Råd?

[AnonymBruker]

Jeg og mine kolleger sliter pga sjefen, og jeg synes vi må si fra, men ingen tør.

Det er forresten ekstra vanskelig for meg fordi sjefen favoriserer meg. Og så er det slik at de fleste kommer til meg, som om jeg var tillitsvalgt. Jeg setter stor pris på tilliten, men det gjør det vanskelig for min egen del. Jeg er ikke sterk nok. Tilogmed sjefen kommer til meg så jeg blir stående mellom barken og veden også.

Jeg har en ypperlig mulighet til å snakke med sjefen i morgen. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Lurer på om noen har råd.

Jeg ønsker ikke å være den son sladrer, så jeg er i tillegg usikker på om jeg skal gjøre det. Men ingen andre tør å si fra, og det er mye irritasjon i lufta på jobb som suger både energi og trivsel utav en, så jeg føler det begynner å bli på tide nå som det har pågått så lenge. Jeg vurderer selv en sykemelding som følge av blandt annet denne situasjonen.

Jeg har fått høre mye den siste tiden, bla at hn misbruker kameraene og bruker de mot folk. Det er strengt forbudt og slik jeg har forstått det så har ikke en gang politiet lov å se uten en sterk grunn som feks tyveri, mens sjefen bruker dem for å se om folk jobber hele tiden.

Hn har lagret klipp der folk gjør andre ting enn å jobbe og hn jeg snakket med i går hadde fått skriftlig advarsel en gang uten grunn.

Jeg føler hn står med pisken mot de andre ansatte. Jeg merker ikke noe av det personlig, for jeg jobber i samme tempo som sjefen og jeg får masse ros. Men det er også en av grunnene til at det er så vanskelig for min del. Dessuten sliter jeg psykisk og er ikke så tøff at jeg vet om jeg tåler det.

Virker som hn hele tiden er ute ette å ta noen, og er hn misfornøyd så klager hn "nå er det noen som ikke har gjort jobben sin, hvordan i helvete er det mulig?????". Det hn bla ikke tenker på er at vi knapt får opplæring og må finne ut ting selv. Og så er det ikke bra nok fordi folk ikke gjør det på hns måte.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hadde satt pris på noen råd.

Vi får ikke lov å ha besøk, og vi får ikke lov å stå og snakke sammen for da henger vi. Vi skal jobbe hele tiden, og gjør vi ikke det når vi er to på jobb straffr det seg. Hn sjekker for hver vakt om vi har gjort jobben vår, samt kameraene.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det første jeg ville gjort, er å klargjøre begge veier at du ikke lenger finner deg i å være en klagemur.

Gjør klart for begge parter at dersom de kommer til deg, vil du videreformidle det de sier.

 

Løsningen må være hyppige personalmøter med åpen dialog inntil dere har fått bukt med disse utfordringene.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sterk nok til å klargjøre det. Men jeg har derimot sagt at jeg synes vi må si fra til sjefen. Men det er dessvere ingen som tør si noe på personalmøter. Vi har møte hver mnd.

Det er flere som sier de vil slutte som følge av situasjonen, og selv har jeg både sett etter og søkt nye jobber det siste året.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[AnonymBruker]

Jeg får bare la det skure og gå denne gangen også. Heller sykemelde meg. Jeg får ikke muligheten jeg har i morgen på en stund uansett.Takk for råd.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[frosken]

Jeg er ikke sterk nok til å klargjøre det. Men jeg har derimot sagt at jeg synes vi må si fra til sjefen. Men det er dessvere ingen som tør si noe på personalmøter. Vi har møte hver mnd.

Det er flere som sier de vil slutte som følge av situasjonen, og selv har jeg både sett etter og søkt nye jobber det siste året.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

 

Hva er det som gjør at du synes det er så farlig å si fra om ting du reagerer på?

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å bli svartelistet slik andre som har sagt fra før har blitt. De har mistet mange vakter og inntekt pga det.

Vi snakker om bruk av makt i følge kolleger. Selv har jeg vært blind for akkurat det.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å bli svartelistet slik andre som har sagt fra før har blitt. De har mistet mange vakter og inntekt pga det.

Vi snakker om bruk av makt i følge kolleger. Selv har jeg vært blind for akkurat det. Anonymous poster hash: 6bec2...21a

Bytt jobb.

Anonymous poster hash: f2d85...be7

[frosken]

Jeg er redd for å bli svartelistet slik andre som har sagt fra før har blitt. De har mistet mange vakter og inntekt pga det.

Vi snakker om bruk av makt i følge kolleger. Selv har jeg vært blind for akkurat det.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

 

Jeg synes du konsekvent skal si til kollegaer som er frustrerte at dette må dere ta opp på personalmøtene.

 

Dersom dere bestemmer dere for å ta opp frustrasjonen, så vil det være fornuftig om dere bestemmer dere for hva dere konkret ønsker å få endret. Det vil neppe fungere å ta opp "alt" på en gang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Virksomheten må drives videre. Til det trenger en dyktige medarbeidere. Det betyr at ikke alle kan svartelistes. Svaret på dette er over 100 år gammelt:

 

Organisering. Meld dere inn i en fagforening.

 

Alternativt kan dere alle, og like mye, fronte misnøyen på personalmøtet. Dette må dere være enige om. Dessuten er det viktig det frosken skriver: Bli enige om en til to saker som dere fronter først. "Alt" kan ikke ordnes med en gang. Ta det viktigste først.

[AnonymBruker]

Tusen takk for rådene.

Jeg skal forsøke å motivere mine medarbeidere.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[AnonymBruker]

Jeg har følt meg som en råtten fisk i det siste fordi jeg har vært med og baktalt sjefen, som ikke har gjort MEG noen verdens ting. Men jeg har latt meg rive med og ikke visst hvordan jeg skulle takle det.

Nå er jeg redd det jeg har sagt skal bli brukt mot meg ("x har sagt det og det hn også"). Jeg tenker at det er bedre at jeg selv forteller sjefen det jeg har sagt før det EVENTUELT kommer fra noen andre, samtidig som at det kanskje ville vært dumt også. Jeg vet ikke.

Jeg ønsker ikke å lage noen storm, men kommer det opp at jeg har vært med å baktale, så sliter jeg fordi jeg ikke står for det. Vet jeg har vært dum, og jeg sliter med følgene av det. Dårlig samvittighet og ene med det andre.

Jeg har stoppet det etter at jeg fikk råd om det og jeg gjør det ikke mer, men... Det sliter på meg hver dag. Engstelig. Hvordan kommer jeg meg videre?

Jeg sa til kollegaen min i går at jeg synes hn skal ta det med sjefen og ikke meg.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[AnonymBruker]

Jeg tror ingen forstår dilemmaet mitt. Og jeg må leve med mitt dumme

valg i lang tid fremover. Jeg fikser snart ikke å være på jobb lenger, så ille er det for meg.

Og ingen forstår det.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[Trine]

Jeg tror ingen forstår dilemmaet mitt. Og jeg må leve med mitt dumme

valg i lang tid fremover. Jeg fikser snart ikke å være på jobb lenger, så ille er det for meg.

Og ingen forstår det.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

 

Har du sagt akkurat det til sjefen din? Han liker deg og han trenger deg. Fortell han at du er sliten av de konstante konfliktene, at han klager på alle medarbeiderene dine, at han ikke bryr seg om arbeidsmiljø og trivsel og at veldig mange er misfornøyde. Si at det går utover psyken din og at du står i fare for å bli sykemeldt om det ikke skjer noen forandringer på arbeidsplassen. Jeg syns det blir feil å gå og sykemelde seg uten å ha forsøkt å gjøre noe med problemet først.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sterk nok til å takle dette, Trine. Jeg er veldig sliten i tillegg. Derfor ser jeg ingen annen utvei enn sykemelding nå. Da slipper jeg å forholde meg så mye til disse råtten-følelsene også som jeg gjør hver eneste dag på jobb.

Jeg vil bare bort fra alt, fikser det hele dårlig. Beviser bare nok en gang hvor svak jeg er

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

[Gjest Gargamel]

Jeg tror dilemmaet ditt er noe ganske mange opplever, selv om din arbeidsplass høres spesielt ille ut. Da tenker jeg på dilemmaet en bøs sjef alle snakker om, men ikke tør å kritisere åpent.

Jeg tror det er ganske ufarlig å snakke åpent og ærlig med sjefen på tomannshånd hvis du er tøff nok til det. Hvis hn føler at du har ærlige gode hensikter kan du si nesten hva som helst.

[Trine]

Jeg er ikke sterk nok til å takle dette, Trine. Jeg er veldig sliten i tillegg. Derfor ser jeg ingen annen utvei enn sykemelding nå. Da slipper jeg å forholde meg så mye til disse råtten-følelsene også som jeg gjør hver eneste dag på jobb.

Jeg vil bare bort fra alt, fikser det hele dårlig. Beviser bare nok en gang hvor svak jeg er

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

 

Jeg forstår det. Du er ikke svak fordet. Men har dere ingen tillitsvalgt, fagforening, verneombud, hms-pesonal, er det ingen der som har noe ansvar for de ansattes trivsel? Jeg trodde bedrifter var forpliktet til ihvertfall å ha en tillitsvalgt.

Det værste er at selv om du hadde sagt ifra så er det langt ifra sikkert at noe hadde skjedd. Jeg sa ifra om en kollega til min sjef fordi han var umulig å samarbeide med. Det gikk rett og slett ikke an å stole på han. Så jeg sa til sjefen at slik kollegaen holdt på ikke gikk an fordi det gikk utover meg og de kundene jeg hadde avtaler med. For meg er det ekstremt stressende å ikke kunne følge planer og avtaler. Så jeg sa at selv om han gjerne ville ha all kontroll så fikk han ikke det og jeg ordner alt med meg og mine kunder på egenhånd. Han skulle f.eks bestille materiell for meg og jeg avtalte med kunden også kom ikke materiellet, da hadde han ikke bestilt. Sjefen sa vi skulle ta et møte og bli enige om hvordan vi skulle styre det. Det er 2 år siden og vi har fortsatt ikke hatt det møtet.

Nå har jeg vært sykemeldt et år, mest pga fysiske smerter, men er også under utredning for asperger. Prater med en psykiatrisk sykepleier og hun har sagt at uansett hva som skjer så må jeg ikke gå tilbake til det firmaet for det bare ødelegger meg. Kanskje du rett og slett burde lete mer etter en ny jobb. Men uansett høres det ut som at du bør ta en tur til legen, kanskje du får prate med noen som kan gjøre deg sterkere.

[Gjest Gargamel]

Jeg er ikke sterk nok til å takle dette, Trine. Jeg er veldig sliten i tillegg. Derfor ser jeg ingen annen utvei enn sykemelding nå. Da slipper jeg å forholde meg så mye til disse råtten-følelsene også som jeg gjør hver eneste dag på jobb.

Jeg vil bare bort fra alt, fikser det hele dårlig. Beviser bare nok en gang hvor svak jeg er

Anonymous poster hash: 6bec2...21a

Jeg sendte mitt innlegg før jeg så dette. Hvordan skal sykemelding løse dette problemet? Er det ikke like ille når du kommer tilbake? Problemet er jo ikke at du har blitt syk, men at miljøet på jobben er dårlig.

Jeg nekter ikke for at du trenger sykemelding, men det løser ikke det grunnleggende problemet.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 6bec2...21a