Blir vi avhengig av medisinene?

[Gjest]

Jeg leste nettopp om en her på dol som prøver å seponere medisiner, men det går ikke så bra.  Dette skjer med mange, og også med meg.  Det skyldes på sykdommen, og blir effekten mindre på medisinene så skyldes det at sykdommen forverres.  Men er det alltid hele sannheten?

 

Jeg har hatt en langt medisinfritt liv.  Pga forskjellige vanskelige situasjoner fikk jeg en depresjon, og for å klare å fungere på jobb måtte jeg starte opp med medisiner.  Men jeg tenkte den gang på hva jeg egentlig gjorde.  Gjorde jeg meg avhengig av medisiner for resten av livet.  Jeg har bare måtte legge til mer og mer medisiner selv om den vanskelige situasjonen bedret seg etter flere år.  

 

Det jeg har tenkt en del på er om det ikke er selve sykdommen som er problemet, men kroppen som har sluttet å produsere de stoffene som trengs for å være psykisk bra, nettopp på grunn av at vi er medisinert.  Jeg vet at ved enkelte medisiner der vi tilfører kroppen enkelte ting så produserer den mindre selv. 

[ISW]

Jeg har aldri helt forstått hvorfor benzo kalles vanedannende, og SSRI eller AP ikke gjør det, når de sistnevnte har seponeringseffekter som kan være vel så ille som benzo etter hva jeg har forstått.

[Inner self]

Sikkert pga att benzo har ruseffekt, i motsetning til SSRI og AP.. Misbrukspotensialet til ett SSRI er ikke stort...

 

 

Jeg har selv sluttet med Zoloft ved flere anledninger og det var ikke noe annet enn noen støtsfølelse jeg fikk som seponeringssymptom.

Endret 12. april 2015 av Inner self

[Zyprexus]

Kan bli avhengig av nesten alt her i livet, også medisiner. Når det er noe som gir en positiv virkning, venner kroppen seg til det. Leger kaller det vel ikke avhengighet når det er ssri eller ap, men er jo en form for avhengighet vil nå jeg si.

Seponeringssymptomer som legene kaller det er sterkt undervurderte. Ofte tolkes det som om det er psykdommen som blir værre når du slutter, men så er det ofte seponeringssymptomer.

[slabbedask]

Sikkert pga att benzo har ruseffekt

 

 

 

Har aldri jeg merket noe til.

[Gjest]

Jeg har aldri helt forstått hvorfor benzo kalles vanedannende, og SSRI eller AP ikke gjør det, når de sistnevnte har seponeringseffekter som kan være vel så ille som benzo etter hva jeg har forstått.

Jeg brukte benzo fast i mange år, men sluttet en lang periode.  Bruker en sjelden gang nå.  Men resten av medisinene klarer jeg ikke å seponere.  Jeg holdt ut et par måneder når jeg seponerte SSRI, men vet ikke om det var seponeringssymtomer eller hva det var som gjorde at jeg måtte begynne igjen.

[AnonymBruker]

De skyldte på sykdommen den gangen jeg fikk selvmordstanker ved oppstart av Zoloft også. Sykdommen var angst og jeg har alltid vært glad i livet og livredd for sykdom og død. Etter det har jeg valgt å stole mer på egen vurdering og lytte mindre til de som aldri har hatt angst eller forsøkt medisiner mot det. Heldigvis har jeg en lege som har vurdert at benzo ved behov er det som fungerer best på min angst. Jeg sier heldigvis, fordi det finnes så altfor få av disse legene.

Anonymous poster hash: bf61a...d40

[Gjest]

Jeg er svært takknemlig for at det finnes medisiner som hjelper oss.

Hadde jeg ikke hatt Lamictal og Welbutrin, hadde jeg sikkert vært nedi depresjonshelvetet enda. Og hadde jeg ikke hatt Paraset for nakken og skuldrene, hadde jeg blitt tullete.

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere gått på lithium, zyprexa, cipralex, lamictal, vallergan, imovane atarax og sobril som evt medisin (pluss noen jeg ikke husker navnet på), men lever i dag i beste velgående 100% medisinfri. Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg opplevde ingen avhengighet eller seponeringssymptomer i hvertfall, men en veninne av meg går på lamictal og sier hun blir veldig dårlig om hun ikke tar pillene sine, så det er sikkert individuellt:)

Anonymous poster hash: 25954...89b

[Gjest]

Sikkert pga att benzo har ruseffekt, i motsetning til SSRI og AP.. Misbrukspotensialet til ett SSRI er ikke stort...

 

 

Jeg har selv sluttet med Zoloft ved flere anledninger og det var ikke noe annet enn noen støtsfølelse jeg fikk som seponeringssymptom.

Er det pga ruseffekt legene er strenge med å skrive ut benzo også?

[Madelenemie]

Har aldri jeg merket noe til.

Hei!

Det er flere studier som viser at medisiner virker atypisk for oss med autisme.

[Inner self]

Tror det HWW

[Gjest]

Er det pga ruseffekt legene er strenge med å skrive ut benzo også?

Jeg har ikke opplevd ruseffekt av benzo, så jeg kan ikke forstå at det er grunnen. Men enkelte blir avhengig og får økt toleranse. Noe jeg mistenker også kan gjelde andre medisiner.

[slabbedask]

]

Hei!

Det er flere studier som viser at medisiner virker atypisk for oss med autisme.

Det er mulig, men jeg tror ikke det er vanlig å bli ruset av "normale" doser. Endret 13. april 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

]Det er mulig, men jeg tror ikke det er vanlig å bli ruset av "normale" doser.

Ikke vet jeg.

 

Men jeg blir veldig sosial og energisk på minste dose amfetamin.

 

:-)

 

Jeg burde vel bruke det, når jeg tenker meg om, hvorfor skal man gå rundt og være sosialt hemmet fordi man får høre at man ikke har adhd.?

[Gjest]

Jeg er svært takknemlig for at det finnes medisiner som hjelper oss.

Hadde jeg ikke hatt Lamictal og Welbutrin, hadde jeg sikkert vært nedi depresjonshelvetet enda. Og hadde jeg ikke hatt Paraset for nakken og skuldrene, hadde jeg blitt tullete.

Jeg er også glad for at det finnes medisiner når vi trenger det. Likevel stiller jeg et spørsmål som jeg ofte lurer på. Hvis en kan svare ja på det, så må ikke terskelen for å starte opp på medisiner være for lav. Jeg tenkte mye på dette før jeg begynte på medisiner, og nå tenker jeg på om det beste for meg ville vært sykemelding når jeg ikke fungerte på jobb, og ikke medisiner.

[slabbedask]

Ikke vet jeg.

 

Men jeg blir veldig sosial og energisk på minste dose amfetamin.

 

:-)

 

Jeg burde vel bruke det, når jeg tenker meg om, hvorfor skal man gå rundt og være sosialt hemmet fordi man får høre at man ikke har adhd.?

Nei, si det. Jeg har ingen erfaring med amfetamin...

[Madelenemie]

Nei, si det. Jeg har ingen erfaring med amfetamin...

Ok.

 

Man blir mer utadvendt, mer sosial, mindre sliten, mer energisk, så kommer ting som aggresjon og irritasjon og uro,,

det er sånt som er mindre hyggelig for andre,

 

hvorfor ikke prøve

[slabbedask]

Ok.

 

Man blir mer utadvendt, mer sosial, mindre sliten, mer energisk, så kommer ting som aggresjon og irritasjon og uro,,

det er sånt som er mindre hyggelig for andre,

 

hvorfor ikke prøve

 

Jeg syntes ikke amfetamin er noe man bare skal "prøve"...

[stjernestøv]

Jeg leste nettopp om en her på dol som prøver å seponere medisiner, men det går ikke så bra.  Dette skjer med mange, og også med meg.  Det skyldes på sykdommen, og blir effekten mindre på medisinene så skyldes det at sykdommen forverres.  Men er det alltid hele sannheten?

 

Jeg har hatt en langt medisinfritt liv.  Pga forskjellige vanskelige situasjoner fikk jeg en depresjon, og for å klare å fungere på jobb måtte jeg starte opp med medisiner.  Men jeg tenkte den gang på hva jeg egentlig gjorde.  Gjorde jeg meg avhengig av medisiner for resten av livet.  Jeg har bare måtte legge til mer og mer medisiner selv om den vanskelige situasjonen bedret seg etter flere år.  

 

Det jeg har tenkt en del på er om det ikke er selve sykdommen som er problemet, men kroppen som har sluttet å produsere de stoffene som trengs for å være psykisk bra, nettopp på grunn av at vi er medisinert.  Jeg vet at ved enkelte medisiner der vi tilfører kroppen enkelte ting så produserer den mindre selv. 

Jeg har iallefall opplevd å bli verre for hver gang jeg slutter med medisiner, kan det være sykdommen eller er det medisinene som gjør det? Jeg lurer fælt på det.