Jeg angrer på alt jeg sa til psykiateren

[Gjest]

Målet var jo å få mer hjelp ja. Jeg så vel for meg litt tøffere terapi enn jeg har fått før. Men nå har jeg fått angst for terapi. Slik jeg nå har forstått terapi fungerer, så ville det vært for tøft for meg. Jeg er redd det bare ville gjort meg dårligere.

Hvorfor har du fått mer angst for terapi? Pga mine innlegg? Håper ikke det.. Husk at det er individuelt, det er ikke sikkert du vil oppleve terapien så tøff som du tror..

[Gjest]

Hvorfor har du fått mer angst for terapi? Pga mine innlegg? Håper ikke det.. Husk at det er individuelt, det er ikke sikkert du vil oppleve terapien så tøff som du tror..

Blant annet på grunn av det du skriver. Men jeg har også reagert på noen innlegg fra NHD. Jeg forstår du skal være sterk for å gå i terapi. Jeg hadde nok trengt terapi der jeg ble mer presset, men jeg har en grense. Jeg er tross alt ikke en maskin. Blir jeg for hardt presset er jeg redd det vil gå feil veg. Jeg beundrer deg. Synes du er tøff, til tross for alt du har vært igjennom. Du reiser deg alltid opp igjen og kjemper videre.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg tror ikke man må være spesielt tøff for terapi.

 

Jeg er ganske "tøff" (er ikke helt sikker på hva man definerer som tøff)...men terapien jeg har fått er ikke tøff.

 

Den har vært omsorg og positiv fra første stund.

 

Jeg tror faktisk ikke nhd er så representativ for psykiatere generelt, sånn som han frenstiller seg her.

 

han tøffer seg selv litt opp:-) sånn som militærgutter flest.

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg blir tatt på med silkehansker av min forhenværende og nåværende psykiater, de er greie, reale, direkte og tydelige, sånn terapi må være, men mer enn det er de omsorgsfulle, det betyr at de ser oss i det vi strever med og det hjelper de med, rett og slett fordi de er helsearbeidere, de bryr seg.

 

Jeg tror til og med NHD egentlig gjør det, han bare tøffer seg litt på nett

Det kan forklares med testosteronnivåer.,

 

Ta imot hjelp, kast deg ut i det, du har ingenting, å tape!

[Gjest]

Hei!

 

Jeg tror ikke man må være spesielt tøff for terapi.

 

Jeg er ganske "tøff" (er ikke helt sikker på hva man definerer som tøff)...men terapien jeg har fått er ikke tøff.

 

Den har vært omsorg og positiv fra første stund.

 

Jeg tror faktisk ikke nhd er så representativ for psykiatere generelt, sånn som han frenstiller seg her.

 

han tøffer seg selv litt opp:-) sånn som militærgutter flest.

 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg blir tatt på med silkehansker av min forhenværende og nåværende psykiater, de er greie, reale, direkte og tydelige, sånn terapi må være, men mer enn det er de omsorgsfulle, det betyr at de ser oss i det vi strever med og det hjelper de med, rett og slett fordi de er helsearbeidere, de bryr seg.

 

Jeg tror til og med NHD egentlig gjør det, han bare tøffer seg litt på nett

Det kan forklares med testosteronnivåer.,

 

Ta imot hjelp, kast deg ut i det, du har ingenting, å tape!

Jeg har også gått i terapi der det var trygt og godt å kunne snakke om det som var vanskelig. Men jeg kom til et punkt der jeg ikke klarte å komme videre. Tror jeg gikk for lenge syk, og dermed er det for mye som har satt seg fast. Jeg går mye tur for tiden, tar bilder, og prøver å finne ut av et program til redigering og organisering av bildene. Det gjør godt å være opptatt med noe, men jeg har vært veldig urolig i kroppen, så det har vært litt vanskelig å sette seg inn i programmet.

[Gjest]

Blant annet på grunn av det du skriver. Men jeg har også reagert på noen innlegg fra NHD. Jeg forstår du skal være sterk for å gå i terapi. Jeg hadde nok trengt terapi der jeg ble mer presset, men jeg har en grense. Jeg er tross alt ikke en maskin. Blir jeg for hardt presset er jeg redd det vil gå feil veg. Jeg beundrer deg. Synes du er tøff, til tross for alt du har vært igjennom. Du reiser deg alltid opp igjen og kjemper videre.

Jeg er langtifra sterk.. Synes det er så synd at jeg har bidratt med å gi deg angst for terapi det var ikke meningen

[Gjest]

Jeg er langtifra sterk.. Synes det er så synd at jeg har bidratt med å gi deg angst for terapi det var ikke meningen

Nå begynner ikke du å tenke på det også. Det første du må slutte med er å ta på deg skylden for alt. Du er sterk. Ikke fordi du aldri faller. Men for at du alltid har klart å reise deg opp igjen. Jeg tviler på at jeg ville klart å reise meg opp igjen hvis jeg hadde gått igjennom alt det du har vært igjennom.

[Gjest]

Nå begynner ikke du å tenke på det også. Det første du må slutte med er å ta på deg skylden for alt. Du er sterk. Ikke fordi du aldri faller. Men for at du alltid har klart å reise deg opp igjen. Jeg tviler på at jeg ville klart å reise meg opp igjen hvis jeg hadde gått igjennom alt det du har vært igjennom.

Egentlig tror jeg de fleste ville taklet det - fordi man ikke har noe valg...

[Gjest]

Egentlig tror jeg de fleste ville taklet det - fordi man ikke har noe valg...

Flesteparten takler vel mer enn de i utgangspunktet trodde de skulle klare å takle.

[Gjest]

Flesteparten takler vel mer enn de i utgangspunktet trodde de skulle klare å takle.

Det tror jeg. Man får et overlevelsesinstinkt, og man får uante krefter.

Jeg har tidligere opplevd å være så langt nede at jeg har holdt på å ta mltt eget liv, det var ett sekund som berget meg. Jeg vet at lenger ned kommer jeg ikke. Så jeg er trygg på at det ikke er farlig. Jeg har testet de grensene der.

Derimot er jeg sikker på at jeg ikke ville overlevd å hoppe i fallskjerm eller i strikk. Jeg ville fått hjertestans og sjokk. Det gjør jeg ikke for 10 millioner en gang, og det mener jeg seriøst. Der går min grense.

Det er synd at du ikke føler deg sterk nok til terapi. Og det respekterer jeg. Jeg kan forstå deg.

[Gjest]

Det tror jeg. Man får et overlevelsesinstinkt, og man får uante krefter.

Jeg har tidligere opplevd å være så langt nede at jeg har holdt på å ta mltt eget liv, det var ett sekund som berget meg. Jeg vet at lenger ned kommer jeg ikke. Så jeg er trygg på at det ikke er farlig. Jeg har testet de grensene der.

Derimot er jeg sikker på at jeg ikke ville overlevd å hoppe i fallskjerm eller i strikk. Jeg ville fått hjertestans og sjokk. Det gjør jeg ikke for 10 millioner en gang, og det mener jeg seriøst. Der går min grense.

Det er synd at du ikke føler deg sterk nok til terapi. Og det respekterer jeg. Jeg kan forstå deg.

Jeg tenker litt på om jeg skulle tatt kontakt med psykologen jeg gikk til. Men tviler egentlig på at det har noen hensikt. Samtidig som andre trenger det bedre.

[Gjest]

Jeg er usikker nå. Har time i morgen. Skal jeg bare si at alt er bra? Fortsette medisineringen og avtalene som før? Seponere wellbutrin? Jeg vet ikke.

Jeg vet ingen kan svare på hva jeg skal gjøre. Må bare lufte tankene litt.

[Gjest]

Det sies at vi skal forberede oss til timen, men jeg vet ingenting. Lettest å bare si at alt er bra.

[AnonymBruker]

Jeg er usikker nå. Har time i morgen. Skal jeg bare si at alt er bra? 

 

Har du det bra?

Anonymous poster hash: 1c8c1...220

[Gjest]

Har du det bra? Anonymous poster hash: 1c8c1...220

Jeg varierer mye. Men kanskje det er normalt å ha det slik, bare jeg som ikke takler det.

[Gjest]

Vil bare si at det gikk bra hos psykiateren. Det føles fremdeles ubehagelig å ha vist sine dummeste og svakeste sider, men jeg følte meg fort trygg og respektert. Jeg føler litt at jeg har fjernet et skjold jeg hadde rundt meg. Tøft, og både godt og vondt.

[Gjest]

Vil bare si at det gikk bra hos psykiateren. Det føles fremdeles ubehagelig å ha vist sine dummeste og svakeste sider, men jeg følte meg fort trygg og respektert. Jeg føler litt at jeg har fjernet et skjold jeg hadde rundt meg. Tøft, og både godt og vondt.

Kjempebra

[Gjest]

Kjempebra

Det føles greit nå. Så får vi se hvordan det blir.