Vil menn være sammen med psykisk syke?

[slabbedask]

Jeg er ikke enig. Om man ønsker et forhold så finnes det noen der ute. Man må bare ikke stresse med det, eller lete etter noen på by'n. Men noen er som meg, tror de ønsker et forhold, for så å finne ut at man faktisk ikke evner å bo sammen med noen. Da må man velge, bo alene eller overleve å bo sammen med en annen.

 

Nei, det toget har nok gått forlengst. Fungerer knapt alene, og ikke får man noe hjelp heller. Det offentlige helsevesenet her i landet er en stor vits. Ihvertfall virker det som om fordelingen er helt skjev, noen får all mulig hjelp mens andre får ingenting. Samme faen det kan være, hva er egentlig poenget. Alt er totalt fucked up.

[Trine]

Nei, det toget har nok gått forlengst. Fungerer knapt alene, og ikke får man noe hjelp heller. Det offentlige helsevesenet her i landet er en stor vits. Ihvertfall virker det som om fordelingen er helt skjev, noen får all mulig hjelp mens andre får ingenting. Samme faen det kan være, hva er egentlig poenget. Alt er totalt fucked up.

 

Det er nok mye skjevfordeling. Det er forskjell på kommunene og det er forskjell på folka som jobber i helsevesenet. Jeg har aldri blitt hørt på av legen før jeg omsider fikk den ene flinke legen som faktisk ønsker å hjelpe.

 

Er det noe mer som er fucked up? Skjedd noe spesielt?

[Madelenemie]

Nei, det toget har nok gått forlengst. Fungerer knapt alene, og ikke får man noe hjelp heller. Det offentlige helsevesenet her i landet er en stor vits. Ihvertfall virker det som om fordelingen er helt skjev, noen får all mulig hjelp mens andre får ingenting. Samme faen det kan være, hva er egentlig poenget. Alt er totalt fucked up.

Hei!

Mange med autisme får ikke hjelp også fordi de ikke ber om hjelp.

Det kan være vanskelig å definere hva slags hjelp man trenger, det kan ta lang tid å forstå sine egne behov, men man må starte med å si noe...og da kan man jo si feks at man vil ha hjelp, men man vet ikke selv hva man trenger hjelp til, det er en start.

Feks beste rådet jeg har fått var fra en sykepleier, hun sa " du må sette ord på hva du trenger hjelp med, ellers kan vi ikke hjelpe deg".

Jeg husker så mange detaljer fra den dagen, på den benken, da jeg fikk de ordene inn i ørene, jeg husker jeg tenkte på setningen og at jeg sa den mange ganger inni meg.

Da begynte jeg å be om hjelp, for min del og andres del. Så jeg erfarte få mye hjelp, derfor tror jeg hjelp fins, men man må jo formidle at man trenger og ønsker hjelp.

[missmas]

Nope de vil bare ha sex og gå

[FGT]

I utgangspuntet ønsker vel ingen å leve med psykisk syke.En ønsker at parteren skal være frisk. Men må man så må man.

[Nicklusheletida]

Alle får seg kjæreste hvis man leter etter en likesinnet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På lik linje med andre kjønn, er også menn svært ulike. Derfor bør en ikke generalisere.

 

I parforhold gjelder vel fortsatt hovedregelen om at like barn leker best.

[laban]

På lik linje med andre kjønn, er også menn svært ulike.

[Nicklusheletida]

Ja, like barn leker best.

 

Utrykket " motsetninger tiltrekker hverandre" kan sikkert stemme, men har liten tro på at det holder i lengden.

 

Men ingen regel uten unntak.

[Madelenemie]

På lik linje med andre kjønn, er også menn svært ulike. Derfor bør en ikke generalisere.

I parforhold gjelder vel fortsatt hovedregelen om at like barn leker best.

hei!

jeg tror det er noe i det, men jeg tror man glemmer at mer enn det spiller personlighet inn.

enten man er lik eller ulik, så strever mennesker i sine relasjoner, mange bryter og skiller seg.

jeg tror viktigst er personlighet og felles verdier, feks vil enhver forelskelse ta slutt, problemer vil i alle forhold dukke opp, da kommer det mye an på om man er fornuftig nok til å vite at det likevel er verdt å jobbe for at forholdet skal vare, komme over en kneik el.l.

det kan være man tenker at dette gjør man kun for barna, men så er jo det bra.

min mann og jeg er svært forskjellige, men vi er fornuftige nok til å holde sammen, på det området er vi like:-)

og det er et godt utgangspunkt for barn å ha så fornuftstyrte foreldre som forbilder.

og kanskje når strevet er over, kommer forelskelsesfølelser tilbake?:-) men viktigere er å elske, være prinsippfast og klare stå for sine løfter, ivertfall når man har fått barn sammen.

( dette gjelder selvsagt ikke i relasjoner der det fins misbruk og vold)

Endret 4. april 2015 av Madelenemie

[FGT]

Ja, like barn leker best.

 

Utrykket " motsetninger tiltrekker hverandre" kan sikkert stemme, men har liten tro på at det holder i lengden.

 

Men ingen regel uten unntak.

Nei, det holder ikke i lengden.

[slabbedask]

Det er nok mye skjevfordeling. Det er forskjell på kommunene og det er forskjell på folka som jobber i helsevesenet. Jeg har aldri blitt hørt på av legen før jeg omsider fikk den ene flinke legen som faktisk ønsker å hjelpe.

 

Er det noe mer som er fucked up? Skjedd noe spesielt?

Nei, problemet er vel at det ikke skjer noe som helst.

[Madelenemie]

Nei, problemet er vel at det ikke skjer noe som helst.

hva ber du konkret om hjelp til?

hva trenger du hjelp med?

for meg tok det mange år å definere/ skjønne mine egne og andrs behov.

jeg er bare så glad jeg takket ja til å snakke med min psykiater etter diagnosen.

hun sa " det er helt frivillig for deg å komme hit, men du får tiøbud om samtaler med meg" jeg svarte overraskende, ja,

men jeg gjorde nok dette fordi hun forstod mitt 60 siders brev og da ble jeg nok overrasket.

[AnonymBruker]

Hei!

Mange med autisme får ikke hjelp også fordi de ikke ber om hjelp.

Det kan være vanskelig å definere hva slags hjelp man trenger, det kan ta lang tid å forstå sine egne behov, men man må starte med å si noe...og da kan man jo si feks at man vil ha hjelp, men man vet ikke selv hva man trenger hjelp til, det er en start.

Feks beste rådet jeg har fått var fra en sykepleier, hun sa " du må sette ord på hva du trenger hjelp med, ellers kan vi ikke hjelpe deg".

Jeg husker så mange detaljer fra den dagen, på den benken, da jeg fikk de ordene inn i ørene, jeg husker jeg tenkte på setningen og at jeg sa den mange ganger inni meg.

Da begynte jeg å be om hjelp, for min del og andres del. Så jeg erfarte få mye hjelp, derfor tror jeg hjelp fins, men man må jo formidle at man trenger og ønsker hjelp.

 

Ikke alle får slik hjelp. Min datters venninne er oppvokst i fosterhjem og er en del skadet fra tiden før hun kom dit. Hun går på videregående og har problemer psykisk, blant annet har hun anoreksi, angst og depresjon. Hennes fosterforeldre har tryglet om hjelp for henne, men de får altfor lite hjelp. Helsesøster og rådgiver på skolen der hun går har klaget gjentatte ganger til de som skal følge henne opp, men lite skjer. Hun hadde en psykolog hun likte og gikk fast til og som hjalp henne mye, men så sluttet denne psykologen og hun har nå ventet siden september med å få en ny. I mellomtiden har hun nesten ikke vært på skolen og ukene går. Hun er 17 år og i den alderen er et halvår mye. Jeg har også forsøkt å få hjelp til henne og både hun, fosterforeldrene og vi rundt er helt klare på hva slags hjelp hun trenger. Det er hun selv også. 

Anonymous poster hash: f2277...4aa

[DoleMari]

Joda,

Jeg liker sove i fred, det er alt,

Jeg liker sex også, men jeg vil også da sove i fred etterpå.

Jeg snakker ikke slik i RL jeg snakker ikke om intime ting eller følelser, jeg er da stille,

Men på nettet skriver jeg dette til deg, da det er lettere.

Sånn er det!

Jeg skulle ønske jeg hadde lettere for å snakke om kropp og følelser men jeg har ikke det,

Min tidligere psykiater sa dette er typisk ved Asperger, ikke ville snakke om intime ting, følelser osv...

Det er min manns største savn, han liker snakke, jeg liker IKKE snakke.

Du høres ut som min mann, og jeg høres ut som din mann... hehe:)

[Madelenemie]

Ikke alle får slik hjelp. Min datters venninne er oppvokst i fosterhjem og er en del skadet fra tiden før hun kom dit. Hun går på videregående og har problemer psykisk, blant annet har hun anoreksi, angst og depresjon. Hennes fosterforeldre har tryglet om hjelp for henne, men de får altfor lite hjelp. Helsesøster og rådgiver på skolen der hun går har klaget gjentatte ganger til de som skal følge henne opp, men lite skjer. Hun hadde en psykolog hun likte og gikk fast til og som hjalp henne mye, men så sluttet denne psykologen og hun har nå ventet siden september med å få en ny. I mellomtiden har hun nesten ikke vært på skolen og ukene går. Hun er 17 år og i den alderen er et halvår mye. Jeg har også forsøkt å få hjelp til henne og både hun, fosterforeldrene og vi rundt er helt klare på hva slags hjelp hun trenger. Det er hun selv også.  Anonymous poster hash: f2277...4aa

uff så leit....

sånt er ubegripelig!

var nettopp på et foredrag på barnas skole, denne gang om spisevegring, det var en dame som jobbet ved rasp og hun snakket om nettopp hvor viktig det var at unge med spiseproblemer fikk hjelp tidlig. da tror man jo at hjelp generelt fins.

Merkelig at vi får så mye hjelp...

at det er så stor forskjell, kanskje fra hvor man bor i landet?

[Madelenemie]

Du høres ut som min mann, og jeg høres ut som din mann... hehe:)

da skjønner vi hverandre litt da;-)

[Lillemus]

Som en eller annen her sa - det kommer jo an på hvor alvorlige de psykiske problemene er og hvor mye de påvirker vedkommende i hverdagen. Jeg hadde nok ikke maktet å gå inn i et forhold med en mann som var så psykisk syk at han ikke maktet å jobbe og ikke fungerte noe videre i hverdagen - det innrømmer jeg glatt. Men om min kjære nå hadde blitt syk hadde jeg selvfølgelig ikke forlatt ham av den grunn, jeg hadde i alle fall forsøkt lenge å få det til å fungere før jeg hadde gått til et slikt skritt.

[AnonymBruker]

uff så leit....

sånt er ubegripelig!

var nettopp på et foredrag på barnas skole, denne gang om spisevegring, det var en dame som jobbet ved rasp og hun snakket om nettopp hvor viktig det var at unge med spiseproblemer fikk hjelp tidlig. da tror man jo at hjelp generelt fins.

Merkelig at vi får så mye hjelp...

at det er så stor forskjell, kanskje fra hvor man bor i landet?

 

Ja. Det er nok mye bedre hjelp å få i en rik vestkant-bydel, enn for ekesmpel en bydel i Groruddalen, eller er fattig industriby med høy arbeidsledighet og dårlig kommunheøkonomi. Vær glad du bor der du bor!

Anonymous poster hash: 70ae8...19e

[Norknight]

Ja, det vil jeg, fordi jeg har vært alene i over 20 år nå, og er enebarn. Ikke det at jeg blir frisk, bare jeg får en samboer, men livet blir mye bedre. Tar begge legenes dosering av lykkepiller eller andre, bør det gå bra. Jeg som blir suicidal av å vente i 10 år på å få lege/psykolog, synes det er ekstra tungt å slite med dette mutters alene. Selv 100 mg zoloft, vil ikke hjelpe den dagen jeg bestemmer meg for å slutte og dra til himmelen med far og mor.(Om det skulle finnes en skaper av universet da)De døde i jula 2004,og livet som enebarn ble ett helvete. Når man har dårlig kontakt med både familie og venner, da de ikke forstår mine problemer (Vanskelig for andre å sette seg inn i en dødelig type depresjon)Når jeg en gang har overlevd hjerteinfarkt, og snart 10 tilfeller av mat i vrangstrupen, bør man kanskje finne ut om det ikke er bedre å spise mat på kjøkkenet. En Stressless er til å hvile i ,ikke spise middag i. Selv ett lite flak med potetgull kan være nok, om det har tenkt seg på vei til lungene.

Søk på Løken, Son og Askøy om du ønsker kontakt. Det er snø og biler på min facebook side. Lykke til i jakten på lykken!