Hva gjør man om man er så deprimert at man vurderer selvmord?

[AnonymBruker]

Hva gjør man da? Hvor kan man ringe? (jeg har ingen psykolog og går ikke lenger på DPS..)

Anonymous poster hash: dd5ac...58c

[slabbedask]

 

Hva gjør man da? Hvor kan man ringe? (jeg har ingen psykolog og går ikke lenger på DPS..)

Anonymous poster hash: dd5ac...58c

 

 

http://www.kirkens-sos.no/Krisetjenester/Krisetelefonen/index.html

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis det er hyperakutt, ringer du legevakten.

 

Hvis det er litt mindre akutt, ringer du en hjelpetelefon eller en venn.

 

Hvis det kan vente til i morgen, ringer du fastlegen.

[AnonymBruker]

Hvis det er hyperakutt, ringer du legevakten.

 

Hvis det er litt mindre akutt, ringer du en hjelpetelefon eller en venn.

 

Hvis det kan vente til i morgen, ringer du fastlegen.

Ok, det er ikke hyperakutt. Jeg kan vente til imorgen, selvmordstankene kommer å går,..

 

Men når jeg så ringer til fastlegen imorgen, hva er det jeg kan få hjelp til?

Anonymous poster hash: dd5ac...58c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Depresjonsbehandling.

[AnonymBruker]

Depresjonsbehandling.

Hva går den ut på? bortsett fra medisiner..

Anonymous poster hash: dd5ac...58c

[Gjest]

Hva går den ut på? bortsett fra medisiner.. Anonymous poster hash: dd5ac...58c

Det kan være samtaler med legen.

[AnonymBruker]

Ligger på baderomsgulvet å hulker og gråter, tenker jeg skal ta vaskebøtta i dusjen å drukne meg selv :/

Kan man ringe legevakta da? eller er det ikke akutt nok?

Anonymous poster hash: dd5ac...58c

[Caylee]

 

Ligger på baderomsgulvet å hulker og gråter, tenker jeg skal ta vaskebøtta i dusjen å drukne meg selv :/

Kan man ringe legevakta da? eller er det ikke akutt nok?

Anonymous poster hash: dd5ac...58c

 

Hvorfor vil du ta selvmord?

Husk at verden er mer enn alt det overfladiske folk bruker tiden sin på.

[AnonymBruker]

Vi her inne kan ikke vurdere alvorlighetsgraden i dette. RIng legevakten og la de gjøre den vurderingen.

Anonymous poster hash: 6cd2b...1b9

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ring fastlegen du. Den vaskebøttemetoden er ganske dårlig. Uansett kan fastlegen gi mye bedre hjelp enn legevakten.

[AnonymBruker]

Legevakten kastet meg ut da jeg kom med angst og selvmordstanker.  Vist nok har de beklaget og fylkeslegen gransket saken og de har lagt seg flat.  Jeg er likevel fremdeles dypt krenket over den behandlingen jeg fikk.  Jeg hadde kommet der engang før og fått utmerket hjelp helt fra jeg gikk inn av døra. Trengte ikke å si noe annet enn at jeg hadde enorm angst og da ble jeg behandlet profesjonelt fra første sekund.  Andre gangen hadde jeg sagt i tlf. at jeg ikke ville greie å stå og vente, men hva skjedde.......  De kastet meg ut uten å vite hva som feilte meg og jeg er en godt voksen dame.  Jeg går ikke inn den døra mer selv om det står om liv.  De sjekket aldri om jeg hadde pistol i veska mi som kunne vært eneste grunnen til at de fryktet for sin sikkerhet som de oppga som grunn for at de kastet meg ut overfor fylkeslegen.  Vennene mine ler og ler av Miss Marple med håndveska, og advokaten min smilte da jeg fortalte henne det og syntes sammenligningen var god.  Det var sikkert bortimot ti mannlige vektere som fryktet for sin sikkerhet fra Miss Marple med håndveska.

 

Jeg har betalt advokat for å ta seg av dette og hun la vekt på at jeg er akademiker i god stilling overfor fylkeslegen.  Jeg er rasende over at det er så stor forskjell på mennesker i likestillingslandet Norge.

 

Vaskebøttemetoden tror jeg er lite effektiv, men det finnes mange muligheter utenfor legevakten.  Jeg kan godt føye til at legevakten har en del meget kompetente mennesker, men det er som å trekke lodd hvem man treffer.  Hjelpetlf. til mental helse er gode å snakke med og likeledes kirkens nødtlf.  Der har jeg fått best hjelp.

 

Jeg tenkte på å gå ned til sjøen og komme meg ut i den.  Engang lurte jeg på om jeg skulle kle på meg, men så syntes jeg det var unødvendig siden jeg hadde tenkt å dø.  Tankene var irrasjonelle i høyeste grad.  Heldigvis kom jeg raskt ut av dette fordi jeg fikk tak i riktige mennesker.  Den gangen jeg ble kastet ut av legevakten holdt på å bli katastrofe.  Da tok jeg masse piller, men etter en stund sendte jeg en melding til familie og venner så jeg ble tatt hånd om.  Ingen ville ha blitt ansvarlig for noe som helst og de vekterne som frykte for sin sikkerhet fra Miss Marple kommer til å sitte der.  Så vidt jeg vet har ikke dette hatt noen konsekvenser for dem.

 

Jeg har vært paralysert av angst  og har hatt en god del angst i voksen alder.  Depresjon vet jeg også hva er, selv om jeg synes legene er for kjappe  å gi den diagnosen.  Jeg har gått igjennom skilsmisse, mistet flere nære under særdeles tragiske omstendigheter og flere tung ting som gir utslag.  Jeg fungerer vanligvis som vanlig menneske og dette har aldri vært langvarig, men ille nok mens det står på.  Jeg har fått en god oppfølging av nåværende fastlege (det er viktig) og psykolog.  Derfor har det aldri vært langvarig.

Anonymous poster hash: 1fb00...629