NHD - er det vanlig å ikke få en behandlingsplan?

[Vestlandia]

Jeg har begynt hos en ny psykiater (privatpraktiserende med avtale) jeg har sagt at jeg ønsker en konkret plan for behandlingen og at vi jobber mot definerte mål. Psykiateren sier han ikke har en plan, og at vi får ta tak i det som kommer opp i timene. Er det vanlig?

 

Jeg føler at jeg ikke får helt til å snakke med ham, det virker som om han ikke forstår det jeg forsøker å forklare om min situasjon. Jeg tenker derfor at en plan der vi definerer konkrete mål hadde vært en hjelp. Litt usikker på hvordan jeg skal forberede meg til neste time.

 

NHD: hadde du tatt det negativt opp om en pasient hadde laget forslag til konkrete mål for behandlingen og tatt det med?

 

Føler at det meste jeg sier blir feiltolket, og så kommer han med svært mange subjektive meninger om hva jeg bør gjøre og hvilke valg jeg skal ta. Jeg trodde behandling skulle fokusere på hva som var viktig for meg?

 

Jeg er ikke ute etter å ha rett her, om det ikke er vanlig med en behandlingsplan er det noen som har råd for å få til å kommunisere med psykiateren bedre? Hva slags forberedelser til timene gjør dere?

 

Føler mest at denne personen som skulle være en ressurs er blitt en belastning, og er usikker på hvordan jeg kan få oss tilbake på et bedre spor.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er dessverre like vanlig som det er ufaglig.

 

Selvsagt hører det med å lage en behandlingsplan sammen med pasienten.

 

Og NEI, jeg ville ikke tatt det ille opp - tvert imot.

[Vestlandia]

Ja, det er dessverre like vanlig som det er ufaglig.

 

Selvsagt hører det med å lage en behandlingsplan sammen med pasienten.

 

Og NEI, jeg ville ikke tatt det ille opp - tvert imot.

Tusen takk for svar!

Skal prøve igjen å få behandlingsplan, jeg kan ihvertfall lage et utkast selv.

[Cilien]

NHD. Kan du si noe om hvorfor så mange psykologer og psykiatere ikke lager slike planer? Jeg har hatt en rekke ulike behandlere, både psykiatere og psykologer, og ingen av dem har laget noen planer for behandlingen som de har lagt fram for meg. Alle som en har begynt timene med spørsmål av varianten "Og hva vil du fortelle i dag?". Hver time har vært som en isolert samtale og det er jeg selv som eventuelt har tatt tak i ting jeg har sagt før i behandlingen og spurt om vi kunne følge opp dette. Jeg er selv lærer og stusser over hvorfor behandlere ikke forbereder seg til timer eller lager planer, slik vi gjør. Har ikke psykologer og psykiatere noe ledig tid om dagene der de kan forberede seg på å ta imot pasientene? Jeg synes ogsåd et er rart at ikke psykologer og psykiatere blir vurdert gjevnlig av klientene sine, slik vi gjør av elevene. 

 

Det jeg lurer på er om det er noen faglige grunner til at psykologer og psykiatere (alle jeg har møtt og alle mine venner og famile har møtt) ikke forbereder seg til timer eller legger planer? Er det retninger innen behandling som legger så mye vekt på her-og-nå at man tenker at det å forberede seg og ha struktur ikke ses på som hensiktsmessig? Eller er det andre, ikke-faglige grunner til dette?

[AnonymBruker]

Jeg er vant til at psykologen min lar meg starte timen og snakke om det som hjertet er nærmest.  Har ikke en eneste gang opplevd henne ufaglig og de eneste gangene hun har ikke vært forberedt er når det har vært misforståelser med timer og hun tar det på sparken.  Behandlingsplan har jeg aldri hatt og ønsker ikke.  Skal hun sette opp behandlingsplan for hvordan hun behandler livet mitt.

 

Hun jobber selvstendig og har gjort siden jeg kom til henne først for femten år siden.  Hun er antageligvis over 70 nå og har hele tiden jobbet hjemmefra.  Hun har ikke så mange klienter lenger som hun hadde før.  Ufaglig er hun ikke.  Hun har god greie på det hun driver med.

Anonymous poster hash: 46f18...7d9

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

NHD. Kan du si noe om hvorfor så mange psykologer og psykiatere ikke lager slike planer? Jeg har hatt en rekke ulike behandlere, både psykiatere og psykologer, og ingen av dem har laget noen planer for behandlingen som de har lagt fram for meg. Alle som en har begynt timene med spørsmål av varianten "Og hva vil du fortelle i dag?". Hver time har vært som en isolert samtale og det er jeg selv som eventuelt har tatt tak i ting jeg har sagt før i behandlingen og spurt om vi kunne følge opp dette. Jeg er selv lærer og stusser over hvorfor behandlere ikke forbereder seg til timer eller lager planer, slik vi gjør. Har ikke psykologer og psykiatere noe ledig tid om dagene der de kan forberede seg på å ta imot pasientene? Jeg synes ogsåd et er rart at ikke psykologer og psykiatere blir vurdert gjevnlig av klientene sine, slik vi gjør av elevene. 

 

Det jeg lurer på er om det er noen faglige grunner til at psykologer og psykiatere (alle jeg har møtt og alle mine venner og famile har møtt) ikke forbereder seg til timer eller legger planer? Er det retninger innen behandling som legger så mye vekt på her-og-nå at man tenker at det å forberede seg og ha struktur ikke ses på som hensiktsmessig? Eller er det andre, ikke-faglige grunner til dette?

Dessverre er nok det mest riktige svaret: Faglig latskap.

 

Hos oss får alle pasienter en skriftlig behandlingsanbefaling som etter diskusjon med pasienten blir en behandlingsplan.