Ble ikke noe dps

[stjernestøv]

Var til legen med sønnen min i dag og legen ville ikke henvise han til dps, en av grunnene var at det var mor som ville det. Og sønnen min var blid og virket ikke deprimert sa legen, han fikk faktisk latterkrampe da legen begynte å snakke om frykt for tuneller og edderkopper. Det hadde jo ingenting med saken å gjøre, og på dps var de mest opptatt av diagnoser sa han. Og det var ikke bare å forandre seg nå, han var iferd med og bli voksen og gener spilte også inn. Sønnen min sa han ville heller prøve å gjøre noe selv, men er lite motivert for å være mer sosial. Han er vel bare introvert da, men han går jo glipp av mye når han unngår alt som er sosialt. Så det er ikke bare å gå til lege å få en henvisning....

[AnonymBruker]

Var til legen med sønnen min i dag og legen ville ikke henvise han til dps, en av grunnene var at det var mor som ville det. Og sønnen min var blid og virket ikke deprimert sa legen, han fikk faktisk latterkrampe da legen begynte å snakke om frykt for tuneller og edderkopper. Det hadde jo ingenting med saken å gjøre, og på dps var de mest opptatt av diagnoser sa han. Og det var ikke bare å forandre seg nå, han var iferd med og bli voksen og gener spilte også inn. Sønnen min sa han ville heller prøve å gjøre noe selv, men er lite motivert for å være mer sosial. Han er vel bare introvert da, men han går jo glipp av mye når han unngår alt som er sosialt. Så det er ikke bare å gå til lege å få en henvisning....

Hva slags lidelse mener dere han har?

Anonymous poster hash: d9e72...c70

[stjernestøv]

Hva slags lidelse mener dere han har?

Anonymous poster hash: d9e72...c70

Sosial angst. Men legen var visst ikke enig, han virket ikke redd heller sa han når han snakket med han. Min sønn er en positiv og smilende person, men sliter med det sosiale. 

[AnonymBruker]

Var til legen med sønnen min i dag og legen ville ikke henvise han til dps, en av grunnene var at det var mor som ville det. Og sønnen min var blid og virket ikke deprimert sa legen, han fikk faktisk latterkrampe da legen begynte å snakke om frykt for tuneller og edderkopper. Det hadde jo ingenting med saken å gjøre, og på dps var de mest opptatt av diagnoser sa han. Og det var ikke bare å forandre seg nå, han var iferd med og bli voksen og gener spilte også inn. Sønnen min sa han ville heller prøve å gjøre noe selv, men er lite motivert for å være mer sosial. Han er vel bare introvert da, men han går jo glipp av mye når han unngår alt som er sosialt. Så det er ikke bare å gå til lege å få en henvisning....

Hei!

 

Det syns jeg virker som en lege som ikke gjør jobben sin.

 

Det er jo et greit sted å starte med utredning og diagnose:-) han har vel ikke det.

 

Kjenner igjen litt av det du skriver....men vi møtte både bedre leger og videre kom vi til spesialisthelsetjenesten,

 

det hjalp ikke at min sønn lo og fortalte hvor normal han var...

 

Ja han er flinkere sosialt enn meg/oss, og godt er det, men vansker har han,

 

vi ble møtt og tatt på alvor, og selv om senere hjelp enn søsken, går det nå riktig vei, han har til og med fordøyd og godtatt at han nok strever med sitt, men sånn formidlet han det ikke på første konsultasjon, da satt far og jeg der, og ble stille, for hva skulle vi si, han hadde jo sååå mange venner  

 

jeg skrev mail jeg, etterpå, til både psykiater og enda en psykiater, og psykolog og nevropsykolog, og overlege og fastlege, og,

 

vi ble hørt, trodd og fikk hjelp.

 

Han er nå en glad gutt, og faktisk nå, ja nå er han faktisk litt sosial i RL, han har fått kjæreste og han elsker henne veldig høyt :wub:

Anonymous poster hash: 9c1b5...2b4

[stjernestøv]

 

Hei!

 

Det syns jeg virker som en lege som ikke gjør jobben sin.

 

Det er jo et greit sted å starte med utredning og diagnose:-) han har vel ikke det.

 

Kjenner igjen litt av det du skriver....men vi møtte både bedre leger og videre kom vi til spesialisthelsetjenesten,

 

det hjalp ikke at min sønn lo og fortalte hvor normal han var...

 

Ja han er flinkere sosialt enn meg/oss, og godt er det, men vansker har han,

 

vi ble møtt og tatt på alvor, og selv om senere hjelp enn søsken, går det nå riktig vei, han har til og med fordøyd og godtatt at han nok strever med sitt, men sånn formidlet han det ikke på første konsultasjon, da satt far og jeg der, og ble stille, for hva skulle vi si, han hadde jo sååå mange venner

 

jeg skrev mail jeg, etterpå, til både psykiater og enda en psykiater, og psykolog og nevropsykolog, og overlege og fastlege, og,

 

vi ble hørt, trodd og fikk hjelp.

 

Han er nå en glad gutt, og faktisk nå, ja nå er han faktisk litt sosial i RL, han har fått kjæreste og han elsker henne veldig høyt :wub:

Anonymous poster hash: 9c1b5...2b4

 

Godt det gikk bra med din sønn

 

Nei den legen tok det ikke mye på alvor, han sa bup hjalp gjerne med ungdomsproblemer men at dps var mer opptatt av diagnoser. Men sosial angst er jo en diagnose, men det virket som han mente det var små ungdomsproblemer.  Han har kun en venn som er litt yngre, det var nok med en venn sa legen. Ja da så...

Endret 14. april 2015 av stjernestøv

[stjernestøv]

Men jeg skal jo være glad for at legen så på han som frisk

[AnonymBruker]

Men jeg skal jo være glad for at legen så på han som frisk

Er han frisk? jobber han eller går på skole?

Anonymous poster hash: d9e72...c70

[stjernestøv]

Er han frisk? jobber han eller går på skole?

Anonymous poster hash: d9e72...c70

Han går på skole. Han går alene i friminuttene, men er sosial i timene.