Hvordan få et godt forhold til en ustabil x ?

[Nicklusheletida]

Nå er det på`n igjen etter at det har gått bra en lang stund.

 

x-en som jeg var sammen med i 23 år og som er helt avhengig av at noe skjer rundt han har ikke hatt voksenkontakt i hele påsken. Dette går ut over ungdommene og meg. Han sliter, blir aggressiv. I påsken har han vært mer psykisk ustabil enn noen sinne. Jeg har gått videre med livet mitt og har det bedre enn noensinne. Jeg tror han hater at jeg har det bra.

 

Ringer og lager avtaler om ungdommene. Alt han foreslår er greit for meg. Orker ikke bråk. Jeg har det fint uansett. Ungdommene har sin egen mening, men han prøver å gi dem dårlig samvittighet. Han ringer og ringer, lager nye avtaler og selv om jeg sier at det er helt i orden at han får det akkurat slik han vil ha det, så ringer han igjen fordi ungdommene kanskje har laget sine egne planer over hodet på oss. Vi bor nært hverandre. Han anklager meg for å ha sagt ting jeg ikke har sagt og jeg blir helt tummelumsk i hodet.

 

 Jeg har sagt: - Nå gjør du akkurat som du har lyst til,  for meg er det ikke synd på.

 

Selv om jeg ikke bør synes synd på han da han selv fullstendig mangler empati for andre enn seg selv, synes jeg synd på han enda han er ondskapen selv. Han skifter mening hele tiden og jeg sier det er greit hver gang.

 

Så i kveld tenkte jeg: - Hva i all verden skal jeg gjøre for at dette ikke skal gå ut over ungdommene? Blir helt utslitt av han og kjeftinga på telefonen og de endrede planene og helt sikker de også. Denne påska har han egentlig ingen planer, men han skjønner nok at jeg lager planer etter hva sier og blir frustrert selv når jeg sier at alt er i orden for meg .Da må han klusse det til og så sier jeg igjen at det er i orden og han blir enda mer frustrert fordi jeg sier det er i orden

 

Det endte med at jeg tok en telefon i kveld og sa : - Hør nå her. Vi kan ikke ha det slik. Kan ikke dere komme til meg på middag i morgen så har vi det litt hyggelig alle sammen.

 

Han ble kjempeglad og synes det var en veldig god ide  og jeg tenker: Hva har jeg gjort nå? Dette er jo bare ren brannslukking da jeg mistenker at han egentlig vil ha meg tilbake. Og det vil IKKE jeg. Dårlig gjort overfor kjæresten også som jeg er 100% sikker på at jeg vil satse fremtiden min på. Dette må jeg holde skjult for han.

 

Men hva gjør man med en slik ustabil x? Hvordan får andre det til ?

 

 

 

 

 

[Kjøter'n]

Hva tenker du at du kan oppnå ved å skrive dette innlegget? Hva tenker du selv at du bør foreta deg?

[AnonymBruker]

På tide å kutte navlestrengen...

Anonymous poster hash: ae89f...033

[Nicklusheletida]

Hva jeg tenker at jeg kan oppnå ? Jeg håper at noen kan ha erfaring og vil gi meg tips.

 

Hva jeg tenker at jeg bør foreta meg ? Der er jeg helt forvirret. Strenge grenser eller ettergivende. Begge deler er forsøkt og på lengre sikt ser ikke noe ut til å hjelpe.

 

Det store problemet er sinnet hans . Ungene forteller meg om sinnet hans. Først gikk det ut over meg og eldstedatteren. Så flyttet vi begge ut omtrent samidig. Så gikk det ut over sønnen. Yngstedatteren ble spart lenge. Nå har det begynt å komme historier fra henne også.

 

Den som har tålt det minst er sønnen. Han har ikke like sterk psyke som oss andre og ble psyk i høst.

 

Bedre nå, men jeg vil gjøre hva jeg kan for å stoppe frustrasjonen hans.

[Nicklusheletida]

Men jeg anger på hele innlegget for jeg ser at det egentlig er helt håpløst og at jeg bør forstå det etter så mange år.

 

Det finnes jo ingen løsning på dette her.

[Kjøter'n]

Hvis han gjør noe ulovlig må du samle bevis og få han dømt.

[frosken]

Nå er det på`n igjen etter at det har gått bra en lang stund.

 

x-en som jeg var sammen med i 23 år og som er helt avhengig av at noe skjer rundt han har ikke hatt voksenkontakt i hele påsken. Dette går ut over ungdommene og meg. Han sliter, blir aggressiv. I påsken har han vært mer psykisk ustabil enn noen sinne. Jeg har gått videre med livet mitt og har det bedre enn noensinne. Jeg tror han hater at jeg har det bra.

 

Ringer og lager avtaler om ungdommene. Alt han foreslår er greit for meg. Orker ikke bråk. Jeg har det fint uansett. Ungdommene har sin egen mening, men han prøver å gi dem dårlig samvittighet. Han ringer og ringer, lager nye avtaler og selv om jeg sier at det er helt i orden at han får det akkurat slik han vil ha det, så ringer han igjen fordi ungdommene kanskje har laget sine egne planer over hodet på oss. Vi bor nært hverandre. Han anklager meg for å ha sagt ting jeg ikke har sagt og jeg blir helt tummelumsk i hodet.

 

 Jeg har sagt: - Nå gjør du akkurat som du har lyst til,  for meg er det ikke synd på.

 

Selv om jeg ikke bør synes synd på han da han selv fullstendig mangler empati for andre enn seg selv, synes jeg synd på han enda han er ondskapen selv. Han skifter mening hele tiden og jeg sier det er greit hver gang.

 

Så i kveld tenkte jeg: - Hva i all verden skal jeg gjøre for at dette ikke skal gå ut over ungdommene? Blir helt utslitt av han og kjeftinga på telefonen og de endrede planene og helt sikker de også. Denne påska har han egentlig ingen planer, men han skjønner nok at jeg lager planer etter hva sier og blir frustrert selv når jeg sier at alt er i orden for meg .Da må han klusse det til og så sier jeg igjen at det er i orden og han blir enda mer frustrert fordi jeg sier det er i orden

 

Det endte med at jeg tok en telefon i kveld og sa : - Hør nå her. Vi kan ikke ha det slik. Kan ikke dere komme til meg på middag i morgen så har vi det litt hyggelig alle sammen.

 

Han ble kjempeglad og synes det var en veldig god ide  og jeg tenker: Hva har jeg gjort nå? Dette er jo bare ren brannslukking da jeg mistenker at han egentlig vil ha meg tilbake. Og det vil IKKE jeg. Dårlig gjort overfor kjæresten også som jeg er 100% sikker på at jeg vil satse fremtiden min på. Dette må jeg holde skjult for han.

 

Men hva gjør man med en slik ustabil x? Hvordan får andre det til ?

 

Jeg er litt usikker på om jeg ordentlig forstår hva som foregår. Lager han avtaler med deg om hva ungdommene skal gjøre? Jeg ville ha forventet at de to eldste utelukkende lagde avtaler selv med faren (uten din innblanding), og det kun er den yngste dere skal lage avtaler også dere i mellom rundt?

[AnonymBruker]

Tror du må sette hardt mot hardt. Si at du ikke godtar å ha det slik lenger, og at dersom han ikke slutter med å la det gå utover barna, så må du vurdere om han kan ha dem så mye hos seg.

Fortell han at det er på tide at han også går videre i sitt liv, og hvis han ikke klarer det så får han søke profesjonell hjelp. Si at barna ikke godtar det, og at han er på god vei til å skyve dem vekk fra seg - hvilket han nok kommer til å angre på senere.

Si at nok er nok og hold på det.

Du må ikke gi han falske forhåpninger slik du kanskje har gjort i dette tilfellet. Ta en prat med han eller send han en Mail om det dersom han hisser seg opp under denne samtalen.

Anonymous poster hash: 445bc...967

[Nicklusheletida]

Nei nei, han gjør da ikke noe ulovlig. Så alvorlig er det ikke.

 

 Egentlig har det gått kjempefint fra jul til nå. Tror han fikk seg en vekker da sønnen ble syk. Sønnen er nå frisk igjen. Jeg kan håpe på at det blir bedre igjen når hverdagen kommer og han begynner å jobbe igjen og får andre ting å tenke på. Han var jo så samarbeidsvillig nå.

 

Så får vi bare innfinne oss med at det kommer perioder hvor alt ser håpløst ut igjen. Slik vil det sikkert forbli. Blir sliten i disse periodene , men jeg får prøve se noen år frem i tid og tenke på at det kommer en dag om noen år hvor jeg slipper å forholde meg til han i det hele tatt. Så får jeg bare bedrive brannslukking så godt jeg kan i mellomtiden.

 

Sånn! Avslutter innlegget. Ting forblir som det er uansett.

[Nicklusheletida]

Frosken: Jeg hadde tenkt å avslutte men..

 

Nei, det er ikke slik.

 

Vi laget en avtale før påsken og vi var enige. Han ringer så igjen og er ikke enig likevel. Jeg sier ok, da gjør vi det slik du sier. Så er det feil igjen og vi lager ny avtale. Så ringer han på nytt og spør om hvorfor yngstedatteren skal til meg da og da. Jeg sier: Fordi du sa du ville ha det slik og at datteren nå tror at det skal være slik. Jammen du hadde henne forrige helg og bla bla.

 

Bare surr og rot hele påska. Mye sikkert fordi hun har skjønt at datteren ikke bare er sammen med meg, men  sammen med både meg og kjæresten.

 

Rett etter bruddet ville han jo ikke ha henne i det hele tatt. Nå er det visst omvendt.

 

I mellom der har det gått veldig fint. Nå tror jeg det foregår for lite i livet hans, men jeg kan håpe på bedring når han begynner å jobbe igjen.

 

I kveld ble det nesten uutholdelig og jeg klasket til slutt på røret fordi det til slutt ble surr i hodet. Jeg skjønte ikke hvor han egentlig ville. Hva vil han liksom?

 

Det var etter å tenkt en stund på saken jeg ringte han opp igjen og ba han på den middagen i morgen i et forsøk på å roe ned. Det funket. Håper bare ikke han får noen forhåpninger.

 

Jeg vil jo gjerne få til det samme forholdet til barnas far som normale folk har.

[Gjest Gargamel]

Han må parkere fortiden og få seg et nytt liv.

[Nicklusheletida]

Til anonymbruker: Det høres kjempeenkelt ut det der du sier, men slik er det ikke.

 

Jeg kommer aldri til å true barnas far om at han ikke kan ha dem så mye. Det er ikke slik ungene vil ha det selv heller og det gjør jeg ikke mot barna mine. Selv om han er vanskelig, så er de glade i han og det skal de få være.

 

De er dessuten store og det synes jeg de bør få bestemme selv.

 

Trusler vil virke mot sin hensikt.

[Nicklusheletida]

Frosken: Ingenting av dette gjelder den eldste her. Hun har pause fra studiene frem til sommeren og reiser rundt i Asia for tiden. Dykker i Thailand den ene uka og befinner seg i Kuala Lumpur den andre uka

 

Jeg er litt smånervøs

[AnonymBruker]

Ok, da har jeg nok misforstått situasjonen din.

Anonymous poster hash: 445bc...967

[frosken]

Frosken: Ingenting av dette gjelder den eldste her. Hun har pause fra studiene frem til sommeren og reiser rundt i Asia for tiden. Dykker i Thailand den ene uka og befinner seg i Kuala Lumpur den andre uka

 

Jeg er litt smånervøs

 

Hehe.... jeg lurer av og til på om døtre gjør slik for å plage sine mødre. Etter en slik tur tror jeg ikke lenger du får så mye å bekymre deg for som kan sammenlignes med alt som kunne ha skjedd da hun var ute og reiste...*s*

 

Når det gjelder samarbeidet rundt minstejenta, så tipper jeg at det ikke er mulig å få det til å fungere bra hele tiden. Hvis eksen din var så enkel å ha med å gjøre, så hadde du vel bodd sammen med ham fortsatt. Men jeg lurer litt på om du strekker deg for langt, når du ender opp med felles middag. Du har jo ikke små barn, så de også tåler nok at ting ikke er harmonisk hele tiden.

[AnonymBruker]

Jeg er usikkker på problemet her.  Hva er det som dere bruker så mye tid på å bli enige om?  Hvorfor kan ikke kjæresten din få vite at du har invitert eksen på middag sammen med barna?  Hvorfor tror du med engang at han vil ha deg tilbake fordi han synes det er god ide det du foreslår?

 

Jeg er usikker på hvor gamle barna dine er, men en er tydeligvis voksen siden hun dykker i Thailand osv.  Er yngste datteren i tenårene?  Det er ikke lett å være fraskilt far med en tenåringsdatter.  Jeg husker hvor stor lettelse det var da min eksmann fant henne han er gift med nå og vi hadde to døtre i tenårene den gangen.

 

Det som jeg la mest merke til er usikkerheten din rundt nåværende kjæreste som du er 100% sikker på at du vil leve resten av livet med.  Er du usikker på om han vil det også?  Er du opptatt av å få han til å ville det og skal vise han hvor harmonisk  og vellykket livet ditt er?

 

Jeg ser ingenting spesielt ved det du skriver.  Det er som de fleste andre kunne ha skrevet i samme situasjon.  Hvis du bodde så lenge sammen med mannen da må du kjenne han ganske godt og vite hvordan han er.  Å bli sint på sine nærmeste er ganske vanlig, men hvis han driver og slår er det noe annet.  Det har du ikke skrevet noe om så jeg forstår ikke hvorfor han er psykisk ustabil hvis det er kun at han freser mot barna en og annen gang.

 

Løsningen ligger hos deg.  Du må godkjenne han som den personen han er og innrømme at noe fikk deg til å dele en god del av livet med han og få barn med han.  Du føler selv at du går med på alt det han sier og det er jo til de grader irriterende når en person skal være snill hele tiden.  Hvis du aldri kan frese tilbake så blir det ikke lett, ikke heller med den nye kjæresten.

Anonymous poster hash: a2c57...596

[Høstløv]

Jeg tror at det er feil å holde denne middagen skjult for kjæresten din, for slike ting har lett for å komme frem i lyset på et senere tidspunkt og da vil du få et forklaringsproblem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du skal gjøre det motsatte av det du gjør. Kutte kontakten og ikke respondere på alle henvendelser. I hvert fall ikke be han på middag.

[Trine]

Enig med høstløv, det er dumt å holde denne middagen skjult for kjæresten din. Da er det bedre å invitere han også. Kanskje eksen din forstår da at kjæresten din er en del av familien nå. Jeg ville ikke satset 100% på en dersom jeg hadde følt jeg måtte holde ting skjult for vedkommende.

[AnonymBruker]

Hvordan kan foreldre kutte kontakten?  Det er aldeles umulig å kutte den helt, og det er viktig at foreldre snakker sammen når de har tenåringer.  

Anonymous poster hash: a2c57...596