Blir vi avhengig av medisinene?

[Gjest]

Hva slags avhengighet tenker du da på? Kun fysisk avhengighet eller også psykisk? Jeg tror at det ofte vil være konstruktivt å benytte medikamenter i behandling av psykisk lidelse, men for noen kan det også få noen negative "bivirkninger" i form av at man alltid antar at vansker i livet kan løses medikamentelt.

Hva jeg tenker på har jeg jeg prøvd å beskrive tidligere.  Prøver igjen.  

 

Jeg har hørt at ved enkelte medisiner der vi tilfører kroppen stoffer den normalt produserer selv, så vil kroppen produsere mindre selv. Jeg har forstått det slik at det ikke er alltid kroppen klarer å ta opp denne produksjonen igjen når vi slutter med medisinene.  Derfor må en fortsette med medisinene.  Jeg lurer på om noe av dette også kan skje ved psykofarma.

 

Jeg vet hva det vil si å være psykisk avhengig av medisiner.  Det var jeg i mange år på sobril. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Jeg har hørt at ved enkelte medisiner der vi tilfører kroppen stoffer den normalt produserer selv, så vil kroppen produsere mindre selv. Jeg har forstått det slik at det ikke er alltid kroppen klarer å ta opp denne produksjonen igjen når vi slutter med medisinene.  Derfor må en fortsette med medisinene.  Jeg lurer på om noe av dette også kan skje ved psykofarma.

 

 

Ja, kroppen trenger tid på å gjenoppta egenproduksjon. Det er en av mange grunner til at en må trappe ned langsom og ikke bråseponere.

[Gjest]

Ja, kroppen trenger tid på å gjenoppta egenproduksjon. Det er en av mange grunner til at en må trappe ned langsom og ikke bråseponere.

Jeg trappet langsomt ned.  Hvis jeg hadde holdt ut lenge nok etterpå, ville jeg da kanskje klart meg uten?

[future life]

Hva jeg tenker på har jeg jeg prøvd å beskrive tidligere.  Prøver igjen.  

 

Jeg har hørt at ved enkelte medisiner der vi tilfører kroppen stoffer den normalt produserer selv, så vil kroppen produsere mindre selv. Jeg har forstått det slik at det ikke er alltid kroppen klarer å ta opp denne produksjonen igjen når vi slutter med medisinene.  Derfor må en fortsette med medisinene.  Jeg lurer på om noe av dette også kan skje ved psykofarma.

 

Jeg vet hva det vil si å være psykisk avhengig av medisiner.  Det var jeg i mange år på sobril.

Jeg tror også det er sånn at kroppen må gjenvinne den produksjonen den hadde før man startet med medisiner. Selv har jeg nå brukt et år for å se om jeg kan greie meg uten medisiner. Jeg trappet ned trilafon veldig sakte ifjord vinter og sluttet i april for nøyaktig et år siden. Det gikk veldig bra i starten. Brukte da enda wellbutrin, men den måtte jeg også gi opp i juni ifjord.

Livet etterpå: berg og dalbane er vel det som kan beskrive meg mest. Spesielt har energinivået svingt veldig. Kan være hyper i flere dager, få gjort mye, for så å ramle ned i kjelleren en stund. Synes imidlertid disse svingningene blir litt mindre etterhvert. På mange måter har jeg det bedre nå. Jeg føler meg mye bedre fysisk og takler dermed utfordringer i livet bedre, da med aktivitet. Var av de uheldige som alltid fikk bivirkninger på medisiner, følte meg rett og slett syk. Det slipper jeg ihvertfall nå.

Anbefaler ingen annen å gjøre det jeg gjorde, det må skje om en har en veldig god grunn, og i samråd med behandler. Jeg er nok i en rolig fase av sykdom også nå. Kjenner igjen meg selv fra der jeg var før jeg ble veldig syk. Har alltid hørt at jeg er en jo-jo. Plutselig må alt skje i løpet av kort tid, energisk og ingenting er umulig. Så blir jeg meget trett og energiløs ei stund. Dette er meg og var meg i mange år mens jeg sto i jobb og greide alt tilsynelatende bra. Har hatt to lange, voldsomme depresjoner i mitt liv. Den første fra jeg var 12-15 år, da gikk jeg ubehandlet. Da jeg var 34 år kræsjet jeg skikkelig på nytt og denne depresjonen varte i mange år.

Nå er jeg ganske fornøyd med tilværelsen, tror ikke jeg kan bli bedre og må akseptere de svingningene jeg nå har. Må lære og leve med dem. Krysser alt jeg har for at livet ikke må tilby meg flere depresjonshelveter, grøss...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg trappet langsomt ned.  Hvis jeg hadde holdt ut lenge nok etterpå, ville jeg da kanskje klart meg uten?

Hvis du har en bipolar disposisjon, vil ikke den gå over. De aller fleste bipolare må akseptere at de trenger medisinering livet ut. Jfr. diabetes og hypotyreose.

[Gjest]

Hvis du har en bipolar disposisjon, vil ikke den gå over. De aller fleste bipolare må akseptere at de trenger medisinering livet ut. Jfr. diabetes og hypotyreose.

Jeg bruker lithium. Det er i første omgang AD jeg tenker på. Jeg prøvde å seponere den ene i høst, men gav opp etter noen måneder uten. Men hadde jeg holdt ut lenger ville det kanskje blitt bedre.