AnonymBruker Skrevet 1. april 2015 Skrevet 1. april 2015 I fjor ble jeg kastet ut av legevakten da jeg kom for å be om hjelp pga. angst og selvmordstanker. Dette har gitt meg enorme traumaer i tillegg til andre vansker. Jeg kontaktet advokat som har jobbet med dette og i dag fikk jeg e-post om at fylkesmannen har konkludert med at legevakten har brutt saksbehandlingsreglene og ikke behandlet meg med den verdighet jeg har krav på. Jeg har vært alene, helt alene om denne prosessen. For så vidt har jeg overlatt alt til advokaten og kun betalt regningene. Jeg vet ikke hva skjer videre nå, men jeg greier ikke mer. Jeg synes livet er kjedelig. Jeg søker jobber overalt og får litt innimellom, men jeg er ikke ung. Etter at jeg tok høyere utdanning i godt voksen alder som skulle gi meg nøkkelen til et bedre liv har jeg kun usikkerhet rundt meg. Jeg orker ingenting og vil ingenting. Jeg drar ingen steder fordi jeg orker ikke. Jeg var hos legen i går, det hjalp ikke. Jeg har kontakt med psykolog og jeg har bedt om hjelp overalt. Det fungerer ikke. Pga. at jeg tok en helomvending på livet mitt og begynte å studere og reise verden rundt har jeg ikke mye penger, men jeg klarer meg. Jeg tør ikke ta sjanser nå slik som jeg gjorde før. Jeg er bare alene, sitter alene hele påsken, sover innimellom og er aldri uthvilt og har aldri lyst å gjøre noe. Jeg tør ikke kontakte noen lenger. Legevakten har ydmyket meg ofte. Jeg har brukt opp venner og jeg greier ikke å gå på museum og utstillinger som jeg hadde planer om. Jeg orker kun en sjelden gang ¨å være med i sosiale sammenhenger. Jeg kan ikke leve livet sånn, men ingenting kan hjelpe meg. Anonymous poster hash: 0808d...25c 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. april 2015 Skrevet 1. april 2015 Har du fått en diagnose? Kanskje du trenger medisiner i tillegg til samtaler hos psykolog. Ved slike langvarige psykiske lidelser er det best å holde seg unna legevakt. De kan uansett ikke hjelpe. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. april 2015 Skrevet 1. april 2015 Jeg har blitt proppet full av medisiner. Jeg visste ikke at jeg hadde langvarige psykiske lidelser. Jeg trodde at da måtte man være syk i årevis, noe jeg ikke har vært. Uansett så har legevakten brutt alt som heter anstendighet. Anonymous poster hash: 0808d...25c 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 1. april 2015 Skrevet 1. april 2015 Men en diagnose har du ikke fått? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. april 2015 Skrevet 1. april 2015 Jeg har angst og antageligvis er jeg depressiv i øyeblikket. Hva slags diagnoser skulle jeg hatt? Jeg fungerer som regel normalt i samfunnet, jobber selv om jeg er stresset fordi jeg ikke har fast jobb. Jeg er aktiv i samfunnsdebatter, har en vennegruppe jeg går med på teater, konserter osv. Dette er situasjonen nå denne påsken og jeg er ikke interessert i diagnoser. Jeg er neppe autist, ikke har jeg dysleksi og schisofreni er jeg ikke. Jeg lurer på diagnosene som tok mot meg på legevakten i fjor. Det er tillagt stor vekt at jeg er akademiker i god stilling i all korrespondanse. Det irriterer meg fordi alle bør få hjelp og ikke bli kastet på gata uansett liten eller stor. Jeg vet om en mann som kom for å be om hjelp og ble kastet ut. Han dro hjem og banket sin kone som ble tatt veldig godt imot av legevakten. Anonymous poster hash: 0808d...25c 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 1. april 2015 Skrevet 1. april 2015 Jeg har angst og antageligvis er jeg depressiv i øyeblikket. Hva slags diagnoser skulle jeg hatt? Jeg fungerer som regel normalt i samfunnet, jobber selv om jeg er stresset fordi jeg ikke har fast jobb. Jeg er aktiv i samfunnsdebatter, har en vennegruppe jeg går med på teater, konserter osv. Dette er situasjonen nå denne påsken og jeg er ikke interessert i diagnoser. Jeg er neppe autist, ikke har jeg dysleksi og schisofreni er jeg ikke. Jeg lurer på diagnosene som tok mot meg på legevakten i fjor. Det er tillagt stor vekt at jeg er akademiker i god stilling i all korrespondanse. Det irriterer meg fordi alle bør få hjelp og ikke bli kastet på gata uansett liten eller stor. Jeg vet om en mann som kom for å be om hjelp og ble kastet ut. Han dro hjem og banket sin kone som ble tatt veldig godt imot av legevakten. Anonymous poster hash: 0808d...25c Hva ønsker du med dette innlegget? Anonymous poster hash: dcdd1...d35 0 Siter
stjernestøv Skrevet 2. april 2015 Skrevet 2. april 2015 Jeg har angst og antageligvis er jeg depressiv i øyeblikket. Hva slags diagnoser skulle jeg hatt? Jeg fungerer som regel normalt i samfunnet, jobber selv om jeg er stresset fordi jeg ikke har fast jobb. Jeg er aktiv i samfunnsdebatter, har en vennegruppe jeg går med på teater, konserter osv. Dette er situasjonen nå denne påsken og jeg er ikke interessert i diagnoser. Jeg er neppe autist, ikke har jeg dysleksi og schisofreni er jeg ikke. Jeg lurer på diagnosene som tok mot meg på legevakten i fjor. Det er tillagt stor vekt at jeg er akademiker i god stilling i all korrespondanse. Det irriterer meg fordi alle bør få hjelp og ikke bli kastet på gata uansett liten eller stor. Jeg vet om en mann som kom for å be om hjelp og ble kastet ut. Han dro hjem og banket sin kone som ble tatt veldig godt imot av legevakten. Anonymous poster hash: 0808d...25c Jeg har alltid visst at de kan ikke gjøre noe for de med psykiske plager på legevakten, der er det kun det fysiske. 0 Siter
frosken Skrevet 2. april 2015 Skrevet 2. april 2015 I fjor ble jeg kastet ut av legevakten da jeg kom for å be om hjelp pga. angst og selvmordstanker. Dette har gitt meg enorme traumaer i tillegg til andre vansker. Jeg kontaktet advokat som har jobbet med dette og i dag fikk jeg e-post om at fylkesmannen har konkludert med at legevakten har brutt saksbehandlingsreglene og ikke behandlet meg med den verdighet jeg har krav på. Jeg har vært alene, helt alene om denne prosessen. For så vidt har jeg overlatt alt til advokaten og kun betalt regningene. Jeg vet ikke hva skjer videre nå, men jeg greier ikke mer. Jeg synes livet er kjedelig. Jeg søker jobber overalt og får litt innimellom, men jeg er ikke ung. Etter at jeg tok høyere utdanning i godt voksen alder som skulle gi meg nøkkelen til et bedre liv har jeg kun usikkerhet rundt meg. Jeg orker ingenting og vil ingenting. Jeg drar ingen steder fordi jeg orker ikke. Jeg var hos legen i går, det hjalp ikke. Jeg har kontakt med psykolog og jeg har bedt om hjelp overalt. Det fungerer ikke. Pga. at jeg tok en helomvending på livet mitt og begynte å studere og reise verden rundt har jeg ikke mye penger, men jeg klarer meg. Jeg tør ikke ta sjanser nå slik som jeg gjorde før. Jeg er bare alene, sitter alene hele påsken, sover innimellom og er aldri uthvilt og har aldri lyst å gjøre noe. Jeg tør ikke kontakte noen lenger. Legevakten har ydmyket meg ofte. Jeg har brukt opp venner og jeg greier ikke å gå på museum og utstillinger som jeg hadde planer om. Jeg orker kun en sjelden gang ¨å være med i sosiale sammenhenger. Jeg kan ikke leve livet sånn, men ingenting kan hjelpe meg. Anonymous poster hash: 0808d...25c Det høres ut som om du har en tung påske. Hvis du orker, så finnes det en del arrangementer med mye musikk i kirkene i påsken, kanskje kan musikken få deg til å føle deg mer levende til tross for tristhet? Det er bra at Fylkesmannen har konkludert med at Legevakten burde ha forholdt seg annerledes til deg. Det er jo i utgangspunktet korrekt det mange i denne tråden sier om at legevakt ikke er så hensiktsmessig dersom man sliter psykisk, men det spesielle med Oslo er jo at de tross alt har en egen psykiatrisk legevakt, bemannet med kvalifisert personell, så da har pasienter all mulig grunn til å forvente å bli møtt på en ok måte. Spesialutdannet personell bør kunne klare å møte folk på en måte som ikke legger sten til byrden. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. april 2015 Skrevet 2. april 2015 Selv om Oslo har en psykiatrisk legevakt med godt kvalifisert personell så må alle igjennom et mottak før de kommer dit. Det er der hvor kompetansen mangler. Uansett så må alle bli møtt på en hyggelig måte og jeg ville aldri ha trodd på dette hvis jeg ikke hadde opplevd det selv. Det spiller ingen rolle hvilken diagnose jeg hadde hatt, det er helt uaktuelt i denne sammenhengen. Jeg har ikke langvarig depresjon, men jeg har den innimellom. Angst er mer plagsom og den må jeg leve med. Jeg var heldig med fastlege og den fant jeg via deg frosken. Tusen takk skal du ha. Han er en som alltid spør hva jeg tror og mener, og snakker aldri ned til meg. Han snakker med meg og ikke til meg. Anonymous poster hash: 0808d...25c 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.