ulike grunner velge å lyve. Og samme hvor mange ganger du evt. ber om bekreftelse/avkreftelse, så kan du fortsatt ikke være sikker - for du kommer aldri til å få full kontroll over et annet menneskes følelsesliv.

Slik jeg ser det, så er det hensiktsmessig å tåle noe usikkerhet. Dersom man opplever som noe som tolkes som avvisning, så kan man jo følge rådene nhd ga i en annen tråd nylig, se etter alternative tolkninger og ikke automatisk la emosjoner få avgjøre hva som er "sant" om situasjonen. I tillegg kan man fokusere på at andre mennesker har rett til å ha et like komplekst følelsesliv som man selv har. Du er jo glad i dine barn, men du kan også bli rasende på dem, antar jeg. Det ene utelukker ikke det andre. Men kan like en annen person, men allikevel fra tid til annen få litt "nok" eller reagere på noe vedkommende har gjort eller sagt, uten at det betyr at man misliker hele personen.

Skjønner det men.. Når man mister funksjon pga det så er det ikke normalt.

Jeg tror jeg har det best slik jeg hadde det før. Da hadde jeg ingen emosjonelle problemer fordi jeg ikke lot noen få slippe inn på meg. Emosjonelle problemer er mye verre enn overgrep (for meg). Da fungerte jeg godt også, slapp å forholde meg til denne intense smerten. Forstå det den som kan.

Endret 31. mars 2015 av hww

[frosken]

Skjønner det men.. Når man mister funksjon pga det så er det ikke normalt.

Jeg tror jeg har det best slik jeg hadde det før. Da hadde jeg ingen emosjonelle problemer fordi jeg ikke lot noen få slippe inn på meg. Emosjonelle problemer er mye verre enn overgrep (for meg). Da fungerte jeg godt også, slapp å forholde meg til denne intense smerten. Forstå det den som kan.

 

Jeg sier ikke at det er normalt, jeg forsøker å si noe om et litt annet perspektiv på det med trygghet. Dersom man håper på den "totale tillit" til andre, så tror jeg man jobber mot et urealistisk mål. Dersom man derimot jobber mot å ikke la utrygghet ødelegge for seg i hverdagslivet ulike situasjoner, så tror jeg det er overkommelig.

 

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med det du sier om emosjonelle problemer vs. overgrep. Hva slags overgrep snakker du om?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

La oss dvele litt ved denne:

 

Det kan f.eks være å føle seg så trygg på andre at du klarer å stole på at andres avvisning ikke skyldes noe ved deg og få problemer pga det. 

 

Hva er avvisning? Er det "Jeg vil aldri ha noe mer med deg å gjøre", eller er det et "vanlig" negativt utsagn? Hvis det ikke er det første, hvor realistisk er det å tro at en er så perfekt at noen aldri vil komme med et velbegrunnet negativt utsagn mot en? Jeg kjenner svært mange positive, gode og flotte mennesker, men ingen av dem er så perfekte at de ikke av og til kan få en velfortjent negativ kommentar.

[gardia]

Å føle seg trygg på andre trenger ikke bare ha med frykt for å bli avvist, det kan også ha med frykt for at andre skal skade en på samme måte som en har blitt skadet før,følelsesmessig.

Offeret for fysisk eller psykisk misshandling kan ,spesielt vis misshandlingen har blitt utført av noen som skulle a vært ens nærmeste og beskytter ,eks.ektefelle /foreldre ,gi følelsen av at det er vanskelig å stole på noen , når en ikke engang kan stole på de som virkelig skulle elske og beskytte en.

Sånne opplever er et stort traume og selvfølgelig gir det problemer med å stole på andre mennesker.Det er vel bare en naturlig konsekvens.

Mennesker som har opplevd slike traumer må først og fremst få hjelp til å lære og stole på seg selv,slik at han/hun blir trygg nok i seg selv til å kunne avgjøre hvem av andre mennesker som skal gis tillit og hvem en skal holde seg unna.

[Gjest]

La oss dvele litt ved denne:

 

Det kan f.eks være å føle seg så trygg på andre at du klarer å stole på at andres avvisning ikke skyldes noe ved deg og få problemer pga det. 

 

Hva er avvisning? Er det "Jeg vil aldri ha noe mer med deg å gjøre", eller er det et "vanlig" negativt utsagn? Hvis det ikke er det første, hvor realistisk er det å tro at en er så perfekt at noen aldri vil komme med et velbegrunnet negativt utsagn mot en? Jeg kjenner svært mange positive, gode og flotte mennesker, men ingen av dem er så perfekte at de ikke av og til kan få en velfortjent negativ kommentar.

Hva legger du i ordet "avvisning", nhd?

Takk for svarene.

Frosken: jeg har ikke noe lyst til å fortelle om hvilke overgrep det er snakk om. Det er følgene av dem jeg sliter med og prøver å gjøre noe med.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Avvisning er for meg et så "vidt" begrep at det i denne sammenheng ikke gir noen mening med mindre en konkretiserer/avgrenser det.

 

Avvisning kan være at kjæresten slår opp eller at en venn ikke vil være venn lenger. Men det kan også være at en ikke får den respons en ønsker på noe en tar opp - noe som den andre synes er uinteressant eller en bagatell akkurat nå (satt på spissen at mannen overhører konas spørsmål om han synes de bør skifte gardiner på boden mens han ser på VM-finalen i fotball).

 

For meg blir en svær reaksjon på det første ganske naturlig, men på det siste temmelig sykt.

[Gjest]

Avvisning er for meg et så "vidt" begrep at det i denne sammenheng ikke gir noen mening med mindre en konkretiserer/avgrenser det.

 

Avvisning kan være at kjæresten slår opp eller at en venn ikke vil være venn lenger. Men det kan også være at en ikke får den respons en ønsker på noe en tar opp - noe som den andre synes er uinteressant eller en bagatell akkurat nå (satt på spissen at mannen overhører konas spørsmål om han synes de bør skifte gardiner på boden mens han ser på VM-finalen i fotball).

 

For meg blir en svær reaksjon på det første ganske naturlig, men på det siste temmelig sykt.

Ok.

Jeg skjønner hva du mener.

Det er vel i det andre området jeg ligger i og strever i, selv om jeg ikke ville reagert på akkurat det eksemplet du skisserer (men som sagt skjønner jeg poenget ditt).

Takk for svar