Brast sammen i terapitime

[umakenverdt]

 

Jeg forstår at dette kjennes unaturlig når det er en fremmed og ny måte å velge å tenke om seg selv på. Tro meg når jeg sier at jeg har vært der. Derfor vet jeg også at det er mulig å gjøre en "omprogrammering". Å være menneske innebærer å snuble litt i livet (mislykkes velger du å kalle det). Men vi kan, når vi snubler, velge å hvordan vi reagerer/responderer på fallet. Du ser ut til å velge å tenke at et slikt fall er en mislykkethet, mens jeg velger å se på det som et fall jeg kan reise meg fra og at jeg ble gitt muligheten til å stoppe opp litt for så å starte på nytt eller gjøre noe annet. 

 

Du behøver faktisk ikke skjønne hvordan det skal hjelpe å fortelle deg selv at du er sterk og fin når du ikke tror på det. Bare gjør det aktive valget å fortelle deg selv det på tross av at du føler/tror det motsatte. Gjør det gang på gang på gang på gang. Det eneste du behøver er å være seig. Gi det en sjanse! Vær raus/god med deg selv, klapp deg selv på skuldra ofte. Selv når du føler at du mislykkes. Da gir du deg selv et klapp og sier this too shall pass- jeg tåler og jeg er i stand til å reise meg fra dette fallet. Jeg er sterk! Jeg er utrustet til å tåle mye. 

 

At du skriver at du ikke er hverken sterk eller fin er noe du forteller deg selv og har fortalt deg selv altfor mye. Dette er det motsatte av å være snill mot deg selv. Hva har du gjort som gjør at du fortjener denne behandlingen av deg selv? Still deg spørsmål om du er tjent med å gjøre dette mot deg selv kontra å gjøre det motsatte? Hva tjener du på å holde på slik? Sette opp disse hindrene? 

 

Jeg er ikke en god nok person. Burde man ikke fortjene det hvis man skal være snill med seg selv. Når jeg faktisk har handlet dårlig burde jeg ikke på noen måte straffes for det?

 

Jeg synes det er vanskelig å ikke se på det som nærmere den objektive sannhet at jeg er svak og ekkel. Men du har vel rett i at jeg ikke tjener noe på å holde på slik. Det fører bare til at jeg blir enda svakere og eklere. 

 

Jeg vet ikke om jeg tør prøve å si det motsatte til meg selv høyt. Jeg skutter meg bare jeg tenker på det. Men du tror virkelig det kan fungere?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke en god nok person. Burde man ikke fortjene det hvis man skal være snill med seg selv. Når jeg faktisk har handlet dårlig burde jeg ikke på noen måte straffes for det?

 

Jeg synes det er vanskelig å ikke se på det som nærmere den objektive sannhet at jeg er svak og ekkel. Men du har vel rett i at jeg ikke tjener noe på å holde på slik. Det fører bare til at jeg blir enda svakere og eklere. 

 

Jeg vet ikke om jeg tør prøve å si det motsatte til meg selv høyt. Jeg skutter meg bare jeg tenker på det. Men du tror virkelig det kan fungere?

Jo du er god nok. Slutt å fortelle deg selv det motsatte   Å straffe seg selv er en merkelig form for destruktivitet. Jeg synes det høres ut som om du fortjener at du er snill med det selv, om så bare fordi du bruker og har brukt masse energi på å ikke være det. Si unnskyld til deg selv, beklager at jeg har vært så ugrei med meg. Det skal det bli slutt på for jeg fortjener ikke det. 

 

Det du sier i avsnitt 2 er slik fordi du har gjort det til en "vane". En dårlig vane og en dårlig strategi som ikke fører til noe godt for hverken deg selv eller andre i ditt møte med dem.

 

Jeg lo når jeg leste at du skutter deg bare ved tanken . Lett å kjenne igjen følelsen. Det var i starten svært vanskelig for meg også å tenke på at jeg fortjente noe bedre enn det jeg gav meg selv. Jeg var redd for endringen eller kanskje mest redd for at det ikke ville gi noen endring? Det føltes rart å si ordene høyt og det var rart å arrestere tankene sine og erstatte de med noe som føltes diffust og en merkelig måte å holde på. Jeg tenkte at jeg velger å gjøre dette uansett. Jeg har brukt år på å være ugrei mot meg selv, så hvorfor ikke bruke år på å være grei .

 

Jeg vet det fungerer! Men som sagt, du må være seig. Du behøver ikke tro på, men du må våge og du må gjøre det. En dag vil du merke at tankesettet er i ferd med å endre seg. At du ikke reagerer slik du alltid har gjort i ulike situasjoner og at negative tanker om deg selv erstattes av positive tanker og at du føler deg sterkere og sterkere. Det kommer litt snikende. Du blir mer og mer motstandsdyktig mot egne tanker. Tankene du hadde før, om de dukker opp, preller litt av som vann på gåsa - for å si det slik. Fordi du er "omprogrammert"

Anonymous poster hash: 19c62...f04

[umakenverdt]

Takk for at du har delt disse erfaringene med meg, det setter jeg veldig stor pris på!

 

Ja, det er det jeg kjenner. Dette positive er så diffust nettopp fordi jeg egentlig ikke greier tro på det. Jeg kan gi deg massevis av grunner til at jeg er svak og ekkel, men har ingenting som tilsier at jeg er sterk eller fin. Jeg er redd jeg er for svak til å endre meg, eller at jeg rett og slett er et for dårlig menneske. 

 

Sa du det høyt? Når gjorde du det? De negative tankene er der jo stort sett hele tiden, noen ganger sterkere, mens andre ganger litt svakere. Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg faktisk skal klare å tro på at jeg ikke er en svak og stygg person.

[AnonymBruker]

Bare hyggelig! Jeg har slitt unødvendig mye fordi jeg har vært så "flink" til å disse meg selv opp i gjennom. Det gikk opp et lys for  meg i terapi med en flott behandler som virkelig fikk meg til å innse hva jeg faktisk holdt på med og hvor lite det gavnet meg. At det i tillegg til å ikke gavne meg gjorde ting vanskeligere og vondere enn ting behøvde være. Da fikk jeg nok og tenkte at nå må jeg velge en annen strategi. Dette fungerer ikke. Jeg gjør meg selv vondt! Jeg husker jeg gråt når jeg innså det.

 

Jeg fikk oppgaver av henne. En av oppgavene var nettopp det jeg foreskriver deg, arrestere tankene sine og erstatte de med nye. Selv om man ikke tror på de "nye" ordene/tankene. Vi visualiserte litt også. Jeg hadde ei på min høyre skulder som hadde krympet til nær sagt ingenting (både på grunn av faktiske hendelser og at jeg ikke matet henne med troen på seg). Dette var mitt opprinnelige jeg/den jeg ønsket å være.  Og så hadde vi ei på venstre skulder som hadde vokst seg kjempesterk og stor fordi hun hadde blitt matet med negative tanker/ord som gjorde henne stor. Hun som gjorde meg lei, trist og hindret meg i det jeg ville og ønsket for meg selv. 

Målet ble å mate henne på høyre side slik at hun kunne vokse seg sterk og slutte å mate henne på venstre side slik at hun krympet. Tillintetgjøre henne, men jeg skal innrømme at hun av og til prøver seg Men da klasker jeg til henne hehe.

 

Så måtte jeg tegne henne på høyre side som en strekfigur og gi henne "egenskaper". Både de jeg, etter lang leting, kunne finne som var positive og de andre har gitt henne tilbakemelding på at hun har av gode egenskaper. 

 

Så begynte jobben da, slutte med det vante og forsøke noe nytt  

 

Jeg sier og sa ofte ting høyt til meg selv i starten. Jeg kunne si: godt jobba!, du er sterk! dette tåler du! du duger, jeg liker deg, du er flott osvosv. Og jeg samtalte mye med meg selv inni meg. Dukket det opp en tanke, skjøv jeg den vekk med det "motsatte". Jeg avskrev tullete tanker med at dette er vås og det vet du osv. Jeg skrev også hver dag 3 positive ting om meg selv, måter jeg hadde handlet/reagert på/ting jeg mestret osv i ei bok. Jeg klapper stadig meg selv på skuldra og sier flinka høyt og jeg strekker armene i været når jeg har klart noe og roper victory . 

 

Jeg forstår at du ikke kan se for deg at du er fin og sterk. Du har fortalt og du forteller deg det motsatte. Hvordan skal du kunne tro noe annet enn det du selv har gjort til en "sannhet"? Det kan virke som en umulighet, men det er ikke det. Du må rett og slett slutte å mate deg selv med disse, i mine øyne, usannhetene. I tillegg må du aktivt begynne å fore deg selv med det du anser for å være usannheter. Bare gjør det. Fake it - until you make it rett og slett. Du har ingenting som tilsier at du er sterk eller fin for du har ikke latt deg selv gi deg selv dette. Og det må du slutte med! Når du gjør det motsatte, kommer resten av seg selv. Det negative jeg'et vil vike for det positive. Ved"tilbakefall", de kommer, vi are only human - tar du frem skytsene du har og reduserer hu skrulla på venstre skulder (alternativt høyre) til ubetydelig igjen. Det fine med at hu på høyre side regjererer mest er at hverdagene blir mange solskinnsdager. Og ja, du vet jo hvordan det er når hu på venstre side får styre - blæhdager.

Anonymous poster hash: 19c62...f04

[Trine]

Hm, her var det en del å tenke på.. Takk for gode innspill. Det er litt vanskelig å ikke skamme seg, men skal forsøke å tenke litt mer slik som du skisserer. Jeg vet litt hvorfor det ble så vanskelig, men skal se litt mer på det. Jeg kjenner veldig godt ønsket om å prestere også der, men jeg føler ikke jeg får det helt til. Er også veldig usikker på hva som forventes av meg. 

 

Det er normalt å gråte i terapitimen, jeg har gjort det flere ganger og  det er ikke kleint å komme dit neste gang. Behandlerene er vant med at folk gråter og jeg tror de er mer opptatt av årsaken til "utbruddet" enn "utbruddet" i seg selv. Det at man begynner å gråte er jo et tegn på at det man prater om er et vanskelig og sårt tema, og slike temaer brør vel prates om i terapien. Det hjelper jo lite om man bare skal snakke om hyggelige ting Det forventes ingenting av deg i terapien annet enn ønske om å bli bra De har ikke en bok om forventet adferd i terapitimene. Noen bruker jo mange mange timer bare på å tørre si noe som helst i timen. Det er jo på en måte bortkasta tid, men samtidig så er det ikke forventet at folk begynner å åpne seg allerede i første time. Men denne kleenexen som anonym nevnte, den kan du jo la være et bevis på at det forventes at folk gråter litt fra tid til annen eller hver gang. Folk gråter i terapitimene Så vil jeg anbefalle deg å slutte å bry deg om du presterer. Prøv å la terapitimene være en slags pause fra frk. flink og bare vær deg selv. Si at du føler du må prestere og snakk om det. Kanskje behandleren klarer få deg til å forstå at du ikke skal prestere og at det ikke er noe riktig og feil i terapien. Du er jo der fordi du er syk. Om du hadde hatt f.eks kreft og lå på sykehus. Hadde du da hatt de sammen tankene? At du er i veien, at du ikke presterer, at folk er for snille mot deg? 

[umakenverdt]

 

Bare hyggelig! Jeg har slitt unødvendig mye fordi jeg har vært så "flink" til å disse meg selv opp i gjennom. Det gikk opp et lys for  meg i terapi med en flott behandler som virkelig fikk meg til å innse hva jeg faktisk holdt på med og hvor lite det gavnet meg. At det i tillegg til å ikke gavne meg gjorde ting vanskeligere og vondere enn ting behøvde være. Da fikk jeg nok og tenkte at nå må jeg velge en annen strategi. Dette fungerer ikke. Jeg gjør meg selv vondt! Jeg husker jeg gråt når jeg innså det.

 

Jeg fikk oppgaver av henne. En av oppgavene var nettopp det jeg foreskriver deg, arrestere tankene sine og erstatte de med nye. Selv om man ikke tror på de "nye" ordene/tankene. Vi visualiserte litt også. Jeg hadde ei på min høyre skulder som hadde krympet til nær sagt ingenting (både på grunn av faktiske hendelser og at jeg ikke matet henne med troen på seg). Dette var mitt opprinnelige jeg/den jeg ønsket å være.  Og så hadde vi ei på venstre skulder som hadde vokst seg kjempesterk og stor fordi hun hadde blitt matet med negative tanker/ord som gjorde henne stor. Hun som gjorde meg lei, trist og hindret meg i det jeg ville og ønsket for meg selv. 

Målet ble å mate henne på høyre side slik at hun kunne vokse seg sterk og slutte å mate henne på venstre side slik at hun krympet. Tillintetgjøre henne, men jeg skal innrømme at hun av og til prøver seg Men da klasker jeg til henne hehe.

 

Så måtte jeg tegne henne på høyre side som en strekfigur og gi henne "egenskaper". Både de jeg, etter lang leting, kunne finne som var positive og de andre har gitt henne tilbakemelding på at hun har av gode egenskaper. 

 

Så begynte jobben da, slutte med det vante og forsøke noe nytt

 

Jeg sier og sa ofte ting høyt til meg selv i starten. Jeg kunne si: godt jobba!, du er sterk! dette tåler du! du duger, jeg liker deg, du er flott osvosv. Og jeg samtalte mye med meg selv inni meg. Dukket det opp en tanke, skjøv jeg den vekk med det "motsatte". Jeg avskrev tullete tanker med at dette er vås og det vet du osv. Jeg skrev også hver dag 3 positive ting om meg selv, måter jeg hadde handlet/reagert på/ting jeg mestret osv i ei bok. Jeg klapper stadig meg selv på skuldra og sier flinka høyt og jeg strekker armene i været når jeg har klart noe og roper victory . 

 

Jeg forstår at du ikke kan se for deg at du er fin og sterk. Du har fortalt og du forteller deg det motsatte. Hvordan skal du kunne tro noe annet enn det du selv har gjort til en "sannhet"? Det kan virke som en umulighet, men det er ikke det. Du må rett og slett slutte å mate deg selv med disse, i mine øyne, usannhetene. I tillegg må du aktivt begynne å fore deg selv med det du anser for å være usannheter. Bare gjør det. Fake it - until you make it rett og slett. Du har ingenting som tilsier at du er sterk eller fin for du har ikke latt deg selv gi deg selv dette. Og det må du slutte med! Når du gjør det motsatte, kommer resten av seg selv. Det negative jeg'et vil vike for det positive. Ved"tilbakefall", de kommer, vi are only human - tar du frem skytsene du har og reduserer hu skrulla på venstre skulder (alternativt høyre) til ubetydelig igjen. Det fine med at hu på høyre side regjererer mest er at hverdagene blir mange solskinnsdager. Og ja, du vet jo hvordan det er når hu på venstre side får styre - blæhdager.

 

Tusen takk for at du delte dette, det setter jeg veldig stor pris på! Er det lov å spørre hvor lenge du har holdt på med dette? Jeg ser jo også at det i mange tilfeller ikke er hensiktsmessig å tenke på hvor ekkel og udugelig jeg er, selv om det kjennes som det er objektivt sett helt sant.

 

Men hva hvis jeg faktisk reelt sett ikke har så mange positive egenskaper? Jeg ønsker jo å endre meg slik at jeg blir en bedre person også. Tror du dette er veien å gå også om man reelt har veldig mange dårlige egenskaper man ønsker å endre? 

[umakenverdt]

Det er normalt å gråte i terapitimen, jeg har gjort det flere ganger og  det er ikke kleint å komme dit neste gang. Behandlerene er vant med at folk gråter og jeg tror de er mer opptatt av årsaken til "utbruddet" enn "utbruddet" i seg selv. Det at man begynner å gråte er jo et tegn på at det man prater om er et vanskelig og sårt tema, og slike temaer brør vel prates om i terapien. Det hjelper jo lite om man bare skal snakke om hyggelige ting Det forventes ingenting av deg i terapien annet enn ønske om å bli bra De har ikke en bok om forventet adferd i terapitimene. Noen bruker jo mange mange timer bare på å tørre si noe som helst i timen. Det er jo på en måte bortkasta tid, men samtidig så er det ikke forventet at folk begynner å åpne seg allerede i første time. Men denne kleenexen som anonym nevnte, den kan du jo la være et bevis på at det forventes at folk gråter litt fra tid til annen eller hver gang. Folk gråter i terapitimene Så vil jeg anbefalle deg å slutte å bry deg om du presterer. Prøv å la terapitimene være en slags pause fra frk. flink og bare vær deg selv. Si at du føler du må prestere og snakk om det. Kanskje behandleren klarer få deg til å forstå at du ikke skal prestere og at det ikke er noe riktig og feil i terapien. Du er jo der fordi du er syk. Om du hadde hatt f.eks kreft og lå på sykehus. Hadde du da hatt de sammen tankene? At du er i veien, at du ikke presterer, at folk er for snille mot deg? 

 

Huff, du har helt sikkert rett, det er bare så vanskelig å akseptere at jeg brøt slik sammen. Jeg hadde ikke kontroll på meg selv, klarte ikke ta meg sammen. Jeg ønsker å bli bedre. Når jeg får oppgaver jeg skal gjøre hjemme, så er det jo på en måte noe jeg skal prestere? Når jeg ikke får til den oppgaven føler jeg meg veldig mislykket, og som jeg har kastet bort hennes tid. 

 

Jeg har tenkt en del på det, siden flere sier at hvis jeg hadde vært syk for noe annet hadde jeg ikke tenkt på samme måte. Men jeg tror jeg hadde gjort litt det. Jeg hadde tenkt jeg var en byrde selv om jeg lå på sykehus med kreft. Jeg får dårlig samvittighet når jeg må til tannlegen i arbeidstiden på grunn av tannverk. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke er effektiv på jobb på grunn av hodeverk eller magesmerter. Jeg har dårlig samvittighet av å gå til legen uansett hva det er for. Så jeg tror nok at jeg hadde syntes jeg var i veien uansett hvorfor jeg hadde vært syk. Og så gjør det det ikke lettere at jeg nå er usikker på om jeg reelt sett er syk eller ikke. Når det er jeg som skaper min egen "sykdom".

[frosken]

Huff, du har helt sikkert rett, det er bare så vanskelig å akseptere at jeg brøt slik sammen. Jeg hadde ikke kontroll på meg selv, klarte ikke ta meg sammen. Jeg ønsker å bli bedre. Når jeg får oppgaver jeg skal gjøre hjemme, så er det jo på en måte noe jeg skal prestere? Når jeg ikke får til den oppgaven føler jeg meg veldig mislykket, og som jeg har kastet bort hennes tid. 

 

Jeg har tenkt en del på det, siden flere sier at hvis jeg hadde vært syk for noe annet hadde jeg ikke tenkt på samme måte. Men jeg tror jeg hadde gjort litt det. Jeg hadde tenkt jeg var en byrde selv om jeg lå på sykehus med kreft. Jeg får dårlig samvittighet når jeg må til tannlegen i arbeidstiden på grunn av tannverk. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke er effektiv på jobb på grunn av hodeverk eller magesmerter. Jeg har dårlig samvittighet av å gå til legen uansett hva det er for. Så jeg tror nok at jeg hadde syntes jeg var i veien uansett hvorfor jeg hadde vært syk. Og så gjør det det ikke lettere at jeg nå er usikker på om jeg reelt sett er syk eller ikke. Når det er jeg som skaper min egen "sykdom".

 

Hovedpoenget er at du så godt du kan prøver å gjennomføre noe av det dere blir enige om, ikke at du nødvendigvis får det til fullt og helt. Innsatsen og refleksjonene rundt det du prøver å gjennomføre, er det som teller:-)

[umakenverdt]

Hovedpoenget er at du så godt du kan prøver å gjennomføre noe av det dere blir enige om, ikke at du nødvendigvis får det til fullt og helt. Innsatsen og refleksjonene rundt det du prøver å gjennomføre, er det som teller:-)

 

Hva er da så godt jeg kan? En kan la være å spise, hvis en ikke klarer det har en strengt tatt ikke prøvd hardt nok, da det er fysiske handlinger en gjør. Da har jeg vel ikke lagt inn nok innsats. Da har jeg jo mislyktes, og kastet bort hennes tid?

[frosken]

Hva er da så godt jeg kan? En kan la være å spise, hvis en ikke klarer det har en strengt tatt ikke prøvd hardt nok, da det er fysiske handlinger en gjør. Da har jeg vel ikke lagt inn nok innsats. Da har jeg jo mislyktes, og kastet bort hennes tid?

 

Jeg trodde poenget var at du skulle registrere hva du spiste, forsøke å være tilstedeværende i den grad du klarer når du spiser osv. Hvis det var så enkelt at en terapeut med effekt bare kunne si til folk at de skulle slutte å ha sine problemer umiddelbart, så ville vi ikke ha behov for så mange behandlere i Norge;-)

[umakenverdt]

Jeg trodde poenget var at du skulle registrere hva du spiste, forsøke å være tilstedeværende i den grad du klarer når du spiser osv. Hvis det var så enkelt at en terapeut med effekt bare kunne si til folk at de skulle slutte å ha sine problemer umiddelbart, så ville vi ikke ha behov for så mange behandlere i Norge;-)

 

Ja, det var en del av det hun nevnte jeg burde gjøre. Hun sa også at jeg skulle konsentrere meg om en og en ting, se bare en og en oppgave, ikke alt kaoset, og prøve å spise regelmessige måltider. Men jeg stresser meg opp, spiser mye, ligger mye. Jeg har ikke gjort det hun ber meg om, og det skammer jeg meg slik over. 

 

Og det er veldig flaut at det var så vanskelig å fortelle henne hva jeg hadde spist. 

Endret 10. mai 2015 av umakenverdt

[frosken]

Ja, det var en del av det hun nevnte jeg burde gjøre. Hun sa også at jeg skulle konsentrere meg om en og en ting, se bare en og en oppgave, ikke alt kaoset, og prøve å spise regelmessige måltider. Men jeg stresser meg opp, spiser mye, ligger mye. Jeg har ikke gjort det hun ber meg om, og det skammer jeg meg slik over. 

 

Og det er veldig flaut at det var så vanskelig å fortelle henne hva jeg hadde spist. 

Nå er det en ny uke og nye muligheter:-) Jeg har stor tro på regelmessige måltider. Har du klart å lage en slags  måltidsplan for uken som kommer? Vet du hva du skal spise til frokost, lunch, middag og kvelds?

[umakenverdt]

Nå er det en ny uke og nye muligheter:-) Jeg har stor tro på regelmessige måltider. Har du klart å lage en slags  måltidsplan for uken som kommer? Vet du hva du skal spise til frokost, lunch, middag og kvelds?

 

Jeg har plan for frokost, lunsj, men ikke de andre måltidene. Jeg burde vel kanskje lage en plan for de andre måltidene også? Jeg spiser så sjeldent middag, men må vel lære meg å lage det også. Jeg har ikke fulgt de planene jeg har hatt. Jeg vet at jeg har ga litt opp i forrige uke, har så dårlig samvittighet for det. Jeg tror ikke du skjønner hvor dårlig jeg gjorde de oppgavene jeg fikk av henne. Jeg burde ha dårlig samvittighet for det.

[frosken]

Men dårlig samvittighet forbedrer ikke forrige uke. Nå gjelder det å se fremover til den kommende uken. Du trenger plan for særlig middagene dine. Det kan være lurt å ha middag stående klar i kjøleskapet når du kommer hjem fra jobb, slik at du ikke begynner å spise ustrukturert fordi du er sliten og sulten. For noen fungerer det godt å lage ferdig middager og fryse dem ned i helgene. Alternativet for deg kan være å kjøpe noen Fjordland middagsretter den første perioden, slik at du vet nøyaktig hva du skal spise når middagstid kommer.

[umakenverdt]

Men dårlig samvittighet forbedrer ikke forrige uke. Nå gjelder det å se fremover til den kommende uken. Du trenger plan for særlig middagene dine. Det kan være lurt å ha middag stående klar i kjøleskapet når du kommer hjem fra jobb, slik at du ikke begynner å spise ustrukturert fordi du er sliten og sulten. For noen fungerer det godt å lage ferdig middager og fryse dem ned i helgene. Alternativet for deg kan være å kjøpe noen Fjordland middagsretter den første perioden, slik at du vet nøyaktig hva du skal spise når middagstid kommer.

 

Nei, du har selvsagt rett Nye muligheter denne uken!

Synes du jeg skal lage plan for hele uken med middager nå da? Jeg har ikke smakt fjordland middagsretter, men kan godt forsøke det. Skal lage handleliste til i morgen da. Prøve å få litt mer struktur fordi akkurat nå er alt veldig kaotisk. Takk for rådene. Jeg skal forsøke å gjøre det bedre denne uken! 

[frosken]

Nei, du har selvsagt rett Nye muligheter denne uken!

Synes du jeg skal lage plan for hele uken med middager nå da? Jeg har ikke smakt fjordland middagsretter, men kan godt forsøke det. Skal lage handleliste til i morgen da. Prøve å få litt mer struktur fordi akkurat nå er alt veldig kaotisk. Takk for rådene. Jeg skal forsøke å gjøre det bedre denne uken! 

Ja, jeg tenker at du denne første uken kanskje skal kjøpe inn noen ferdige middagsretter - og så kan du kanskje neste helg prøve å lage opp litt middagsmat du liker og fryse ned i porsjonspakninger. Lag en plan som går til og med lørdag formiddag, så kan du lage ny plan i slutten av uken og handle inn for uken etter. Pass på at du ikke legger opp til å spise for lite siden det øker sannsynligheten for å overspise. Pass også på å få i deg noe proteiner til hvert måltid.

[umakenverdt]

Ja, jeg tenker at du denne første uken kanskje skal kjøpe inn noen ferdige middagsretter - og så kan du kanskje neste helg prøve å lage opp litt middagsmat du liker og fryse ned i porsjonspakninger. Lag en plan som går til og med lørdag formiddag, så kan du lage ny plan i slutten av uken og handle inn for uken etter. Pass på at du ikke legger opp til å spise for lite siden det øker sannsynligheten for å overspise. Pass også på å få i deg noe proteiner til hvert måltid.

 

Ok, men da skal jeg prøve på det. Jeg vil så gjerne gjøre det bedre denne uken! Denne uken er det jo en fridag også på torsdag, så kan kanskje prøve å lage noe mat da. Jeg synes det er litt vanskelig å vite hva som er for mye eller for lite, men skal prøve. Jeg har veldig lite kreativitet når det gjelder mat, men får se om jeg finner en del matretter som inneholder noe proteiner (Jeg vet ikke helt hva som inneholder proteiner, men får se om jeg finner litt ut av det ) Tusen takk

[frosken]

Ok, men da skal jeg prøve på det. Jeg vil så gjerne gjøre det bedre denne uken! Denne uken er det jo en fridag også på torsdag, så kan kanskje prøve å lage noe mat da. Jeg synes det er litt vanskelig å vite hva som er for mye eller for lite, men skal prøve. Jeg har veldig lite kreativitet når det gjelder mat, men får se om jeg finner en del matretter som inneholder noe proteiner (Jeg vet ikke helt hva som inneholder proteiner, men får se om jeg finner litt ut av det ) Tusen takk

Proteinrik mat er f.eks. egg, kjøtt, fisk, kesam, cottage cheese.  Andre matvarer med en god andel protein er: linser, bønner, nøtter.

 

For å vite hva som er passende mengde til en middag, så kan det være lurt å ta utgangspunkt i en "tallerkenmodell". Dvs. du tar en middagstallerken, og så kan du f.eks. tenke at ca 1/4 skal være kjøtt eller fisk, 1/4 kan være ris, bønner, linser, rotfrukter eller pasta, og resten av tallerkenen skal være grønnsaker (kål, blomkål, salat, broccoli, spinat osv). Du kan også velge å bruke litt mer av plassen til det proteinrike og ha litt mindre plass til den andre fjerdedelen, men ca halvparten skal være grønnsaker.

[umakenverdt]

Proteinrik mat er f.eks. egg, kjøtt, fisk, kesam, cottage cheese.  Andre matvarer med en god andel protein er: linser, bønner, nøtter.

 

For å vite hva som er passende mengde til en middag, så kan det være lurt å ta utgangspunkt i en "tallerkenmodell". Dvs. du tar en middagstallerken, og så kan du f.eks. tenke at ca 1/4 skal være kjøtt eller fisk, 1/4 kan være ris, bønner, linser, rotfrukter eller pasta, og resten av tallerkenen skal være grønnsaker (kål, blomkål, salat, broccoli, spinat osv). Du kan også velge å bruke litt mer av plassen til det proteinrike og ha litt mindre plass til den andre fjerdedelen, men ca halvparten skal være grønnsaker.

 

Tusen takk!

Da skal jeg prøve å ha noe med proteiner til hvert middagsmåltid, enten fisk, kjøtt eller egg. Ellers har jeg nettopp funnet ut at jeg liker både bønner og linser så det kan jeg begynne å spise litt av.

 

Ok, da skal jeg prøve å følge ca. det du skisserer her. Jeg er egentlig veldig glad i grønnsaker så skal spise mer av det. Da får jeg forsøke meg på litt middagslaging og matplanlegging fremover... Det skal gå bedre denne uken! 

 

Tenker du det er noe tidspunkt jeg burde spise middag på? Og burde jeg spise kvelds egentlig? Håper det er i orden at jeg spør, er bare litt usikker på hva en slik plan bør inneholde.

[frosken]

Tusen takk!

Da skal jeg prøve å ha noe med proteiner til hvert middagsmåltid, enten fisk, kjøtt eller egg. Ellers har jeg nettopp funnet ut at jeg liker både bønner og linser så det kan jeg begynne å spise litt av.

 

Ok, da skal jeg prøve å følge ca. det du skisserer her. Jeg er egentlig veldig glad i grønnsaker så skal spise mer av det. Da får jeg forsøke meg på litt middagslaging og matplanlegging fremover... Det skal gå bedre denne uken! 

 

Tenker du det er noe tidspunkt jeg burde spise middag på? Og burde jeg spise kvelds egentlig? Håper det er i orden at jeg spør, er bare litt usikker på hva en slik plan bør inneholde.

Jeg tror det er lurt å spise med ca 4 timers mellomrom. F.eks. frokost 8, lunch 12, middag 16 og kvelds 20.