Eksistensiell krise

[Gjest]

@Blomster:

Jeg merker meg ordene du bruker: "Umulig å gjøre det beste for alle samtidig".

 

Ja, det er umulig, ikke bare for deg, men for meg og alle andre. Hvis dette er kravet ditt til deg selv, er du dømt til  å ikke strekke til - alltid.

 

Jeg mener det er standarden du setter som det er noe galt med.

 

Hva med denne ordlyden som et alternativ: "Jeg er glad og tilfreds med at jeg har bidratt til en fin påske for mange som jeg bryr meg mye om".

Jeg vet jeg har for høye krav til meg selv på enkelte områder.  Spesielt det som går på om andre er fornøyd med meg og det jeg gjør.  Det er et av de områder jeg sliter mye med både på jobb og i familien. Jeg vet det er en umulig oppgave, men likevel skal det lite til for å slå meg totalt ut.  Samtidig som jeg blir veldig sliten når jeg er så mye på vakt.

 

Joda jeg kan bruke den ordlyden du skriver som et alternativ.  Likevel har jeg noen kompliserte følelser.

[AnonymBruker]

Sånn har jeg også lyst til å ha det. Fikser du å gjøre sånne ting alene også? Det er der hovedproblemet mitt er, at jeg føler ikke så mye sånn når jeg er sammen med mennesker, det er bare blitt så altfor få og sjelden jeg er sammen med andre som "gir" meg noe!

Jeg ønsker å kunne ha det godt selv om jeg er mye alene. Jeg har jo samboer da.

Har du lyst, så gå i gang! Jeg fikser masse alene. Men ikke klatring, da det kan være potensielt farlig. Det er lenge siden jeg fant ut at det er viktig å være venn med seg selv og at jeg har det best med å være min egen beste venn. Først da er jeg bra for andre også. Jeg er blitt ekstremt god på verdsette meg selv og den funksjonaliteten jeg har på tross av sykdomsbegrensinger, peppe meg selv, gi meg selv verbale klapp på skuldra når jeg greier ting jeg ikke trodde jeg skulle greie. Jeg har også blitt god på å se mer utover enn innover, jeg er blitt mindre "føler" og mer enn "doer/gjører". Jeg finner så mye mer styrke (fysisk og psykisk) ved å aktivt velge å være det sistnevnte.

Anonymous poster hash: 27e80...bb9

[ISW]

Ja, du har rett. Det er utenforstående ting som gjør meg sånn. Jeg blir syk av et forhold med en som ikke har følelser tigjengelig på andre områder enn å se svart på alt. Jeg kommer til å slå av tv-en og forlange en snakk før jeg klikker.

Selvfølgelig er det meg også, men jeg har aldri vært så "svart" noen gang.. Nå er det jo fotballsesong igjen, og da blir det 24 t med det igjen på tv. Blir koko snart.

Mitt klare råd: Krev at han aktivt tar grep, eventuelt ber om hjelp, ellers går du ut av forholdet.

Han høres ut som han tyranniserer deg med væremåten sin, og bidrar ekstremt til angsten din. Orker du 40-50 år til med dette?

Endret 7. april 2015 av issomethingwrong

[DoleMari]

 

Har du lyst, så gå i gang! Jeg fikser masse alene. Men ikke klatring, da det kan være potensielt farlig. Det er lenge siden jeg fant ut at det er viktig å være venn med seg selv og at jeg har det best med å være min egen beste venn. Først da er jeg bra for andre også. Jeg er blitt ekstremt god på verdsette meg selv og den funksjonaliteten jeg har på tross av sykdomsbegrensinger, peppe meg selv, gi meg selv verbale klapp på skuldra når jeg greier ting jeg ikke trodde jeg skulle greie. Jeg har også blitt god på å se mer utover enn innover, jeg er blitt mindre "føler" og mer enn "doer/gjører". Jeg finner så mye mer styrke (fysisk og psykisk) ved å aktivt velge å være det sistnevnte.

Anonymous poster hash: 27e80...bb9

 

Takk for styrkemelding. Godt å lese! Pepre seg selv liker jeg, og på tross av sykdomsbegrensninger som du skriver, så blir beundrer jeg det litt for det:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Har du lyst, så gå i gang! Jeg fikser masse alene. Men ikke klatring, da det kan være potensielt farlig. Det er lenge siden jeg fant ut at det er viktig å være venn med seg selv og at jeg har det best med å være min egen beste venn. Først da er jeg bra for andre også. Jeg er blitt ekstremt god på verdsette meg selv og den funksjonaliteten jeg har på tross av sykdomsbegrensinger, peppe meg selv, gi meg selv verbale klapp på skuldra når jeg greier ting jeg ikke trodde jeg skulle greie. Jeg har også blitt god på å se mer utover enn innover, jeg er blitt mindre "føler" og mer enn "doer/gjører". Jeg finner så mye mer styrke (fysisk og psykisk) ved å aktivt velge å være det sistnevnte.

Anonymous poster hash: 27e80...bb9

 

Likte denne :-)

[DoleMari]

 

Har du lyst, så gå i gang! Jeg fikser masse alene. Men ikke klatring, da det kan være potensielt farlig. Det er lenge siden jeg fant ut at det er viktig å være venn med seg selv og at jeg har det best med å være min egen beste venn. Først da er jeg bra for andre også. Jeg er blitt ekstremt god på verdsette meg selv og den funksjonaliteten jeg har på tross av sykdomsbegrensinger, peppe meg selv, gi meg selv verbale klapp på skuldra når jeg greier ting jeg ikke trodde jeg skulle greie. Jeg har også blitt god på å se mer utover enn innover, jeg er blitt mindre "føler" og mer enn "doer/gjører". Jeg finner så mye mer styrke (fysisk og psykisk) ved å aktivt velge å være det sistnevnte.

Anonymous poster hash: 27e80...bb9

 

Mitt nye mantra har blitt "pepre ( eller peppe, hehe) meg selv! Jeg liker pepre! Det gir kraft!

[DoleMari]

Jeg tenker at en del av livet er å innse sin egen død, at vi ikke har ubegrenset med tid. Dersom man ikke har fått til så mye som man hadde ønsket, så er det vel rimelig fra tid til annen å være lei seg for det. Men jeg lurer litt på hvorfor du fordyper deg slik i de bloggene, du kan jo velge å fokusere i en litt annen retning? Det blir litt paradoksalt at du på den ene siden ikke er så fornøyd med livet ditt, og så velger du noe som gir deg enda mindre grunn til å være fornøyd.

 

Jeg synes også du etterlyser mer kontakt med andre mennesker. Er det noe du kan gjøre for å etablere nye relasjoner?

Jeg kunne tenke meg å gå på strikkekurs og lære mer. Jeg kunne også tenke meg å begynne å danse igjen. Jeg har lyst å lære tango. Men jeg tør ikke dra uten partner. Og så tenker jeg at jeg har blitt en uinteressant person som ingen har lyst til å bli kjent med.

[ISW]

Jeg kunne tenke meg å gå på strikkekurs og lære mer. Jeg kunne også tenke meg å begynne å danse igjen. Jeg har lyst å lære tango. Men jeg tør ikke dra uten partner. Og så tenker jeg at jeg har blitt en uinteressant person som ingen har lyst til å bli kjent med.

Du må gjøre sånne ting. Du er absolutt ikke en uinteressant person :-)

Du må komme deg mer ut fra stedet du bor. Negativ samboer og fotball stjeler energi!

[AnonymBruker]

Mitt nye mantra har blitt "pepre ( eller peppe, hehe) meg selv! Jeg liker pepre! Det gir kraft!

Tøøøøøft Jeg liker også pepre hehe. Power! Kom i gang med dansinga! Jeg har også alltid hatt lyst til å lære tango

Anonymous poster hash: 27e80...bb9