Holdninger til tidligere selvskadere?

[frosken]

Selv synes jeg det er vanskelig å forholde meg til alkoholpåvirket folk. Jeg hørte engang ar fastlegen jeg gikk til hadde vært påvirket under en fest. Fikk høre om litt om hvordan han hadde oppført seg. Jeg fikk store problemer med å forholde meg til han etterpå. Det var som om jeg mistet litt av tillitten til han. Jeg forventer likevel ikke at de setter opp forbud for at helsepersonell skal være påvirket i helgene.

Anonymous poster hash: 19df3...69a

 

Jeg synes ikke dette er sammenlignbare situasjoner. Som pasient med behov for hjelp fra en sykepleier, så ønsker jeg ikke å forholde meg til vedkommende sitt private liv og særlig ikke til vanskelige aspekter ved dette livet. Selvskadingsarr er et tydelig signal om at vedkommende har hatt det vanskelig, og jeg synes jeg kan få slippe å forholde meg til det akkurat som pasient. På stranda derimot synes jeg en selvskader har en selvfølgelig rett til selv å velge grad av eksponering.

 

Dersom jeg går til fastlegen, så vil jeg heller ikke bli fortalt om hans  (evt. tidligere) alkohol- eller andre problemer. Treffer jeg på ham på en fest hos felles kjente, blir dette annerledes.

[frosken]

Jeg synes det stod mye bra i artikkelen. Når jeg leser enkelte innlegg her ser jeg at det er mye folk ikke forstår. Jeg har selv lenge vært selvskader og klarer dessverre ikke å kutte helt ut. Likevel ønsker jeg at andre skal se den jeg er. Om andre skulle se arrene, så er det ikke arrene jeg er. De forteller bare om symtomer på en smerte. Hvis jeg ikke har nye arr så går jeg mye uten langermet på sommeren. Jeg tror ikke noen da legger så mye merke til arrene. Men på jobb og ellers noen anledninger gjør jeg det ikke. Jeg synes det er godt at noen våger å stå frem. Folk må fokusere på personen og ikke selvskadingen. Eneste stedet jeg er mer usikker på om det er fornuftig og være åpen er blandt barn og ungdom. Men hvis voksne folk ikke kan akseptere at enkelte ikke takler den psykiske smerten, så trenger de mer kunnskap. Alle mennesker har sine egne svakheter. Da må en kunne akseptere andres svakheter, og ikke dømme de for resten av livet.

Anonymous poster hash: 19df3...69a

 

Hva er det du mener folk ikke forstår? Du er selvfølgelig ikke bare dine arr, men du er også dine arr. Så om du velger å eksponere arr, så forteller du noe om deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette er sammenlignbare situasjoner. Som pasient med behov for hjelp fra en sykepleier, så ønsker jeg ikke å forholde meg til vedkommende sitt private liv og særlig ikke til vanskelige aspekter ved dette livet. Selvskadingsarr er et tydelig signal om at vedkommende har hatt det vanskelig, og jeg synes jeg kan få slippe å forholde meg til det akkurat som pasient. På stranda derimot synes jeg en selvskader har en selvfølgelig rett til selv å velge grad av eksponering.

 

Dersom jeg går til fastlegen, så vil jeg heller ikke bli fortalt om hans  (evt. tidligere) alkohol- eller andre problemer. Treffer jeg på ham på en fest hos felles kjente, blir dette annerledes.

Jeg vet at du ikke vil se noe sammenligningsgrunnlag her. Men jeg kan bare si at min reaksjon var nok ikke så ulik den andre vil få når de ser noen arr. Dette var ikke snakk om alkoholmisbruk, men personlighetsendring på en lege som hadde blitt påvirket. Jeg skulle også ønske jeg ikke fikk vite det., for det påvirket hvordan jeg oppfattet legen etterpå.

Anonymous poster hash: 19df3...69a

[AnonymBruker]

Hva er det du mener folk ikke forstår? Du er selvfølgelig ikke bare dine arr, men du er også dine arr. Så om du velger å eksponere arr, så forteller du noe om deg selv.

Når jeg leser enkelte svar så forstår jeg at ikke alle skjønner helt hva selvskading innebærer. Jeg klarer ikke å forklare det bedre.

Jeg leste ts sin link en gang til og merket meg at på arbeidstedet var de pliktet til å gå i kortermet, men hun måtte be om fritak.

Når jeg begynte å sette meg i solen på varme dager sammen med venner så reagerte de. Det var ikke normalt at jeg gjorde det. Så i dette tilfellet som ts henviser til så vil nok enkelte lure på hvorfor hun ikke går i antrekket som de andre.

Jeg tror ikke jeg har skrevet noe i tråden her om hva som er mest fornuftig. Det bør kanskje vurderes ut fra alvorlighetsgrad av arrene og type pasienter. Jeg prøver bare å belyse det fra en annen vinkel. Selv har jeg mulighet til det og velger å gå med langermet på jobb, selv om det ikke viser så veldig godt. Ikke på grunn av at andre ikke ville tålt å se det, men på grunn av at jeg skammer meg over hva jeg har gjort.

Anonymous poster hash: 19df3...69a

[frosken]

Når jeg leser enkelte svar så forstår jeg at ikke alle skjønner helt hva selvskading innebærer. Jeg klarer ikke å forklare det bedre.

Jeg leste ts sin link en gang til og merket meg at på arbeidstedet var de pliktet til å gå i kortermet, men hun måtte be om fritak.

Når jeg begynte å sette meg i solen på varme dager sammen med venner så reagerte de. Det var ikke normalt at jeg gjorde det. Så i dette tilfellet som ts henviser til så vil nok enkelte lure på hvorfor hun ikke går i antrekket som de andre.

Jeg tror ikke jeg har skrevet noe i tråden her om hva som er mest fornuftig. Det bør kanskje vurderes ut fra alvorlighetsgrad av arrene og type pasienter. Jeg prøver bare å belyse det fra en annen vinkel. Selv har jeg mulighet til det og velger å gå med langermet på jobb, selv om det ikke viser så veldig godt. Ikke på grunn av at andre ikke ville tålt å se det, men på grunn av at jeg skammer meg over hva jeg har gjort.

Anonymous poster hash: 19df3...69a

 

Det er mulig at ikke alle skjønner hva selvskading innebærer, men jeg synes ofte det argumentet brukes dersom det er uenighet om et tema også.

[AnonymBruker]

I 3. Avsnitt i forrige innlegg fikk jeg ikke med alt. Jeg mente at de reagerte på at jeg satt med langermet genser på sommervarme dager.

Slik går det når jeg skriver på mobil. Alt blir mer uoversiktlig, så jeg ser ikke alltid om jeg har fått alt med meg.

Anonymous poster hash: 19df3...69a