Hyggelig konsultasjon

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg skrev nettopp og takket for den hyggelige konsultasjonen i dag.

 

Jeg vet ikke om han husket meg, men det kunne nesten virke litt sånn, pga av noe han sa.

 

Han husket ikke hva han sa til meg på første konsultasjon, så da jeg spurte om han husket det og han svarte nei, rullet han med stolen sin fort opp til meg.

Da ble jeg i godt humør, og han ble i godt humør av å høre det han hadde sagt til meg:-)

(jeg ble i godt humør fordi han rullet så fort og helt op til meg, rullingen var nesten som å bli kilt)

 

Dette er akkurat en slik psykiater jeg liker, smiler, er i godt humør, spør meg om ting, spør om dette er ok, spør om hva jeg tenker, og ler inni mellom.

 

Han ser over brillene, og det syns jeg er utrolig morsomt, jeg ler hver gang jeg så på han:-)

 

Han forklarte utrolig fint for meg i dag. akkuart like fint og snilt og varmt og forståelsesfult som min snille pensjonerte psykiater, og han skal fortsette å "passe" på meg, eller han sa vel "følge meg opp",

det er jo snilt når jeg har det så bra.

 

Jeg vil gjerne bli fulgt opp, for det er fint å få svar på ting jeg lurer på, og det skjønte han godt.

 

Jeg liker han kjempegodt, jeg fikk en god følelse første gang, men da var jeg mer hjelpetrengende enn i dag. Jeg forklarte hvor utrolig mye min psykiater, hans venn, hadde gjort for meg, og han ville ha eksempler, og jeg ga han flere, blant annet det med de mellommenneskelige rellasjoner, forklart systemene og dermed gitt meg helt nye muligheter.

 

Det er mye jeg kunne skrevet, for jeg er heldig som får så god hjelp av så mange snille mennesker.

 

Men jeg blir både rørt, takknemlig og lykkelig av alle disse snille menneskene i psykiatrien.

[frosken]

Jeg synes det er fint at du forteller om dine gode erfaringer med mennesker i psykiatrien:-)

[stjernestøv]

Det var jo kjempebra og fint å lese

[Madelenemie]

Jeg synes det er fint at du forteller om dine gode erfaringer med mennesker i psykiatrien:-)

:-)

 

Ja de rører meg. De har en omsorg som jeg både syns er rar og hyggelig:-)

Har sikkert vært heldig med de jeg har møtt, men mange er jo nettopp det.

 

Man får så mye mer overskudd av å bli møtt så varmt, omsorgsfult og raust,

 

Jeg er veeldig takknemlig, og at de alle er så snille og rause mot meg, får frem de egenskapene i meg, jeg vil enda mer være sånn mot andre, eller man finner et nytt overskudd til å være omsorgsfull og raus og tålmodig mot de man møter.

Det er kanskje litt som et påfyll, vitamininnsprøytning, man får noe forklart, tar i mot gode råd, kjenner at dette fungerer, man hadde kanskje bare låst seg litt fast i tankesystemet, også:-) er man glad for det, og har mye mer å gi til andre.

 

Det er et fornuftig system

[Madelenemie]

Det var jo kjempebra og fint å lese

Ja:-)

 

Jeg var glad i går,

 

og jeg er glad i dag.

 

Nå¨må jeg bare sørge for å ikke forelske meg i denne varme, morsomme, empatiske psykiateren

 

Men jeg sa jo det til han, at godt jeg ikke begynte til deg, da lo han, så han har humor, og humor er tiltrekkende.

[AnonymBruker]

:-)

 

Ja de rører meg. De har en omsorg som jeg både syns er rar og hyggelig:-)

Har sikkert vært heldig med de jeg har møtt, men mange er jo nettopp det.

 

Man får så mye mer overskudd av å bli møtt så varmt, omsorgsfult og raust,

 

Jeg er veeldig takknemlig, og at de alle er så snille og rause mot meg, får frem de egenskapene i meg, jeg vil enda mer være sånn mot andre, eller man finner et nytt overskudd til å være omsorgsfull og raus og tålmodig mot de man møter.

Det er kanskje litt som et påfyll, vitamininnsprøytning, man får noe forklart, tar i mot gode råd, kjenner at dette fungerer, man hadde kanskje bare låst seg litt fast i tankesystemet, også:-) er man glad for det, og har mye mer å gi til andre.

 

Det er et fornuftig system

Hva må man gjøre for å få slik hjelp?

Anonymous poster hash: 290d3...6a7

[Madelenemie]

Hva må man gjøre for å få slik hjelp?

Anonymous poster hash: 290d3...6a7

Hei!

 

For å få hjelp av psykiatrien er det vel en henvisning man må få fra fastlegen, så blir man henvist på grunnlag av de vanskene man har.

 

Jeg ble henvist fordi min mann og fastlegen mente jeg kunne ha asperger, jeg ble utredet fort, fikk diagnosen, men like viktig, enormt mye hjelp, av, forstå dette riktig, "hele verden", jeg syns det er fantastisk den hjelp psykiatrien har gitt meg.

Og like mye tålmodigheten de har hatt med meg, over så mange år. Nå trenger jeg dem knapt, likevel vil de hjelpe meg enda mer:-)

 

Men selv om jeg nå kanskje selv må klare si i fra at "tusen takk for hjelpen, men nå går det fint", så tror jeg at jeg skal takke ja til litt hjelp, men ikke så mye hjelp, det er nok greit å trappe ned hjelpen, enn å kutte den tvert, det syns jeg nok er mest fornuftig.

Som en venn sa, plutselig kan det jo komme på noe, men da tenkte jeg og sa jeg "men jeg har jo deg" og det var denne vennen enig i. Jeg orker ikke både samtaler med psykiater og vennskap, kanskje er nå tiden der for å øve seg mer på vennskap.

 

Det er en annen relasjon, der man ikke bare får, men må gi, det er gjensidighet.

Det ordet høres skummelt ut, det er noe jeg aldri har fått til. :-(

Jeg har lite tro på det, men jeg hjelper andre, det er bare sånn at jeg hjelper andre og andre hjelper meg, det er likevel ikke gjensidighet, det er prinsipper, regler dette er basert på.

[stjernestøv]

Ja:-)

 

Jeg var glad i går,

 

og jeg er glad i dag.

 

Nå¨må jeg bare sørge for å ikke forelske meg i denne varme, morsomme, empatiske psykiateren

 

Men jeg sa jo det til han, at godt jeg ikke begynte til deg, da lo han, så han har humor, og humor er tiltrekkende.

En kommer ingen vei uten litt humor, alt skal ikke være så seriøst 

 

Det er bra du har funnet en der kjemien stemmer, bra du er glad 

[AnonymBruker]

Hei!

 

For å få hjelp av psykiatrien er det vel en henvisning man må få fra fastlegen, så blir man henvist på grunnlag av de vanskene man har.

 

Jeg ble henvist fordi min mann og fastlegen mente jeg kunne ha asperger, jeg ble utredet fort, fikk diagnosen, men like viktig, enormt mye hjelp, av, forstå dette riktig, "hele verden", jeg syns det er fantastisk den hjelp psykiatrien har gitt meg.

Og like mye tålmodigheten de har hatt med meg, over så mange år. Nå trenger jeg dem knapt, likevel vil de hjelpe meg enda mer:-)

 

Men selv om jeg nå kanskje selv må klare si i fra at "tusen takk for hjelpen, men nå går det fint", så tror jeg at jeg skal takke ja til litt hjelp, men ikke så mye hjelp, det er nok greit å trappe ned hjelpen, enn å kutte den tvert, det syns jeg nok er mest fornuftig.

Som en venn sa, plutselig kan det jo komme på noe, men da tenkte jeg og sa jeg "men jeg har jo deg" og det var denne vennen enig i. Jeg orker ikke både samtaler med psykiater og vennskap, kanskje er nå tiden der for å øve seg mer på vennskap.

 

Det er en annen relasjon, der man ikke bare får, men må gi, det er gjensidighet.

Det ordet høres skummelt ut, det er noe jeg aldri har fått til. :-(

Jeg har lite tro på det, men jeg hjelper andre, det er bare sånn at jeg hjelper andre og andre hjelper meg, det er likevel ikke gjensidighet, det er prinsipper, regler dette er basert på.

Hva hvis man får henvisning til utredning, men ikke noe mer enn det?

Anonymous poster hash: 290d3...6a7

[Madelenemie]

Hva hvis man får henvisning til utredning, men ikke noe mer enn det?

Anonymous poster hash: 290d3...6a7

Hei!

 

Jeg er ikke psykiater så mye kunnskap om praksis har jeg ikke.

 

Kun egen og noen andres erfaring.

 

Vi fikk utredning og hjelp videre, Jeg ser ikke at utredning alene er noen hjelp, om man ikke får råd med på veien.

[Trine]

Hva hvis man får henvisning til utredning, men ikke noe mer enn det?

Anonymous poster hash: 290d3...6a7

 

Dersom du får henvisning til utredning så er du jo i et system, om du har den sykdommen som du utredes for så får du videre oppfølging der du utredes. Dersom de ikke kan hjelpe deg mer så blir du sendt et annet sted for videre oppfølging, dersom det heller ikke skjer så må du si ifra til fastlegen også får fatlegen sørge for å henvise deg til rett sted.