Ønsker å bli psykisk sterk og tåle alt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har oppdatert svaret fra i går.

[Legacy]

Dette er en god begynnelse:

 

http://www.zuna.no/2013/12/02/13-ting-mentalt-sterke-mennesker-ikke-bruker-tid-pa/

 

For å utfylle, kan jeg bla nevne dette:

- Erkjenne forskjellen på det som virkelig er farlig og det som bare er ubehagelig. Det som virkelig er farlig må en vurdere og gjøre realistiske risikovurderinger. Det som er ubehagelig kan en i første omgang få angst for, men siden det ikke er farlig, kan en overse/skru av angsten.

 

- Tåle negative følelser. Følelser er bare følelser og ikke virkelighet. Det er ikke farlig å ha vonde følelser. Det kan være ubehagelig, men det er helt ok å ha det ubehagelig av og til - særlig ikke om det er nødvendig for å nå et mål.

 

- Smerter. Smerte er også en følelse og kan behandles som andre negative følelser. De som har sett TV-program om Skijentene og Petter Northug har forhåpentligvis fått med seg deres oppfatning av smerte. I militæret lærte vi at "Smerte er feighet som forlater kroppen". Som ellers i livet er det ikke smerten som er det avgjørende. Det avgjørende er hvordan en forholder seg til den.

 

Jeg mener dette kan læres/trenes.Men det kan ikke trenes uten ubehag :-) Det viktigste om en vil bli sterk og tåle mye, er at en må innstille seg på å tåle ubehag.

Tusen Takk for denne posten som jeg fant veldig nyttig for meg selv. Ser jeg har flere punkter som jeg kan ha nytte av å forbedre :-)

[Madelenemie]

Ønsker så veldig å være psykisk sterk. Ikke bekymre meg over ting, la livet bare komme til meg, la de fine tingene styre meg og fylle min bevissthet. Men det er vanskelig. Fordi angst og frykt noen ganger bare lammer og tar over. Er det mulig å klare å komme helt dit?. Jobber med det å la ting passere. Jeg kjenner noen sterke mennesker og skulle ønske jeg var dem. Hva er hemmeligheten til disse menneskene?. Anonymous poster hash: 299a5...386

Hei!

Det er nok mange faktorer som spiller inn,

Er man feks født frisk, fysisk og psykisk er det en fordel,

Er man heldig med miljøet; foreldre og oppvekstmiljø er det ytterligere en fordel.

Jeg var ikke heldig med noen av de delene, jeg er født med autisme og i en ressurssvak familie.

Jeg klarte meg likevel ok, og etter at jeg fikk hjelp utmerket.

Dvs et par psykiatere bestemte seg for å hjelpe meg helt i mål.

Håper du skjønner. For meg har dette resultert i min evige takknemlighet, til spesielt min pensjonerte psykiater.

Men jeg var likevel heldig på andre områder før disse psykiaterne hjalp meg, jeg gjorde bra valg, jeg traff en flott mann som ble min ektemann, og fikk en stabilitet jeg trengte.

Men min egen personlighet, spilte også inn både på valgene jeg tok, beslutningen jeg tok om å gifte meg, prinsippfastheten om at å reise ut i krigen var viktigere enn min status som nygift osv...

Slik at jeg tror det er en mix av gener, personlighet, stahet, tilfeldigheter, hell og pågangsmot.

Har man hell med det meste er det lettere. Det er alt.

Jeg har hell med mye, men jeg tror jeg har en personlighet som ikke særlig lett gir opp, og det spiller også en viktig rolle.

Så jeg tror også det er en god del vilje i dette med å få et godt liv, man kan bestemme seg for å få det.

Vet man ikke hvordan, så se på andre, lær, og vær åpen.

Jeg ville nok alltid klart meg, men den indre lykken jeg har permanent i meg nå, selv om jeg feks har et alvorlig sykt barn, trengte jeg hjelp med å få på plass. Jobben min bestod vel mer i å ta imot hjelp og råd, jobbe med forståelse på enkelte områder, og lære av min psykiater.

Det klarte jeg fint, men jeg var åpen og mottagelig for hjelp, dvs positivt innstilt.