Irritabel på alt

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke bra igjen i dag.  Jeg føler meg nedstemt og alt er tungt uten noen grunn.  Ser ikke hensikten med livet.  Grubler på hvorfor jeg i hele tatt lever. Har sovet og må tvinge meg til hver ting jeg skal gjøre.  

 

Det jeg reagerer på er at jeg blir så fryktelig irritabel på alt nå.  Skulle legge håndklær i skapet, men det var ikke plass.  Istedenfor å rydde plass måtte jeg bare gå bort fra alt.  Dette har skjedd med hver hindring jeg møter i husarbeidet i dag.  Jeg tar meg sammen for ikke å uttagere, men må hele tiden fjerne meg fra situasjoner.  Det er eneste jeg kan gjøre.  I morgen er jeg kanskje meg selv igjen. 

 

Hva jeg vil med innlegget?  Få ut det jeg ikke takler.  Og kanskje få høre fra noen som kjenner seg igjen. Om det i hele tatt finnes råd for dette begynner jeg å bli usikker på.

Anonymous poster hash: d2053...d85

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke bra igjen i dag.  Jeg føler meg nedstemt og alt er tungt uten noen grunn.  Ser ikke hensikten med livet.  Grubler på hvorfor jeg i hele tatt lever. Har sovet og må tvinge meg til hver ting jeg skal gjøre.   Det jeg reagerer på er at jeg blir så fryktelig irritabel på alt nå.  Skulle legge håndklær i skapet, men det var ikke plass.  Istedenfor å rydde plass måtte jeg bare gå bort fra alt.  Dette har skjedd med hver hindring jeg møter i husarbeidet i dag.  Jeg tar meg sammen for ikke å uttagere, men må hele tiden fjerne meg fra situasjoner.  Det er eneste jeg kan gjøre.  I morgen er jeg kanskje meg selv igjen.  Hva jeg vil med innlegget?  Få ut det jeg ikke takler.  Og kanskje få høre fra noen som kjenner seg igjen. Om det i hele tatt finnes råd for dette begynner jeg å bli usikker på. Anonymous poster hash: d2053...d85

Irritasjon er vanlig ved depresjon.

Anonymous poster hash: 6f213...75a

[AnonymBruker]

Irritasjon er vanlig ved depresjon.

Anonymous poster hash: 6f213...75a

Hvis jeg er meg selv igjen i morgen er det jo ikke depresjon som skal vare en viss tid.  Vil heller kalle det en depressiv dag.  Men det er nok samme symtomene som følger med det også. Jeg har bare så alt for mange av slike dager.

Anonymous poster hash: d2053...d85

[AnonymBruker]

Ingen andre som kjenner seg igjen? Jeg har i tillegg mye fysiske smerter i hele kroppen. Noe som sannsynligvis øker irritabiliteten.

Anonymous poster hash: d2053...d85

[AnonymBruker]

Så langt jeg vet er det vanlig og ta ut frustrasjonene sine på andre personer/objekter eller i vanskelig situasjoner.

Når jeg møte slike situasjoner hjelper det for meg og finne en måte å få det ut på. Noen ganger løper jeg en tur i skogen. Den mest praktiske metoden jeg har er merkelig nok å knuse ting. Så jeg har samlet opp en sekk med glass jeg kaster på blink.

Er ikke sikker på om det er sunt, men på den måten får jeg ut det jeg tenker på uten å trenge å snakke om det eller ta det utover uskyldig husgjenstander/ tilfeldige folk.

Håper du finner en måte å takle sinne ditt på.

Anonymous poster hash: b6b2a...965

[AnonymBruker]

Så langt jeg vet er det vanlig og ta ut frustrasjonene sine på andre personer/objekter eller i vanskelig situasjoner.

Når jeg møte slike situasjoner hjelper det for meg og finne en måte å få det ut på. Noen ganger løper jeg en tur i skogen. Den mest praktiske metoden jeg har er merkelig nok å knuse ting. Så jeg har samlet opp en sekk med glass jeg kaster på blink.

Er ikke sikker på om det er sunt, men på den måten får jeg ut det jeg tenker på uten å trenge å snakke om det eller ta det utover uskyldig husgjenstander/ tilfeldige folk.

Håper du finner en måte å takle sinne ditt på.

Anonymous poster hash: b6b2a...965

[Trine]

Jeg har stadig slike dager. Jeg tror det kanskje er at man er kronisk litt depremert og kanskje har litt lave tanker om seg selv. Så er det noen dager som er værre enn andre, slik er det jo for alle mennesker. Men de som normalt er veldig positive klarer seg kanskje med noen uskyldige banneord når det ikke er plass i skapet, mens for oss som tåler litt mindre kan verden rase litt sammen. Jeg merker at jeg blir veldig irritabel og lett forbanna pga fysiske smerter som er kroniske. Jeg tror man bare må akseptere at enkelte dager er sånn. Kanskje henge opp en boksesekk så man får utløp for frustrasjonen. Jeg tror kanskje det kan være en opphopning av frustrasjon som skaper slike drittdager.

[Kalevaala]

Vet ikke om det kan sammenlignes, men jeg opplever ofte at jeg mangler energi og som deg stopper det for meg når jeg skal gjøre noe og f.eks. må rydde skapet for å få plass til det jeg bare ville legge inn der.

 

Dette er så vanlig for meg, at jeg bare tenker "jaja - dette tar jeg en annen dag" og legger det fra meg utenfor skapet.  Så tar jeg en skikkelig opprydding en dag med mer energi. 

[AnonymBruker]

Så langt jeg vet er det vanlig og ta ut frustrasjonene sine på andre personer/objekter eller i vanskelig situasjoner.

Når jeg møte slike situasjoner hjelper det for meg og finne en måte å få det ut på. Noen ganger løper jeg en tur i skogen. Den mest praktiske metoden jeg har er merkelig nok å knuse ting. Så jeg har samlet opp en sekk med glass jeg kaster på blink.

Er ikke sikker på om det er sunt, men på den måten får jeg ut det jeg tenker på uten å trenge å snakke om det eller ta det utover uskyldig husgjenstander/ tilfeldige folk.

Håper du finner en måte å takle sinne ditt på.

Anonymous poster hash: b6b2a...965

Sinne og irritasjon er ikke det samme.  Jeg føler meg ikke sint.  Bare irritabel.  Hvis jeg er sint på noen så må det være på meg selv siden jeg er som jeg er.

 

Jeg prøvde en tur med trimsykkelen også, men da ble jeg bare enda mer irritabel. I dag ville jeg bare sovne på jobb, selv om jeg hadde fått nok søvn, så noe er ikke helt som det skal være.

Anonymous poster hash: d2053...d85

[AnonymBruker]

 

Jeg føler meg ikke bra igjen i dag.  Jeg føler meg nedstemt og alt er tungt uten noen grunn.  Ser ikke hensikten med livet.  Grubler på hvorfor jeg i hele tatt lever. Har sovet og må tvinge meg til hver ting jeg skal gjøre.  

 

Det jeg reagerer på er at jeg blir så fryktelig irritabel på alt nå.  Skulle legge håndklær i skapet, men det var ikke plass.  Istedenfor å rydde plass måtte jeg bare gå bort fra alt.  Dette har skjedd med hver hindring jeg møter i husarbeidet i dag.  Jeg tar meg sammen for ikke å uttagere, men må hele tiden fjerne meg fra situasjoner.  Det er eneste jeg kan gjøre.  I morgen er jeg kanskje meg selv igjen. 

 

Hva jeg vil med innlegget?  Få ut det jeg ikke takler.  Og kanskje få høre fra noen som kjenner seg igjen. Om det i hele tatt finnes råd for dette begynner jeg å bli usikker på.

Anonymous poster hash: d2053...d85

 

Kjenner meg lett igjen, men jeg vet det er hormonelt. Det har ingenting med depresjon å gjøre hos meg. Jeg er til vanlig en positiv og glad person, men 1-2 ganger pr mnd blir jeg et monster. Flyr rundt, banner, sverter og freser til alt som går galt haha. Takk og lov går det kun ut over meg selv og andre "døde" ting. 

Anonymous poster hash: d5e6a...caa

[AnonymBruker]

 

Kjenner meg lett igjen, men jeg vet det er hormonelt. Det har ingenting med depresjon å gjøre hos meg. Jeg er til vanlig en positiv og glad person, men 1-2 ganger pr mnd blir jeg et monster. Flyr rundt, banner, sverter og freser til alt som går galt haha. Takk og lov går det kun ut over meg selv og andre "døde" ting. 

Anonymous poster hash: d5e6a...caa

 

Jeg sliter for ofte til at jeg tror det kan være hormonelt.  Jeg er sliten og lei av å slite så mye. 

Anonymous poster hash: d2053...d85