Hvordan få et godt forhold til en ustabil x ?

[Trine]

Eksempel på uenighet:

 

Hvis f. eks en mener at et en person som er ute og graver og snekrer har en restarbeidsevne og den andre mener ikke, så er det i mitt hode en uenighet.

 

Hvis den ene mener at man kan fungere godt på jobb med null søvn natt etter natt og den andre mener at det ikke er mulig, så er det også en uenighet i mitt hode.

 

God natt

 

Ja, det er uenigheter, det har vel ingen noen gang nektet på. Men du, du har nok ganger nå inndirekte sagt at mental helse ikke har betydning og at man kan bruk det lille man har før kroppen slår seg vrang på jobb isdedefor å prøve å holde hjem, hode og kropp i live. Det holder nå, jeg forstår at du mener det, jeg vil aldri forstå hvordan du kan mene det.

 

Du overdriver så fælt til fordel for deg selv, jeg kjenner fler sånne mennesker. Har blitt fortalt at det beste er å ikke bry seg og ikke høre hva de sier. Jeg syns det er vanskelig å ikke bry meg når folk åpenlyst lyver (i form av å trekke fra eller legge på). Jeg syns ikke slikt er greit.

Endret 9. april 2015 av Trine

[Trine]

Altså, om man er ute og graver i egen hage et par timer på en god dag betyr ikke det at man nødvendigvis har restarbeidsevne på det kommersielle åpne arbeidsmarkedet, vel.

 

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

 

Du har nok rett i det. Men det er visst vanskelig for noen å forstå. Kan man gjøre akkurat nok til å unngå at hjemmet forfaller, så bør man visst heller bruke det på en jobb. For å bo et sted man kan trives litt er visst ikke så viktig, og husarbeid og middag er ingen nødvendighet

[Nicklusheletida]

Trine : Jeg har aldri sagt verken direkte eller indirekte at psykisk helse ikke har noen betydning. Du misforstår så fælt  Du bør lese det jeg skriver i steden for noe som ikke står der. Er det ikke det du hele tiden sier ?

 

I den tråden du hele tiden kommer tilbake til, mener jeg å huske at flere kom med forslag til hva du kunne jobbe med, hvor du hadde nye forklaringer til hvorfor du ikke kunne jobbe etter hvert som forslagene kom. Jeg har ikke lest tråden om igjen, men mener det var slik den var. Mener å huske også at noen foreslo at du kunne jobbe litt, men ikke fullt.

 

Det jeg mener å huske at jeg var uenig med deg eller i hvert fall stusset over , var hvorfor du mente du ikke var i stand til å lære deg data. Det virket for meg som om du ikke ønsket å se løsninger /muligheter.

 

Jeg har aldri sagt at psykisk helse ikke har noen betydning. Ikke fysisk helse heller. Som jeg sa tidligere så var det nok mer hvordan du la frem saken som fikk meg til å stusse, samt at det kom frem nye ting hele tiden.

 

Men hvis du mener du er helt ute av stand til å gjøre noe både pga av den fysiske og psykiske helsa, så får du nok uføretrygd og du fortjener den helt sikkert.

 

Sånn !, nå er jeg for min del helt ferdig med denne tråden. Gurimalla, så lang den har blitt

[Trine]

Trine : Jeg har aldri sagt verken direkte eller indirekte at psykisk helse ikke har noen betydning. Du misforstår så fælt  Du bør lese det jeg skriver i steden for noe som ikke står der. Er det ikke det du hele tiden sier ?

 

I den tråden du hele tiden kommer tilbake til, mener jeg å huske at flere kom med forslag til hva du kunne jobbe med, hvor du hadde nye forklaringer til hvorfor du ikke kunne jobbe etter hvert som forslagene kom. Jeg har ikke lest tråden om igjen, men mener det var slik den var. Mener å huske også at noen foreslo at du kunne jobbe litt, men ikke fullt.

 

Det jeg mener å huske at jeg var uenig med deg eller i hvert fall stusset over , var hvorfor du mente du ikke var i stand til å lære deg data. Det virket for meg som om du ikke ønsket å se løsninger /muligheter.

 

Jeg har aldri sagt at psykisk helse ikke har noen betydning. Ikke fysisk helse heller. Som jeg sa tidligere så var det nok mer hvordan du la frem saken som fikk meg til å stusse, samt at det kom frem nye ting hele tiden.

 

Men hvis du mener du er helt ute av stand til å gjøre noe både pga av den fysiske og psykiske helsa, så får du nok uføretrygd og du fortjener den helt sikkert.

 

Sånn !, nå er jeg for min del helt ferdig med denne tråden. Gurimalla, så lang den har blitt

 

Så det du mener er at hele livshistorien må fram med engang? Jeg kommer med ting etterhvert som de blir aktuelle. Jeg har også skrevet flere ganger at jeg har tenkt igjennom alle mulighetene jeg har. Det er ikke min skyld at folk kommer med forslag jeg allerede har vært igjennom. I tillegg sier du at jeg får vente å se om jeg har asperger eller ikke og om jeg ikke har det må jeg bare finne meg i å jobbe. Som om plutselig alle problemer forsvinner fordi man ikke har den ene diagnosen. Om jeg kan jobbe uten diagnosen så kan jeg også jobbe med diagnosen og omvendt. Videre vet vel du som alle andre at ikke alle har evner til å lære alt. Det virket som du ble irritert fordi min fysiske helse er elendig. Skulle gjerne sluppet senebetennelser, muskelspenninger, nerveskader o.s.v jeg, men det gjør jeg desverre ikke. Det at jeg har problemer med konsentrasjon og hukommelse ble også bare sett på som tull. Jeg hadde da virkelig ikke sagt det om det ikke stemte.

 

Poenget var ikke uføretrygd eller ikke. Jeg samarbeider med lege og nav på det området.

 

Så en siste ting. Det er en gjenntagene greie her at om man stiller spørsmål til noe en annen sier så får man aldri svar på det. Det er ikke med å styrke troverdigheten til personen som ikke kan svare for seg. Jeg ser da på det hele som oppgulp noen av en eller annen grunn bare følte for å skrive uten at det var særlig gjennomtenkt. Jeg er ikke alene om denne oppfatningen så her nytter det ikke skylde på at jeg bare misforstår

[Madelenemie]

Trine : Jeg har aldri sagt verken direkte eller indirekte at psykisk helse ikke har noen betydning. Du misforstår så fælt  Du bør lese det jeg skriver i steden for noe som ikke står der. Er det ikke det du hele tiden sier ?

 

I den tråden du hele tiden kommer tilbake til, mener jeg å huske at flere kom med forslag til hva du kunne jobbe med, hvor du hadde nye forklaringer til hvorfor du ikke kunne jobbe etter hvert som forslagene kom. Jeg har ikke lest tråden om igjen, men mener det var slik den var. Mener å huske også at noen foreslo at du kunne jobbe litt, men ikke fullt.

 

Det jeg mener å huske at jeg var uenig med deg eller i hvert fall stusset over , var hvorfor du mente du ikke var i stand til å lære deg data. Det virket for meg som om du ikke ønsket å se løsninger /muligheter.

 

Jeg har aldri sagt at psykisk helse ikke har noen betydning. Ikke fysisk helse heller. Som jeg sa tidligere så var det nok mer hvordan du la frem saken som fikk meg til å stusse, samt at det kom frem nye ting hele tiden.

 

Men hvis du mener du er helt ute av stand til å gjøre noe både pga av den fysiske og psykiske helsa, så får du nok uføretrygd og du fortjener den helt sikkert.

 

Sånn !, nå er jeg for min del helt ferdig med denne tråden. Gurimalla, så lang den har blitt

:-)

 

Ja Gruimalla så lang tråden din ble, og jeg vet ikke en gang hva som var ts problem

 

Det er nok ikke så lett for verken deg eller meg eller andre å forstå at man kan være nokså aktiv, men ikke ha restarbeidsevne.

 

Den som fikk meg til å forstå akkurat det var Bella Dotte. Jeg var veldig opptatt av at hun måtte stå opp før kl 08.00 hver dag, hun svarte ikke på det, selv om jeg maste mye om det, også ville jeg hun skulle ta fag på blindern, osv...men til slutt fikk hun meg til å forstå, at nå hadde hun det faktisk bra, nå klarte hun mange ting som er viktige, og de tingene hadde hun neppe klart om hun skulle jobbet.

Da ville hun blitt syk.

 

Jeg har det litt sånn selv, jeg ser meg rundt etter en autismebedrift, men da det fins trist få sånne, kan det hende jeg blir gående

 

Men her om dagen kom en nabo innom, og selv om jeg ikke likte det særlig, dette er en NT-nabo, det er jo de fleste, så forstod jeg at jeg burde si ja, til det naboen foreslo, så jeg sa ja, selv om jeg ville si nei.

 

Det gjaldt et bokprosjekt, og jeg liker fred og ro, og med så kreative mennesker som den naboen blir det jo ikke fred og ro.

Så jeg kommer til å bli sliten, frustrert, irritert, men jeg sa altså ja, bare fordi det er sparket i baken jeg trenger, men behagelig er det ikke!!

[Madelenemie]

Så det du mener er at hele livshistorien må fram med engang? Jeg kommer med ting etterhvert som de blir aktuelle. Jeg har også skrevet flere ganger at jeg har tenkt igjennom alle mulighetene jeg har. Det er ikke min skyld at folk kommer med forslag jeg allerede har vært igjennom. I tillegg sier du at jeg får vente å se om jeg har asperger eller ikke og om jeg ikke har det må jeg bare finne meg i å jobbe. Som om plutselig alle problemer forsvinner fordi man ikke har den ene diagnosen. Om jeg kan jobbe uten diagnosen så kan jeg også jobbe med diagnosen og omvendt. Videre vet vel du som alle andre at ikke alle har evner til å lære alt. Det virket som du ble irritert fordi min fysiske helse er elendig. Skulle gjerne sluppet senebetennelser, muskelspenninger, nerveskader o.s.v jeg, men det gjør jeg desverre ikke. Det at jeg har problemer med konsentrasjon og hukommelse ble også bare sett på som tull. Jeg hadde da virkelig ikke sagt det om det ikke stemte.

 

Poenget var ikke uføretrygd eller ikke. Jeg samarbeider med lege og nav på det området.

 

Så en siste ting. Det er en gjenntagene greie her at om man stiller spørsmål til noe en annen sier så får man aldri svar på det. Det er ikke med å styrke troverdigheten til personen som ikke kan svare for seg. Jeg ser da på det hele som oppgulp noen av en eller annen grunn bare følte for å skrive uten at det var særlig gjennomtenkt. Jeg er ikke alene om denne oppfatningen så her nytter det ikke skylde på at jeg bare misforstår

Hei!

 

Jeg tror vi med autisme starter der vi er, og tenker at andre tar det for det, men andre tolker og legger inn tildigere erfaringer:-(

 

Dette er komplisert. Men den der kaiyla, er veldig flink til å forstå oss med autisme, forstå at det oppstår misforståelser, hjelpe med at vi ikke forstår det subtile i språket m.m. og hvilke forvanskninger det medfører.

 

Hun har hjulpet meg på mail, med å forstå subtil kommunikasjon, forklarte ting med eksempler veldig bra.

Dette er et eks på et NT menneske som forstår når misforståelser oppstår, og ikke ser selve misforståelsene som viktig å spinne videre på. Hun forklarer enkelt og greit, også er ting avklart. Tror hun ikke har glede i introger som kan opstå pga av misforsteålser.

 

Selv syns jeg det er logisk, fordi jeg prøver jo, selv om jeg har autisme, både å forstå mennesker med store vansker og vanlige NT folk, de sistnevnte har jeg nok ofte høyere forventinger til, dvs jeg tenker at de prøver å forstå, men dr er NT-folk  forskjellige.

 

Jeg misforstår en del, mer før, nå kan jeg liksomj unnskylde og med det kommer man langt, folk flest er veldig forståelsesfulle og vennlige.

 

og til det med at man blir sagt være noe, så spør hvorfor og ønsker en begrunnelse, ofte får man ikke svar, fordi NT folk svarer på det de vil, ikke det de bør.

Endret 9. april 2015 av Madelenemie

[Nicklusheletida]

Trine : Jeg var visst ikke helt ferdig likevel  Jeg beklager virkelig alt sammen. Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er godt å slite slik med helsa og at det i sum blir mye for deg. Når jeg skrev at man skal vente med å diagnostisere deg, så var det ikke fordi jeg tvilte, men fordi det er det jeg mener man bør gjøre. Nå er du under utredning og jeg mener Madelenemie må vente til resultatet kommer. Jeg ønsker deg en fin dag og så håper jeg at vi kan gjøre oss ferdig med diskusjonen. Den er jo bare meningsløs, ikke sant ? Du vet best hvordan du har det og jeg kjenner best min situasjon. Klem til deg

 

Madelenemie : Du har mer enn nok å stå i med akkurat nå, så du synes jeg bør tenke på dette på et senere tidspunkt. Men du vet best selv hva du orker :-)

[Trine]

 

Dette er komplisert. Men den der kaiyla, er veldig flink til å forstå oss med autisme, forstå at det oppstår misforståelser, hjelpe med at vi ikke forstår det subtile i språket m.m. og hvilke forvanskninger det medfører.

 

Ja, jeg fikk gode, forklarende svar av kaiya i sta. Det ble jeg glad for. Laban pleier også ta seg til til å forklare ordentlig slik at det ikke blir misforståelser.

[Trine]

Trine : Jeg var visst ikke helt ferdig likevel  Jeg beklager virkelig alt sammen. Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er godt å slite slik med helsa og at det i sum blir mye for deg. Når jeg skrev at man skal vente med å diagnostisere deg, så var det ikke fordi jeg tvilte, men fordi det er det jeg mener man bør gjøre. Nå er du under utredning og jeg mener Madelenemie må vente til resultatet kommer. Jeg ønsker deg en fin dag og så håper jeg at vi kan gjøre oss ferdig med diskusjonen. Den er jo bare meningsløs, ikke sant ? Du vet best hvordan du har det og jeg kjenner best min situasjon. Klem til deg

 

Madelenemie : Du har mer enn nok å stå i med akkurat nå, så du synes jeg bør tenke på dette på et senere tidspunkt. Men du vet best selv hva du orker :-)

 

Enig i at man skal vente med diagnose til en eventuell diagnose er satt. Jeg er jo ikke sikker selv hva jeg har, vet bare at om jeg ikke har det ene så må det være noe annet. Og jeg vet at det er et helvete å gå og vente

 

Ja, la oss gjøre oss ferdige med diskusjonen Håper det ordner seg på et vis for deg med tanke på eksen din. Det høres ut som en slitsom situasjon. Klem til deg også

[Madelenemie]

Trine : Jeg var visst ikke helt ferdig likevel  Jeg beklager virkelig alt sammen. Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er godt å slite slik med helsa og at det i sum blir mye for deg. Når jeg skrev at man skal vente med å diagnostisere deg, så var det ikke fordi jeg tvilte, men fordi det er det jeg mener man bør gjøre. Nå er du under utredning og jeg mener Madelenemie må vente til resultatet kommer. Jeg ønsker deg en fin dag og så håper jeg at vi kan gjøre oss ferdig med diskusjonen. Den er jo bare meningsløs, ikke sant ? Du vet best hvordan du har det og jeg kjenner best min situasjon. Klem til deg

 

Madelenemie : Du har mer enn nok å stå i med akkurat nå, så du synes jeg bør tenke på dette på et senere tidspunkt. Men du vet best selv hva du orker :-)

Hei!

 

Mener du bokprosjektet?

 

Ja ikke vet jeg, men jeg har nå unngått denne naboen i 1 1/2 år, fordi ...ja jeg vet ikke, jeg har fått sykt barn, og har ikke hatt noe overskudd.

 

På et eller annet sted, jeg husker ikke hvor, mente de jeg nå måtte gjøre noe eget, så tenkte jeg at selv om jeg får terrorlyder inn i ørene, så er kanskje å si ja til dette en start, jeg kommer nemlig ikke igang.

 

Men, og dette er fint, jeg har fått ryddet i alt fra esker med barneminner, til klær, til boder m.m. slik at jeg begynner få en befriende oversikt. Det hopet seg nemlig opp for meg.

Jeg har igjen album, men nå er nesten alt annet i orden, og da min mor var innom en dag sa hun "Du har sånn orden på alt" og "bruker du dette systemet også?", jeg gjorde det, så jeg svarte , "ja", men som hun sa, jeg har alltid satt lekene på rekke og rad, så jeg har ikke vært noen rotete person.

 

Men til deg, nå skal jeg lese start-innlegget ditt, du er grei da som ikke ble furten over at tråden din gikk sånn i kromspring avsted:-)

[Trine]

Og nicklus, takk for en fin avrunding

[Madelenemie]

Nå er det på`n igjen etter at det har gått bra en lang stund.

 

x-en som jeg var sammen med i 23 år og som er helt avhengig av at noe skjer rundt han har ikke hatt voksenkontakt i hele påsken. Dette går ut over ungdommene og meg. Han sliter, blir aggressiv. I påsken har han vært mer psykisk ustabil enn noen sinne. Jeg har gått videre med livet mitt og har det bedre enn noensinne. Jeg tror han hater at jeg har det bra.

 

Ringer og lager avtaler om ungdommene. Alt han foreslår er greit for meg. Orker ikke bråk. Jeg har det fint uansett. Ungdommene har sin egen mening, men han prøver å gi dem dårlig samvittighet. Han ringer og ringer, lager nye avtaler og selv om jeg sier at det er helt i orden at han får det akkurat slik han vil ha det, så ringer han igjen fordi ungdommene kanskje har laget sine egne planer over hodet på oss. Vi bor nært hverandre. Han anklager meg for å ha sagt ting jeg ikke har sagt og jeg blir helt tummelumsk i hodet.

 

 Jeg har sagt: - Nå gjør du akkurat som du har lyst til,  for meg er det ikke synd på.

 

Selv om jeg ikke bør synes synd på han da han selv fullstendig mangler empati for andre enn seg selv, synes jeg synd på han enda han er ondskapen selv. Han skifter mening hele tiden og jeg sier det er greit hver gang.

 

Så i kveld tenkte jeg: - Hva i all verden skal jeg gjøre for at dette ikke skal gå ut over ungdommene? Blir helt utslitt av han og kjeftinga på telefonen og de endrede planene og helt sikker de også. Denne påska har han egentlig ingen planer, men han skjønner nok at jeg lager planer etter hva sier og blir frustrert selv når jeg sier at alt er i orden for meg .Da må han klusse det til og så sier jeg igjen at det er i orden og han blir enda mer frustrert fordi jeg sier det er i orden

 

Det endte med at jeg tok en telefon i kveld og sa : - Hør nå her. Vi kan ikke ha det slik. Kan ikke dere komme til meg på middag i morgen så har vi det litt hyggelig alle sammen.

 

Han ble kjempeglad og synes det var en veldig god ide  og jeg tenker: Hva har jeg gjort nå? Dette er jo bare ren brannslukking da jeg mistenker at han egentlig vil ha meg tilbake. Og det vil IKKE jeg. Dårlig gjort overfor kjæresten også som jeg er 100% sikker på at jeg vil satse fremtiden min på. Dette må jeg holde skjult for han.

 

Men hva gjør man med en slik ustabil x? Hvordan får andre det til ?

Hm.

 

Sånne mennesker trengs å settes på plass,

 

det kan man gjøre ved å si tydelig i fra, uten mulighet for argumentering eller bare å ignorere. (la ting gå inn ett øre og ut det andre, like fort)

 

Jeg sa tydelig i fra, ba et menneske forlate vårt hjem hvis ikke kunne oppføre seg. Personen forlot rasende vårt hjem og kom tilbake et par uker senere, snill. Det høres nok for utrolig ut, men jeg levnet ikke tvil om at her fantes ingen forhandlingsmuligheter.

 

Nå trenger jo ikke det være så lett med en X, men ignorere, overse og i vertfall ikke innvitere på middag, er en start.

 

Forstår imidlertid ønske om fred, og ikke bråk, i tillegg ønsker jo vi foreldre å skjerme våre barn, skåne dem for unødvendige bekymringer, så det er ikke gitt at det er så enkelt.

 

Man er heldig når man bare treffer en kjekk og grei og stabil kjæreste. Mye blir enkelt i livet da.

 

Håper du får noen gode råd, tips, og noe som kan hjelpe deg.

[Madelenemie]

Enig i at man skal vente med diagnose til en eventuell diagnose er satt. Jeg er jo ikke sikker selv hva jeg har, vet bare at om jeg ikke har det ene så må det være noe annet. Og jeg vet at det er et helvete å gå og vente

 

Ja, la oss gjøre oss ferdige med diskusjonen Håper det ordner seg på et vis for deg med tanke på eksen din. Det høres ut som en slitsom situasjon. Klem til deg også

Ikke Hei

 

Nå får vi krysse alle fingre og tær for asperger det forenkler en del.

[Trine]

Ikke Hei

 

Nå får vi krysse alle fingre og tær for asperger det forenkler en del.

 

Hehe...ja det gjør det. Både forenkler og forklarer

[Madelenemie]

Hehe...ja det gjør det. Både forenkler og forklarer

Bra du ikke har vondt i tærne da og bare beina:-)

 

Jeg har tics, tics med øynene og med tærne, men jeg skal  krysse tærne for deg

[Trine]

Bra du ikke har vondt i tærne da og bare beina:-)

 

Jeg har tics, tics med øynene og med tærne, men jeg skal  krysse tærne for deg

 

Det hender jeg ikke har følelse i tærne, eller sånn værkefølelse. Får det om jeg bruker for lang tid i butikken. Butikkgulv er ikke laget for meg Heldigvis liker jeg uansett ikke butikker så det er en god unnskyldning for å slippe å dra på shopping.

[Madelenemie]

Det hender jeg ikke har følelse i tærne, eller sånn værkefølelse. Får det om jeg bruker for lang tid i butikken. Butikkgulv er ikke laget for meg Heldigvis liker jeg uansett ikke butikker så det er en god unnskyldning for å slippe å dra på shopping.

ok,

 

det kan hende at overbelastning du ikke tenker over har gitt deg disse nevrogene smertene.

 

mange med autisme får nevrogene smerter med årene.

 

Ingen vet hvorfor, men jeg tror det har med overbelastning å gjøre.

 

Jeg har selv fått nervesmerter i fingrene i hånden, men jeg avlyste operasjon, da jeg tror det bare ville skapt mer problemer, jeg lar meg ikke operere i Norge i vertfall, det er et elendig helsevesen her.

 

Ikke psykisk kanskje, men det somatiske, psykiatrien/nevrologien, det går jo litt over i hverandre har hjulpet meg mye,

 

men da barnet mitt ble sykt og jeg opplevde arrogansen til Rikshospitalet, skjønte jeg at min mann og mange flere hadde rett,

Norge har et elendig helsevesen, ikke ressursmessig, men pga av hovmod og arroganse.

 

I utlandet blir vi møtt med ytterste høflighet og hjelpsomhet, men ikke i Norge.

[Trine]

ok,

 

det kan hende at overbelastning du ikke tenker over har gitt deg disse nevrogene smertene.

 

mange med autisme får nevrogene smerter med årene.

 

Ingen vet hvorfor, men jeg tror det har med overbelastning å gjøre.

 

Jeg har selv fått nervesmerter i fingrene i hånden, men jeg avlyste operasjon, da jeg tror det bare ville skapt mer problemer, jeg lar meg ikke operere i Norge i vertfall, det er et elendig helsevesen her.

 

Ikke psykisk kanskje, men det somatiske, psykiatrien/nevrologien, det går jo litt over i hverandre har hjulpet meg mye,

 

men da barnet mitt ble sykt og jeg opplevde arrogansen til Rikshospitalet, skjønte jeg at min mann og mange flere hadde rett,

Norge har et elendig helsevesen, ikke ressursmessig, men pga av hovmod og arroganse.

 

I utlandet blir vi møtt med ytterste høflighet og hjelpsomhet, men ikke i Norge.

 

Det er nok litt forskjellig ettersom hvilken lege man får, men jeg har også møtt mye arroganse i det norske helsevesenet. Han var både hyggelig og flink han som opererte meg, heldigvis.

[Madelenemie]

Det er nok litt forskjellig ettersom hvilken lege man får, men jeg har også møtt mye arroganse i det norske helsevesenet. Han var både hyggelig og flink han som opererte meg, heldigvis.

Hei!

 

Ja det er forskjeller,

 

jeg har fått god hjelp av nevrologer og psykiatere,:-)

 

Og av de samme faggrupper på barnehabiliteringen, men så har sykdommer vært klart definert.

 

Det var når jeg fikk et sykt barn, med en lidelse ingen skjønte seg på, at respektløsheten og arrogansen møtte oss.

 

Jeg hadde tro på norsk helsevesen, men hører jo hva min mann og andre sier, de får sine helsetjenester av private aktører og reiser til utlandet. Og der blir man møtt med både høflighet og korekthet, men det koster jo mye.

[Trine]

Hei!

 

Ja det er forskjeller,

 

jeg har fått god hjelp av nevrologer og psykiatere,:-)

 

Og av de samme faggrupper på barnehabiliteringen, men så har sykdommer vært klart definert.

 

Det var når jeg fikk et sykt barn, med en lidelse ingen skjønte seg på, at respektløsheten og arrogansen møtte oss.

 

Jeg hadde tro på norsk helsevesen, men hører jo hva min mann og andre sier, de får sine helsetjenester av private aktører og reiser til utlandet. Og der blir man møtt med både høflighet og korekthet, men det koster jo mye.

 

Det har jeg også erfart. Mange leger som ikke tør innrømme at de ikke vet hva problemet er. Men jeg ble lagt inn på sykehuset en gang. De visste ikke hva som var galt, bare at nyrene ikke fungerte. De tok masse tester og var åpne på at de ikke fant noen årsak. Jeg fikk ikke dra hjem derfra før prøvene hadde normale resultater. Heldigvis gikk det seg til av seg sel etter et par dager.