Blir vi avhengig av medisinene?

[737]

Jeg tenker at det er forskjell på tilvenning og avhengighet. Jeg tror man kan bli avhengig av benzo men at man bare tilvenner seg f. eks SSRI. Bruker man benzo over lengre tid er det stor fare for å bli avhengig av den effekten/rusen medisinen gir, men hjernen tilpasser seg medisinen og stadig doseøkning må til for å opprettholde effekten. Når man bruker SSRI over tid vil også hjernen etter hvert tilpasse seg, men virkningen er stabil uten stadig doseøkning. Tilvenningen merker man i form av fysiske sepponeringssymptomer dersom man slutter brått, men man har ikke det samme psykiske trang til å tilføre medisinen.

 

Når jeg tar en hel Imovane (7.5mg) får jeg en skikkelig rus. Det kjennes ut som jeg har drukket alkohol, blir ganske energisk og i veldig godt humør. Pleier å ta ca 2 timer før jeg blir trøtt og sovner, og fram til det har jeg det helt supert pga rusen. De første gangen var rusen veldig stor, men nå som jeg har brukt en del blir effekten mindre. Imovane er jo i praksis det samme som Benzo, så tipper jeg ville reagert på samme måte med f. eks Vival. Det er vel den umiddelbare angstdempende effekten som skaper rusen. Jeg merker at jeg noen ganger er fristet til å ta en Imovane selv om jeg ikke "trenger det", særlig når jeg er veldig sliten og angsten er fremtredende. Derfor må jeg passe meg for å ikke bruke det med mindre jeg virkelig trenger en god natts søvn, hvis ikke vil det vel kvalifisere til pillemisbruk.

 

Denne "fristelsen" får jeg ikke av SSRI, og det er vel fordi den ikke har noen umiddelbar effekt eller rus. Det tar jo ofte lang tid før man evt merker bedring ved oppstart av SSRI, så det er kanskje grunnen til at SSRI ikke blir ansett som vanedannende.

[Inner self]

Narkomane ruser seg på benzo, så såklart har den ruseffekt. Jeg får og en slags rus hvis jeg feks skal til tannlegen og tar en stor dose. Det innrømmer jeg. Men få blir vel ruset på en enkelt vival eller sobril...

[Madelenemie]

Nei sikkert best å tenke som deg.

 

Jeg vet at jeg blir mer av det jeg mangler, så syns ok, på de måtene,

 

Men vil ikke bli aggresiv og "miste" den jeg opplever å være, så derfor ble jeg usikker,

 

Men brukt litt og riktig, er jeg ikke sikker på at det er så feil, men det er akkurat balansen som er så vanskelig for de fleste;-)

[laban]

Man blir mer utadvendt, mer sosial, mindre sliten, mer energisk, så kommer ting som aggresjon og irritasjon og uro, det er sånt som er mindre hyggelig for andre,

hvorfor ikke prøve

Fordi mange etter en stund må øke dosen for å oppnå effekten (mindre sliten etc.), noe som også øker irritasjonen og aggresjonen og gjør ting enda mindre hyggelig for omgivelsene...

[Madelenemie]

Fordi mange etter en stund må øke dosen for å oppnå effekten (mindre sliten etc.), noe som også øker irritasjonen og aggresjonen og gjør ting enda mindre hyggelig for omgivelsene...

hm

 

det er ikke min erfaring.

 

er det din erfaring?

 

Man trenger ikke øke noen dose, at man ikke sover, setter sin naturlige begrensing.

 

Les før du uttaler deg!:-)

[laban]

det er ikke min erfaring.

er det din erfaring?

Man trenger ikke øke noen dose, at man ikke sover, setter sin naturlige begrensing.

Les før du uttaler deg!:-)

Jeg kommenterte "hvorfor ikke prøve?", med henvisning til en ganske vanlig utvikling over tid. Jeg har ikke prøvd amfetamin, men jeg skrev "mange" fordi det er et ganske kjent fenomen. Det er dokumentert av f.eks. idrettsfolk som har dopet seg med amfetaminpreparater.

Det finnes sikkert noen unntak, det gjør det alltid. Har man f.eks. ADHD, reagerer man annerledes.

[slabbedask]

hm

 

det er ikke min erfaring.

 

er det din erfaring?

 

Man trenger ikke øke noen dose, at man ikke sover, setter sin naturlige begrensing.

 

Les før du uttaler deg!:-)

 

Jeg syntes det er litt rart at du er så for amfetamin, men så mostander av Sobril 

 

Jeg vil tro Sobril er langt langt mindre "farlig"...

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er litt rart at du er så for amfetamin, men så mostander av Sobril 

 

Jeg vil tro Sobril er langt langt mindre "farlig"...

 

Godt poeng...

Anonymous poster hash: fa9c4...707

[Madelenemie]

Jeg syntes det er litt rart at du er så for amfetamin, men så mostander av Sobril 

 

Jeg vil tro Sobril er langt langt mindre "farlig"...

Hei!

 

Jeg er ikke så for:-)

 

jeg forklarer bare hvordan de virker.

 

Jeg har levert nesten 30 pakker til apoteket,

 

tror vel amfetamin er litt bedre enn sobril, hvis du vil sammenligne forresten:-)

 

På sobril nedsettes konsentrasjon og energi, på amfetamin kan man jobbe, mer enn en dag, en uke, en mnd,

man kan jobbe i årevis.

Endret 13. april 2015 av Madelenemie

[slabbedask]

På sobril nedsettes konsentrasjon og energi

 

Det kommer nå vel litt an på hvor mye man tar, og hva man tar det mot. Har jeg angst får jeg faktisk bedre konsentrasjon og mer energi av (en moderat dose) benzo.

 

, på amfetamin kan man jobbe, mer enn en dag, en uke, en mnd,

man kan jobbe i årevis.

 

 

Da bør man også være klar over farene med amfetamin. I tillegg til påvirking av blodtrykk, puls og ånderett, og økt risiko for hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, bidrar amfetamin til endring av virkelighetsoppfatning og psykiske forstyrrelser som kan medføre paranoia, angst etc.

Endret 13. april 2015 av slabbedask

[Madelenemie]

Det kommer nå vel litt an på hvor mye man tar, og hva man tar det mot. Har jeg angst får jeg faktisk bedre konsentrasjon og mer energi av (en moderat dose) benzo.

 

 

Da bør man også være klar over farene med amfetamin. I tillegg til påvirking av blodtrykk, puls og ånderett, og økt risiko for hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser, bidrar amfetamin til endring av virkelighetsoppfatning og psykiske forstyrrelser som kan medføre paranoia, angst etc.

Ok,

 

Da har du vel skikkelig angst

 

Jeg ble fullstendig sløv av en halv tabl, men det var ok etter amfetamin.

 

Jeg sov jo godt da;-)

 

Et menneske med autisme som driver og tar amfetamin sa at man må ta sobril på kvelden for å få sove,

 

da ble jeg sikrere på at her er det noe ikke-ok

 

men jeg hører på andres erfaringer og finner dem mer vesentlige enn store randomiserte studier gjort på mange uten autisme.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror du må avklare hva du mener med avhengighet. Den vanlige betydningen er den vi bruker når vi snakker om alkoholavhengighet, nikotinavh, eller benzoavhengighet. Altså et behov for å få stoffet for ikke å få abstinenser.

 

Noe annet er det om en trenger medisin varig for å holde en sykdom i sjakk. En person med lavt stoffskifte/hypotyreose må ha tyroxin/Levaxin for å holde seg frisk. En person med diabetes 1 må ha insulin. Det er ikke vanlig å kalle dette for medikamentavhengighet. Det samme blir det for en med schizofreni som må ha sin Zyprexa eller en med bipolar lidelse som må ha litium.

[Gjest]

Jeg tror du må avklare hva du mener med avhengighet. Den vanlige betydningen er den vi bruker når vi snakker om alkoholavhengighet, nikotinavh, eller benzoavhengighet. Altså et behov for å få stoffet for ikke å få abstinenser.

 

Noe annet er det om en trenger medisin varig for å holde en sykdom i sjakk. En person med lavt stoffskifte/hypotyreose må ha tyroxin/Levaxin for å holde seg frisk. En person med diabetes 1 må ha insulin. Det er ikke vanlig å kalle dette for medikamentavhengighet. Det samme blir det for en med schizofreni som må ha sin Zyprexa eller en med bipolar lidelse som må ha litium.

Det er kanskje feil ord å bruke, men jeg tenkte på det jeg skrev i siste avsnitt.  At det kroppen blir tilført, produserer den mindre av selv, og at det kan være grunnen til at enkelte blir syk igjen hvis de prøver å seponere senere i livet.  Jeg vet at mange må gå på livslang medisinering både for somatiske og psykiske lidelser for å holde sykdommen i sjakk.  Men jeg klarer ikke helt å la være å tenke på at jeg kanskje hadde hatt det bedre på sikt hvis jeg ikke hadde begynt på medisiner for å fungere på jobb, men heller blitt sykemeldt.

[ISW]

Jeg tror du må avklare hva du mener med avhengighet. Den vanlige betydningen er den vi bruker når vi snakker om alkoholavhengighet, nikotinavh, eller benzoavhengighet. Altså et behov for å få stoffet for ikke å få abstinenser.

 

Noe annet er det om en trenger medisin varig for å holde en sykdom i sjakk. En person med lavt stoffskifte/hypotyreose må ha tyroxin/Levaxin for å holde seg frisk. En person med diabetes 1 må ha insulin. Det er ikke vanlig å kalle dette for medikamentavhengighet. Det samme blir det for en med schizofreni som må ha sin Zyprexa eller en med bipolar lidelse som må ha litium.

Det jeg sliter med å forstå, er hvordan det du beskriver i første avsnitt skiller seg fra det man opplever når man bråseponerer f.eks SSRI.

[frosken]

Det er kanskje feil ord å bruke, men jeg tenkte på det jeg skrev i siste avsnitt.  At det kroppen blir tilført, produserer den mindre av selv, og at det kan være grunnen til at enkelte blir syk igjen hvis de prøver å seponere senere i livet.  Jeg vet at mange må gå på livslang medisinering både for somatiske og psykiske lidelser for å holde sykdommen i sjakk.  Men jeg klarer ikke helt å la være å tenke på at jeg kanskje hadde hatt det bedre på sikt hvis jeg ikke hadde begynt på medisiner for å fungere på jobb, men heller blitt sykemeldt.

 

Om så skulle være tilfellet, på hvilken måte har du nytte av å fokusere på denne muligheten?

 

Hver gang vi velger, velger vi også bort noe. Du får ikke gjort om igjen det du gjorde for noen år siden, du får ikke gjort noe med de valgene du har tatt i fortiden. Derimot kan du gjøre noen valg mht fremtiden.

[Gjest]

Om så skulle være tilfellet, på hvilken måte har du nytte av å fokusere på denne muligheten?

 

Hver gang vi velger, velger vi også bort noe. Du får ikke gjort om igjen det du gjorde for noen år siden, du får ikke gjort noe med de valgene du har tatt i fortiden. Derimot kan du gjøre noen valg mht fremtiden.

Vi kan lære av valgene vi har tatt i fortiden når det gjelder fremtidige valg.  Det er ikke lenge siden jeg startet opp på medisiner som jeg også har følt meg veldig usikker på.

[Gjest]

@frosken:  Dessuten så har jeg stort behov for å få svar på dette.  Jeg klarer ikke å forklare hvorfor.  Men det har vel litt med om jeg skal klare å akseptere det valget jeg en gang gjorde.  Jeg fikk det nok bedre på kort sikt.  Men hva har det gjort med meg på lang sikt?

Endret 14. april 2015 av Blomster

[frosken]

@frosken:  Dessuten så har jeg stort behov for å få svar på dette.  Jeg klarer ikke å forklare hvorfor.  Men det har vel litt med om jeg skal klare å akseptere det valget jeg en gang gjorde.  Jeg fikk det nok bedre på kort sikt.  Men hva har det gjort med meg på lang sikt?

 

Jeg kan ikke skjønne at noen kan gi deg et sikkert svar på hvordan livet ditt hadde vært om du ikke hadde gått i terapi, ikke hadde tatt medisiner, ikke hadde begynt i den jobben du har, ikke hadde blitt gift med den mannen du giftet deg med, ikke hadde fått de barna du har fått osv.

[Gjest]

Jeg kan ikke skjønne at noen kan gi deg et sikkert svar på hvordan livet ditt hadde vært om du ikke hadde gått i terapi, ikke hadde tatt medisiner, ikke hadde begynt i den jobben du har, ikke hadde blitt gift med den mannen du giftet deg med, ikke hadde fått de barna du har fått osv.

Ingen kan gi et sikkert svar.  Men spørsmålet mitt var om vi blir avhengige av medisinene.  Jeg kan kanskje erstatte "blir" med "kan bli."

 

Jeg mener også dette er et viktig spørsmål som også leger og behandlere må vurdere.

Endret 14. april 2015 av Blomster

[frosken]

Ingen kan gi et sikkert svar.  Men spørsmålet mitt var om vi blir avhengige av medisinene.  Jeg kan kanskje erstatte blir med kan bli.

 

Hva slags avhengighet tenker du da på? Kun fysisk avhengighet eller også psykisk? Jeg tror at det ofte vil være konstruktivt å benytte medikamenter i behandling av psykisk lidelse, men for noen kan det også få noen negative "bivirkninger" i form av at man alltid antar at vansker i livet kan løses medikamentelt.