Hvordan få et godt forhold til en ustabil x ?

[AnonymBruker]

Hvordan kan foreldre kutte kontakten?  Det er aldeles umulig å kutte den helt, og det er viktig at foreldre snakker sammen når de har tenåringer.   Anonymous poster hash: a2c57...596

Siden mannen åpenbart er syk er det det beste.

Anonymous poster hash: 7df43...868

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg fulgt med.  Hvor kommer det frem at mannen åpenbart er syk?  Ikke i dette innlegget. 

Anonymous poster hash: a2c57...596

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg fulgt med.  Hvor kommer det frem at mannen åpenbart er syk?  Ikke i dette innlegget.  Anonymous poster hash: a2c57...596

Det har fremkommet i mange innlegg over lang tid.

Anonymous poster hash: 7df43...868

[AnonymBruker]

Jeg leser ikke regelmessig innlegg, men jeg har fått med meg at det har vært problemer rundt denne skilsmissen.  Jeg har fått med meg at dette er en velstående mann i høy stilling på Oslos beste vestkant.

 

At mannen er så syk at han skal nektes omgang med sine barn har jeg ikke fått med meg.  Jeg har heller ikke hørt hans versjon. 

Anonymous poster hash: a2c57...596

[frosken]

 

Hvordan kan foreldre kutte kontakten?  Det er aldeles umulig å kutte den helt, og det er viktig at foreldre snakker sammen når de har tenåringer.  

Anonymous poster hash: a2c57...596

 

 

Jeg kan heller ikke se at det å kutte kontakten kan fungere når man har felles ansvar for en tenåring som bor litt hos den ene og litt hos den andre. Da mener jeg at de voksne må tåle å ha kontakt inntil tenåringen er blitt gammel nok til å ivareta seg selv i hverdagen. Jeg har heller ingen tro på at denne mannen kan oppdras til å bli et prakteksemplar av en eks, han har jo alltid blitt beskrevet som svært egenrådig og det kommer han sikkert til å fortsette å være.

[frosken]

Han må parkere fortiden og få seg et nytt liv.

 

Det tror jeg er helt korrekt, men dessverre ikke så lett å få gjort noe med for trådstarter;-)

[Nicklusheletida]

Jeg kommer med et felles svar. Jeg kan ikke kutte all kontakt. Det er umulig. Noe kontakt må vi ha. Han liker smisking. Derfor middagen. Da blir han blidgjort for en stund.

 

Hvor syk han er vet jeg ikke. Han er en oppegående mann og fikser livet sitt. Noen sier at han skal skaffe seg et liv. Ha har et liv og lever det til det fulle. Han tåler ikke å kjede seg. Derfor sikkert han har blitt vanskelig igjen nå. Noe må foregå i livet hans hele tiden. De to eldste ungene mener han har psykopatiske trekk. Jeg nøyer meg med å si svært dominerende, vanskelig, aggressiv og manipulerende.

 

Det er først og fremst samværet om den yngste saken gjelder. Den nest eldste litt også siden han bor hos faren da jeg ikke har plass. Det er sønnen som er mest plaget og han kommer til meg for å få pusterom. Han er voksen. Skulle så gjerne ha hjulpet han ut av huset til hans far, men det går ikke akkurat nå. Dette plager meg for han sliter veldig med faren sin.

 

Men faren gjør innimellom bra ting for ungene også. Han har fått sønnen ut av huset, vekk fra pc og ut på ski flere ganger denne påsken. Det er jeg glad for. Sønnen er glad i gå på ski og de har det bra da. Det kræsjer når sinneanfallene kommer og de er hyppige. Det vet jeg. Å bo sammen med mannen betyr å gå med stadig angst og vente på neste utbrudd. Det skullle jeg så gjerne skånet sønnen for. Både jeg og jentene mine er sterkere, men sønnen har ikke helse til dette.

 

Nei, det er ikke riktig at jeg har tvilt på kjæresten. Jeg vet ikke hvor dette kommer fra?  Jeg har vært kjempeheldig med han. Det må i så fall ha vært helt i starten i bli kjent fasen. Tror det er naturlig å spekulere litt da. Viktig å velge riktig, da jeg vil ha en mann som jeg kan tilbringe resten av livet med. All tvil er i hvert fall feid til side. Dette forholdet er bunnsolid.

 

 

Grunnen til at jeg ikke ville fortelle kjæresten om middagen er fordi han i starten av forholdet var usikker på om jeg kom til å flytte tilbake til x siden jeg gjorde det en gang før jeg traff kjæresten. Han ønsker jo ikke investere tid i noe som ikke er fruktbart. Nå er han trygg på meg. Det har han all grunn til og hvis jeg forteller det, tror jeg han vil forstå. Han har i hvert fall full forståelse for at jeg feirer julaften med x, så det går sikkert bra hvis jeg sier det og grunnen til det. Han har selv et godt forhold til sin x og det er slik jeg også ønsker å ha det. De er et forbilde for meg.

 

Jeg skal gjennomføre middagen og så roer det seg kanskje for en stund. Han elsker smisking og blir lettere å ha med å gjøre til det beste for ungene.

[AnonymBruker]

 

Jeg leser ikke regelmessig innlegg, men jeg har fått med meg at det har vært problemer rundt denne skilsmissen.  Jeg har fått med meg at dette er en velstående mann i høy stilling på Oslos beste vestkant.

 

At mannen er så syk at han skal nektes omgang med sine barn har jeg ikke fått med meg.  Jeg har heller ikke hørt hans versjon. 

Anonymous poster hash: a2c57...596

 

 

Han høres ut som en psykopat.

Anonymous poster hash: 6f648...b07

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt dette med at mannen er psykopat, og tror ikke at jeg hadde forstått det om jeg hadde lest alle tidligere innlegg.  Jeg har hørt mange, veldig mange skilsmissehistorier hvor det er vanskelig å samarbeide.  Jeg har hørt utallige beskrivelser av ekser som driver på slik og sånn.  Jeg har vært igjennom skilsmisse selv.

 

Mannen har vært på ski flere ganger i påsken med sønnen og så har han ikke noe liv og kjeder seg i hjel.  Dette stemmer ikke i mitt hode.  At han er egenrådig og ser jeg og det ville ikke forundre meg om han hadde vært en god del eldre en trådstarter og vært vant til å styre i ekteskapet.  Gamle vaner er vanskelige å legge bort.  Når man bryter ut av et ekteskap så bryter man ut av et mønster som er destruktivt, om ikke for begge to så i hvert fall den ene.

 

Jeg har spist en del middager med eksen min og hans kone og det er ikke vanskelig for meg lenger, men herregud så utrolig ille det var den første tida før han fant henne han er gift med nå.  Menn har problemer med å bo alene og r relativt raske å finne seg en ny.

 

Hva med felles venner?  Forsvant de fra dere begge to, eller er de alle sammen på din side?  Ingen som holder kontakt med begge to?

Anonymous poster hash: a2c57...596

[AnonymBruker]

 

Jeg forstår ikke helt dette med at mannen er psykopat

 

Psykopatiske trekk, mener barna. Det er uansett ikke normalt for å frisk voksen mann å oppføre seg slik.

Anonymous poster hash: 7df43...868

[AnonymBruker]

Jeg forstår at barn kan være sinte på foreldrene sine, men ts sier at han ikke er psykopat og hun er proppfull av følelser også.  Jeg ser ikke noe i denne tråden som er noe spesielt, men jeg har kun fulgt med på det som har vært skrevet før i veldig liten grad.  Uansett så ville jeg se mannen og høre hans versjon før jeg stemplet han psykopat eller psykisk syk.

 

Jeg tror ikke det går an å forandre mannen uansett, og det eneste fornuftige er å sette så klare regler som mulig for samvær og boform til barna.  Jeg vet hvordan det er når voksne barn blir syke og man må forholde seg til hverandre og kan ikke klamre seg til regler som familiekontoret setter opp, men det er slik livet er.

Anonymous poster hash: a2c57...596

[Nicklusheletida]

Hadde ikke tenkt å diskutere om han er psykopat eller ikke. Ingen typisk psykopat slik de er beskrevet, men trekk. Det holder at han er vanskelig å bo med for meg og jeg er lite opptatt av diagnose. Jeg håper ikke denne tråden havner i en eller annen psykopattråd på klikk. no.

 

Middagen er utsatt til i morgen, da jeg måtte et annet sted i dag.

 

Ja, han går på ski . Det at han kjeder seg til tross for at han går på ski er sikkert vanskelig å skjønne for de som ikke kjenner han. Han har mange venner, men går ut i fra at de ikke har vært tilgjengelige.

 

Men angrer på hele tråden siden det er en sak som ikke kan løses og som alltid vil dukke opp frem til ungene er ute av redet. Ikke noe å få gjort noe med .Det viktigste er å få sønnen ut av det huset nå først og fremst.

[mariaflyfly]

Ikke gå på limpinnen hver gang han hyler. Hold fast ved avtaler, la ungene styre mest mulig sjøl. Vær backup for dem når han bailer ut. 

 

Jeg for min del ville heller spist middag med en sinna hoggorm enn eksen, så at du inviterer ham på middag er utenfor min fatteevne.

[Nicklusheletida]

Skal ikke skrive så mye mer. Vi har hatt en veldig syk sønn. Det bety mye at det er fred i huset der. Vet ikke om det er lurt. På kort sikt, men kanskje ikke på lenger sikt.

[Trine]

Jeg så du skrev du ikke hadde plass til sønnen din, men jeg tenker at om sønnen blir syk av å bo der han bor så burde du klare å finne plass til han. Alt er mulig om man bare vil. Å bo trangt er bedre enn å ha en syk sønn.

[Gjest Xtra]

Om du ikke kan fortelle din kjæreste at du inviterer eksen på middag er det fordi du ikke burde invitere ham. Nå synes jeg for det første det er dumt av deg å invitere eksen, men om du gjør det, bør du absolutt si det til din kjæreste. Kan du ikke det, bør du avlyse middagen. Antakelig vil det før eller siden komme frem at eks var der på middag, og da kan du virkelig få et forklaringsproblem, om du har holdt det skjult.

Synes du bør (fortsette å) holde kontakten med eks på et minimalt og helt saklig nivå, dvs. avtaler om barna.

Når det gjelder avtalene ellers har jeg dessverre lite å bidra med.

[Nicklusheletida]

Huff, at jeg aldri lærer. Jeg skriver disse innleggene når jeg er på mitt mest irriterte og så går det raskt over som Kayia nevnte en gang ;-) Det var litt mange telefoner en stund og rpt i hodet mitt.

 

Jeg får litt problemer i dag, da kjæresten plutselig kommer og jeg har avtalt middag i kveld. Ja ja, jeg må si det. Jeg kan ikke gå bak ryggen på han. Det fortjener han ikke, men tror det skal gå bra. Han er en moden mann.

 

Før påske var det snakk og at x skulle begynne å pendle, men han var ikke sikker.

 

Nå fikk jeg vite av datteren at han skulle begynne å pendle. Det blir bra for sønnen som får huset alene. Da løser den saken seg :-)

[Nicklusheletida]

Trine : " Alt er mulig om man bare vil "

 

Måtte smile litt av den kommentaren   Hvordan kom du frem til det plutselig ?

 

Min hverdag og din hverdag er  ulike. Jeg har plikter. Jeg skal på jobb. Jeg trener søvn om natta. Yngstejenta skal på skole og trenger søvn om natta og at lysene slukkes tidlig.

 

Han bodde hos meg da han var syk. Da kunne jeg ikke gjøre annet. Nå overnatter han en gang i blant.

[AnonymBruker]

Nå er det på`n igjen etter at det har gått bra en lang stund.

 

x-en som jeg var sammen med i 23 år og som er helt avhengig av at noe skjer rundt han har ikke hatt voksenkontakt i hele påsken. Dette går ut over ungdommene og meg. Han sliter, blir aggressiv. I påsken har han vært mer psykisk ustabil enn noen sinne. Jeg har gått videre med livet mitt og har det bedre enn noensinne. Jeg tror han hater at jeg har det bra.

 

Ringer og lager avtaler om ungdommene. Alt han foreslår er greit for meg. Orker ikke bråk. Jeg har det fint uansett. Ungdommene har sin egen mening, men han prøver å gi dem dårlig samvittighet. Han ringer og ringer, lager nye avtaler og selv om jeg sier at det er helt i orden at han får det akkurat slik han vil ha det, så ringer han igjen fordi ungdommene kanskje har laget sine egne planer over hodet på oss. Vi bor nært hverandre. Han anklager meg for å ha sagt ting jeg ikke har sagt og jeg blir helt tummelumsk i hodet.

 

 Jeg har sagt: - Nå gjør du akkurat som du har lyst til,  for meg er det ikke synd på.

 

Selv om jeg ikke bør synes synd på han da han selv fullstendig mangler empati for andre enn seg selv, synes jeg synd på han enda han er ondskapen selv. Han skifter mening hele tiden og jeg sier det er greit hver gang.

 

Så i kveld tenkte jeg: - Hva i all verden skal jeg gjøre for at dette ikke skal gå ut over ungdommene? Blir helt utslitt av han og kjeftinga på telefonen og de endrede planene og helt sikker de også. Denne påska har han egentlig ingen planer, men han skjønner nok at jeg lager planer etter hva sier og blir frustrert selv når jeg sier at alt er i orden for meg .Da må han klusse det til og så sier jeg igjen at det er i orden og han blir enda mer frustrert fordi jeg sier det er i orden

 

Det endte med at jeg tok en telefon i kveld og sa : - Hør nå her. Vi kan ikke ha det slik. Kan ikke dere komme til meg på middag i morgen så har vi det litt hyggelig alle sammen.

 

Han ble kjempeglad og synes det var en veldig god ide  og jeg tenker: Hva har jeg gjort nå? Dette er jo bare ren brannslukking da jeg mistenker at han egentlig vil ha meg tilbake. Og det vil IKKE jeg. Dårlig gjort overfor kjæresten også som jeg er 100% sikker på at jeg vil satse fremtiden min på. Dette må jeg holde skjult for han.

 

Men hva gjør man med en slik ustabil x? Hvordan får andre det til ?

Ja,ja, dere er voksne mennesker begge to, og du har ingen ansvar overfor han og han ikke for deg, så hva er da problemet? hvis han trenger støttekontakt, så tror jeg ikke at du er den rette.

Anonymous poster hash: ebb43...947

[frosken]

Huff, at jeg aldri lærer. Jeg skriver disse innleggene når jeg er på mitt mest irriterte og så går det raskt over som Kayia nevnte en gang ;-) Det var litt mange telefoner en stund og rpt i hodet mitt.

 

Jeg får litt problemer i dag, da kjæresten plutselig kommer og jeg har avtalt middag i kveld. Ja ja, jeg må si det. Jeg kan ikke gå bak ryggen på han. Det fortjener han ikke, men tror det skal gå bra. Han er en moden mann.

 

Før påske var det snakk og at x skulle begynne å pendle, men han var ikke sikker.

 

Nå fikk jeg vite av datteren at han skulle begynne å pendle. Det blir bra for sønnen som får huset alene. Da løser den saken seg :-)

 

Hehe... da jeg leste innlegget ditt, så må jeg tilstå at jeg mimret litt, og av alle ting kom til å tenke på innlegg du skrev for mange år siden om hhv en bukse datteren din ønsket seg og et annet om hvorvidt sønnen din skulle få ny slalåmhjelm eller ikke. Jeg tenkte at i slike tråder som kommer det alltid mange innlegg om hvor prinsippfast man bør være, men du har jo alltid ønsket en mer fleksibel stil - enten det gjelder eksen din eller slalåmhjelmer, så du får neppe så mye hjelp i disse trådene;-)

 

Når det gjelder sønnen din, så tenker jeg at han i likhet med mange andre unge voksne i Oslo egentlig ikke burde bli boende hjemme så mye lenger til tross for at det er økonomisk lønnsomt for ham å gjøre det. Håper han er i gang med enten noe jobb eller utdanning, slik at han ikke disponerer hele døgnet selv - det er lettere å bli voksen (og frisk) dersom man må forholde seg til forpliktelser utenfor hjemmet.