AnonymBruker Skrevet 11. april 2015 Skrevet 11. april 2015 Når livet har stått på vent i årevis, når en ikke kommer av flekken, alt er meningsløst, ingenting gir glede lenger (og ikke har gjort det på årevis), og når en "endelig" har innsett at en kommer til å være på nøyaktig samme sted om ti år, hva er poenget å kjempe seg igjennom den ene endeløse dagen etter den andre? Hva er vitsen? Det hele er totalt meningsløst, en eksersise i seigpining. Hvorfor kan man ikke fungere normalt? Hvorfor ender man alltid med å trekke det koreste strået? Anonymous poster hash: 83f5c...d2a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 11. april 2015 Skrevet 11. april 2015 Da kan man prøve å se litt ut over seg selv. Glede andre, for eksempel. Anonymous poster hash: cd81c...519 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. april 2015 Skrevet 12. april 2015 Da kan man prøve å se litt ut over seg selv. Glede andre, for eksempel. Anonymous poster hash: cd81c...519 Hva hvis man ikke kjenner noen andre, og har så mye angst at man ikke tørr ta kontakt med noen? Anonymous poster hash: 83f5c...d2a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. april 2015 Skrevet 12. april 2015 Det er likevel mulig å se utover seg selv, tenker jeg. Prøv å ikke la tankene ta overhånd, men heller konsentrere seg om mennesker og samfunnet rundt - om det så må bli via TV og internett. Så kan det jo være du tør å ha kontakt med familie. Det har i alle fall hjulpet meg. Det som hjalp minst var å "mate" depresjonen eller angsten ved å være for meg selv og tenke for mye på egen sorg og angst. Anonymous poster hash: cd81c...519 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. april 2015 Skrevet 12. april 2015 Skaff deg en behandler :-) Får ingen. Anonymous poster hash: 83f5c...d2a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. april 2015 Skrevet 12. april 2015 Det er likevel mulig å se utover seg selv, tenker jeg. Prøv å ikke la tankene ta overhånd, men heller konsentrere seg om mennesker og samfunnet rundt - om det så må bli via TV og internett. Så kan det jo være du tør å ha kontakt med familie. Det har i alle fall hjulpet meg. Det som hjalp minst var å "mate" depresjonen eller angsten ved å være for meg selv og tenke for mye på egen sorg og angst. Anonymous poster hash: cd81c...519 Liker ikke/forstår meg ikke på andre mennesker. Født på gal planet. Anonymous poster hash: 83f5c...d2a 0 Siter
FGT Skrevet 13. april 2015 Skrevet 13. april 2015 Får ingen. Anonymous poster hash: 83f5c...d2a Kanskje du ikke trenger noen behandler da ? Trenger du medisiner ? Trenger du venner ? Hva ønsker du å få ut av livet, hvis du ikke hadde hatt så mye hindringer vel å merke ? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. april 2015 Skrevet 13. april 2015 Liker ikke/forstår meg ikke på andre mennesker. Født på gal planet. Anonymous poster hash: 83f5c...d2a Hei! Født på feil planet er mange med autisme. vi får mange av oss det langt bedre ved å bare vite det, av og til ha kontakt med likesinnede, og ikke minst nettet, det er en super oppfinnelse:-) Likevel liker jeg best behandleren som utredet meg, fikk hjelp og ikke spørsmål av denne. Da lagde jeg mønsteret som jeg lever etter og som har gitt meg et godt og fredelig liv. Jeg vil ikke bli kjent med flere. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. april 2015 Skrevet 13. april 2015 Liker ikke/forstår meg ikke på andre mennesker. Født på gal planet. Anonymous poster hash: 83f5c...d2a Jeg mener ikke at du plent må være sammen med andre. Men å ikke bare tenke på seg selv og egen psykdom er uansett lurt. Anonymous poster hash: cd81c...519 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.