Eksistensiell krise

[DoleMari]

Jeg har tanker jeg sliter med, og jeg har forandra meg gradvis over noen år. Jeg tenker på døden hver dag, ikke at jeg har lyst ti lå dø, men jeg ser heller ingen fremtid. Jeg synes det er tungt å blir eldre, og jeg har mistet mange venninner, både pga. de har flytta og at jeg har trukket meg tilbake og andre ting.

 

Etter at den tidligere kollega, som også ble en venninne som var mye hos oss, tok livet sitt for et år siden har jeg tenkt fryktelig mye på hvordan det er etter døden. Jeg leser blogger om unge som er syke og generelt bare triste sykdomshistorier. Jeg prøver å en måte å finne trøst til meg selv at jeg tross alt er frisk, men jeg blir bare deppa av det og føler at livet mitt er meningsløst, fordi jeg ikke har barn eller familie.

 

Jeg vet at hvis jeg skulle gått ut av samboerforholdet jeg er i nå, så ville jeg blitt veldig ensom, samtidig som jeg er veldig ensom i forholdet.

 

Jeg tenker ofte på når jeg selv skal bli syk, føler som jeg lever på "nåde", fordi det er jo så mange forholdsvis unge i 30-40 årene som får kreft og dør. Dette er tanker jeg plages med hver eneste dag, og jeg kaster bort livet mitt på dette, og blir nedstemt.

 

Jeg bare lurer om jeg er helt på bærtur med sånne tanker? Det er vel ikke normalt å lese blogger om sånne ting flere ganger om dagen? Føler bare at livet mitt står fast uansett hva jeg gjør.

 

 

[DoleMari]

Jeg har tanker jeg sliter med, og jeg har forandra meg gradvis over noen år. Jeg tenker på døden hver dag, ikke at jeg har lyst ti lå dø, men jeg ser heller ingen fremtid. Jeg synes det er tungt å blir eldre, og jeg har mistet mange venninner, både pga. de har flytta og at jeg har trukket meg tilbake og andre ting.

 

Etter at den tidligere kollega, som også ble en venninne som var mye hos oss, tok livet sitt for et år siden har jeg tenkt fryktelig mye på hvordan det er etter døden. Jeg leser blogger om unge som er syke og generelt bare triste sykdomshistorier. Jeg prøver å en måte å finne trøst til meg selv at jeg tross alt er frisk, men jeg blir bare deppa av det og føler at livet mitt er meningsløst, fordi jeg ikke har barn eller familie.

 

Jeg vet at hvis jeg skulle gått ut av samboerforholdet jeg er i nå, så ville jeg blitt veldig ensom, samtidig som jeg er veldig ensom i forholdet.

 

Jeg tenker ofte på når jeg selv skal bli syk, føler som jeg lever på "nåde", fordi det er jo så mange forholdsvis unge i 30-40 årene som får kreft og dør. Dette er tanker jeg plages med hver eneste dag, og jeg kaster bort livet mitt på dette, og blir nedstemt.

 

Jeg bare lurer om jeg er helt på bærtur med sånne tanker? Det er vel ikke normalt å lese blogger om sånne ting flere ganger om dagen? Føler bare at livet mitt står fast uansett hva jeg gjør.

Dessuten har jeg bare vonde drømmer, har hatt det over lang tid nå... jeg er nedstemt når jeg våkner om morgenen og sliten.

[AnonymBruker]

Jeg har tanker jeg sliter med, og jeg har forandra meg gradvis over noen år. Jeg tenker på døden hver dag, ikke at jeg har lyst ti lå dø, men jeg ser heller ingen fremtid. Jeg synes det er tungt å blir eldre, og jeg har mistet mange venninner, både pga. de har flytta og at jeg har trukket meg tilbake og andre ting.

 

Etter at den tidligere kollega, som også ble en venninne som var mye hos oss, tok livet sitt for et år siden har jeg tenkt fryktelig mye på hvordan det er etter døden. Jeg leser blogger om unge som er syke og generelt bare triste sykdomshistorier. Jeg prøver å en måte å finne trøst til meg selv at jeg tross alt er frisk, men jeg blir bare deppa av det og føler at livet mitt er meningsløst, fordi jeg ikke har barn eller familie.

 

Jeg vet at hvis jeg skulle gått ut av samboerforholdet jeg er i nå, så ville jeg blitt veldig ensom, samtidig som jeg er veldig ensom i forholdet.

 

Jeg tenker ofte på når jeg selv skal bli syk, føler som jeg lever på "nåde", fordi det er jo så mange forholdsvis unge i 30-40 årene som får kreft og dør. Dette er tanker jeg plages med hver eneste dag, og jeg kaster bort livet mitt på dette, og blir nedstemt.

 

Jeg bare lurer om jeg er helt på bærtur med sånne tanker? Det er vel ikke normalt å lese blogger om sånne ting flere ganger om dagen? Føler bare at livet mitt står fast uansett hva jeg gjør.

Jeg har litt tilsvarende tanker til tider.Jeg er i overgangsalder og av og til får jeg ublide "drypp" som forteller meg at snart kan livet være over. Det er mange som dør i 50-åra.

 

Men jeg reagerer med det motsatte av deg, jeg depper ikke, jeg tenker at nå må jeg leve og det til gangs hehe. Det kan snart være for sent og jeg kan, om livet vil det slik, plutselig ikke være i nevneverdig stand til å nyte at ben, armer og hode fungerer. Så derfor griper jeg dagene og har det travelt med å oppleve. Jeg rister rett og slett tankene av meg og går ut og lever. Nå om dagene, handler alt om å få kontroll på høydeskrekk, slik at jeg på forsommeren kan bestige noen fjelltopper jeg ønsker meg opp på mens jeg fortsatt er i stand til å klare det. Om livet vil det slik, at jeg skal opp dit - har jeg bestemt meg or å være godt forberedt

Anonymous poster hash: 27e80...bb9

[DoleMari]

 

Jeg har litt tilsvarende tanker til tider.Jeg er i overgangsalder og av og til får jeg ublide "drypp" som forteller meg at snart kan livet være over. Det er mange som dør i 50-åra.

 

Men jeg reagerer med det motsatte av deg, jeg depper ikke, jeg tenker at nå må jeg leve og det til gangs hehe. Det kan snart være for sent og jeg kan, om livet vil det slik, plutselig ikke være i nevneverdig stand til å nyte at ben, armer og hode fungerer. Så derfor griper jeg dagene og har det travelt med å oppleve. Jeg rister rett og slett tankene av meg og går ut og lever. Nå om dagene, handler alt om å få kontroll på høydeskrekk, slik at jeg på forsommeren kan bestige noen fjelltopper jeg ønsker meg opp på mens jeg fortsatt er i stand til å klare det. Om livet vil det slik, at jeg skal opp dit - har jeg bestemt meg or å være godt forberedt

Anonymous poster hash: 27e80...bb9

 

Sånn har jeg også lyst til å ha det. Fikser du å gjøre sånne ting alene også? Det er der hovedproblemet mitt er, at jeg føler ikke så mye sånn når jeg er sammen med mennesker, det er bare blitt så altfor få og sjelden jeg er sammen med andre som "gir" meg noe!

Jeg ønsker å kunne ha det godt selv om jeg er mye alene. Jeg har jo samboer da.

[frosken]

Jeg har tanker jeg sliter med, og jeg har forandra meg gradvis over noen år. Jeg tenker på døden hver dag, ikke at jeg har lyst ti lå dø, men jeg ser heller ingen fremtid. Jeg synes det er tungt å blir eldre, og jeg har mistet mange venninner, både pga. de har flytta og at jeg har trukket meg tilbake og andre ting.

 

Etter at den tidligere kollega, som også ble en venninne som var mye hos oss, tok livet sitt for et år siden har jeg tenkt fryktelig mye på hvordan det er etter døden. Jeg leser blogger om unge som er syke og generelt bare triste sykdomshistorier. Jeg prøver å en måte å finne trøst til meg selv at jeg tross alt er frisk, men jeg blir bare deppa av det og føler at livet mitt er meningsløst, fordi jeg ikke har barn eller familie.

 

Jeg vet at hvis jeg skulle gått ut av samboerforholdet jeg er i nå, så ville jeg blitt veldig ensom, samtidig som jeg er veldig ensom i forholdet.

 

Jeg tenker ofte på når jeg selv skal bli syk, føler som jeg lever på "nåde", fordi det er jo så mange forholdsvis unge i 30-40 årene som får kreft og dør. Dette er tanker jeg plages med hver eneste dag, og jeg kaster bort livet mitt på dette, og blir nedstemt.

 

Jeg bare lurer om jeg er helt på bærtur med sånne tanker? Det er vel ikke normalt å lese blogger om sånne ting flere ganger om dagen? Føler bare at livet mitt står fast uansett hva jeg gjør.

 

Jeg tenker at en del av livet er å innse sin egen død, at vi ikke har ubegrenset med tid. Dersom man ikke har fått til så mye som man hadde ønsket, så er det vel rimelig fra tid til annen å være lei seg for det. Men jeg lurer litt på hvorfor du fordyper deg slik i de bloggene, du kan jo velge å fokusere i en litt annen retning? Det blir litt paradoksalt at du på den ene siden ikke er så fornøyd med livet ditt, og så velger du noe som gir deg enda mindre grunn til å være fornøyd.

 

Jeg synes også du etterlyser mer kontakt med andre mennesker. Er det noe du kan gjøre for å etablere nye relasjoner?

[ISW]

Jeg har tanker jeg sliter med, og jeg har forandra meg gradvis over noen år. Jeg tenker på døden hver dag, ikke at jeg har lyst ti lå dø, men jeg ser heller ingen fremtid. Jeg synes det er tungt å blir eldre, og jeg har mistet mange venninner, både pga. de har flytta og at jeg har trukket meg tilbake og andre ting.

 

Etter at den tidligere kollega, som også ble en venninne som var mye hos oss, tok livet sitt for et år siden har jeg tenkt fryktelig mye på hvordan det er etter døden. Jeg leser blogger om unge som er syke og generelt bare triste sykdomshistorier. Jeg prøver å en måte å finne trøst til meg selv at jeg tross alt er frisk, men jeg blir bare deppa av det og føler at livet mitt er meningsløst, fordi jeg ikke har barn eller familie.

 

Jeg vet at hvis jeg skulle gått ut av samboerforholdet jeg er i nå, så ville jeg blitt veldig ensom, samtidig som jeg er veldig ensom i forholdet.

 

Jeg tenker ofte på når jeg selv skal bli syk, føler som jeg lever på "nåde", fordi det er jo så mange forholdsvis unge i 30-40 årene som får kreft og dør. Dette er tanker jeg plages med hver eneste dag, og jeg kaster bort livet mitt på dette, og blir nedstemt.

 

Jeg bare lurer om jeg er helt på bærtur med sånne tanker? Det er vel ikke normalt å lese blogger om sånne ting flere ganger om dagen? Føler bare at livet mitt står fast uansett hva jeg gjør.

Du trenger en forandring. Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at du er misfornøyd med forholdet ditt, med jobben din og med ditt sosiale liv. Disse tingene er roten til tankene dine. Uansett hvor mye du jobber med tankene dine så vil roten fortsatt være der og skape nye tanker.

Enten må du akseptere din situasjon slik den er i dag (og tenke at du tross alt ikke har det så ille i forhold til mange andre), eller så må du gjøre noe med det. Det enkleste er nok å finne en ny mann som kommuniserer bedre og har et større sosialt nettverk. Da er mesteparten løst.

Jeg skjønner at du har det vanskelig. Særlig når det ligger en dødsangst i bunn. Livet blir kjedelig når man fokuserer på døden. Men du står ved et veiskille. Enten gjøre deg bekvem med situasjonen du er i, eller gjøre noe med den.

[DoleMari]

Ja, du har rett. Det er utenforstående ting som gjør meg sånn. Jeg blir syk av et forhold med en som ikke har følelser tigjengelig på andre områder enn å se svart på alt. Jeg kommer til å slå av tv-en og forlange en snakk før jeg klikker.

Selvfølgelig er det meg også, men jeg har aldri vært så "svart" noen gang.. Nå er det jo fotballsesong igjen, og da blir det 24 t med det igjen på tv. Blir koko snart.

[DoleMari]

Ja, du har rett. Det er utenforstående ting som gjør meg sånn. Jeg blir syk av et forhold med en som ikke har følelser tigjengelig på andre områder enn å se svart på alt. Jeg kommer til å slå av tv-en og forlange en snakk før jeg klikker.

Selvfølgelig er det meg også, men jeg har aldri vært så "svart" noen gang.. Nå er det jo fotballsesong igjen, og da blir det 24 t med det igjen på tv. Blir koko snart.

Uansett hvar jeg sier eller prøver å få en samtal om, om det så er ute i naturen, så er det null respons. Jeg lurer på om det er noe galt med meg, for jeg føler meg nesten utpsyka. Jeg har prøvd lenge å være blid og backe opp, men alt er like negativt. Har heller aldri opplevd noen som fint kan la være å prate om noe som helst en hel dag? Det er stille hele dager om jeg ikke prater. Skjønner ingenting jeg.

[frosken]

Uansett hvar jeg sier eller prøver å få en samtal om, om det så er ute i naturen, så er det null respons. Jeg lurer på om det er noe galt med meg, for jeg føler meg nesten utpsyka. Jeg har prøvd lenge å være blid og backe opp, men alt er like negativt. Har heller aldri opplevd noen som fint kan la være å prate om noe som helst en hel dag? Det er stille hele dager om jeg ikke prater. Skjønner ingenting jeg.

 

Hvorfor velger du å bli i forholdet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå setter jeg det litt på spissen, men etter min mening er det et valg:

 

Jeg kan bruke resten av mitt liv på å fortvile over at livet er så kort.

 

eller jeg kan, nettopp fordi livet ikke er uendelig, bestemme meg for å få noe positivt ut av hver gjenværende dag.

[Gjest]

Nå setter jeg det litt på spissen, men etter min mening er det et valg:

 

Jeg kan bruke resten av mitt liv på å fortvile over at livet er så kort.

 

eller jeg kan, nettopp fordi livet ikke er uendelig, bestemme meg for å få noe positivt ut av hver gjenværende dag.

Teoretisk sett så stemmer det jo.  Men er det virkelig så enkelt i praksis for de som sliter med dette.  Jeg har vært på begge sider, men opplever det ikke alltid som at det bare er å bestemme seg. Jeg blir ofte fortvilet over at jeg ikke klarer å glede meg over hver gjenværende dag. Føler ofte livet drar i fra meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du i perioder ikke klarer å glede deg, kan du i det minste gjøre en god gjerning for noen hver dag. Det gir også livet mening.

[Gjest]

Om du i perioder ikke klarer å glede deg, kan du i det minste gjøre en god gjerning for noen hver dag. Det gir også livet mening.

Hva vil det si å gjøre god gjerning for noen?  Er det å gjøre noe godt for andre som du føler er et ork å gjøre, eller er det å gjøre noe godt for andre som du selv har glede av? Jeg har hatt fullt hus i hele påsken.  Laget frokost, middag, kvelds.  Prøvd å holde det ryddig og koselig for gjestene osv.  Jeg føler selv at jeg har prøvd å gjøre så godt jeg kan for at andre skal ha det bra.  Men jeg har ikke gjort en god gjerning med å gå rundt og handle for eldre mennesker. Men jeg prøver alltid å gjøre det beste for de rundt meg. Men er jeg nedstemt sliter jeg mer med å klare det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Poenget er at andre har glede av det. Du har tydeligvis gjort det i påsken. Er ikke det fint å tenke på?

[Gjest]

Poenget er at andre har glede av det. Du har tydeligvis gjort det i påsken. Er ikke det fint å tenke på?

Det er fint å tenke på der jeg føler jeg har lykkes. Sliter mer der jeg er usikker. Umulig å gjøre det beste for alle samtidig, når vi er så mange. Jeg har hatt mye å glede meg over i påsken, men det skal lite til før jeg blir utslått.

[DoleMari]

Om du i perioder ikke klarer å glede deg, kan du i det minste gjøre en god gjerning for noen hver dag. Det gir også livet mening.

Jeg har hatt en katt i snart en måned, og det er godt å se hvor trygg og god den er hos oss. Sånn sett har jeg gjort en god gjerning. Det gir mening å stå opp når noen trenger meg, og å han en katt å kose med og som ligger i fanget mitt og har det godt. Ja, det gir jo mening.

[DoleMari]

Hvorfor velger du å bli i forholdet?

Vanskelig å svare på. Selvfølgelig har han sine gode sider også, absolutt. Det er egoistisk av meg, men er redd for å bli ensom

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

@Blomster:

Jeg merker meg ordene du bruker: "Umulig å gjøre det beste for alle samtidig".

 

Ja, det er umulig, ikke bare for deg, men for meg og alle andre. Hvis dette er kravet ditt til deg selv, er du dømt til  å ikke strekke til - alltid.

 

Jeg mener det er standarden du setter som det er noe galt med.

 

Hva med denne ordlyden som et alternativ: "Jeg er glad og tilfreds med at jeg har bidratt til en fin påske for mange som jeg bryr meg mye om".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har hatt en katt i snart en måned, og det er godt å se hvor trygg og god den er hos oss. Sånn sett har jeg gjort en god gjerning. Det gir mening å stå opp når noen trenger meg, og å han en katt å kose med og som ligger i fanget mitt og har det godt. Ja, det gir jo mening.

Nettopp :-) Gode gjerninger og gode tanker :-)

[DoleMari]

Nettopp :-) Gode gjerninger og gode tanker :-)

Ja:) Det beste følelsen er å gi noe godt til andre.

Det jeg må passe meg for er at jeg blir så analytisk. Min samboer sa i dag; først skal du analysere meg i flere år, og nå skal du begyne å analysere katten også. Det går vel på noe av det du svarte "Blomster". Jeg vil lære mest mulig om katteadferd osv. Jeg liker alltid å få mest mulig kunnskap. Men jeg må også roe meg å tenke at katten har det bra. Det er bare en katt. Jeg trenger ikke passe på den HELE tiden. Herregud, slitsomt for alle det.