Selvmordstanker - alvorlige?

[AnonymBruker]

Jeg tenker for tiden mye på å ta livet mitt. Jeg søker mye på nettet etter forskjellige metoder for å finne ut hva som kan være best å gjøre. Jeg ønsker å dø, men er redd for perioden før jeg dør og at det skal være veldig vondt og fælt da. Jeg er også veldig redd for at jeg ikke skal lykkes og bli veldig skadet etterpå. Jeg kan sitte flere timer om gangen og søke rundt, lese detaljert informasjon.

 

I helgen var jeg på hyttetur nær en fjord. Noen badet og sa de hadde hørt det bare var tre grader i vannet. Noen andre sa at man overlever svært kort tid når vannet er så kaldt. Da lå jeg hele natten og tenkte på at dette kunne være en god måte fordi det hørtes ut som en metode som kunne gå fort. 

 

Jeg skriver på et dokument for tiden der jeg planlegger min egen død. Jeg har skrevet ned hvordan jeg ønsker begravelsen skal være (helst vil jeg at bare familien min skal være der), hva jeg vil de skal gjøre på jobben (minst mulig og i alle fall ikke noen minnestund) og jeg har skrevet lister over de jeg kanskje vil skrive et lite avskjedsbrev til. Jeg har funnet ut hvordan jeg kan stenge ned Facebook og andre kontoer jeg har (som denne). Jeg har begynt å rydde i leiligheten og kaster mange ting, slik at det skal bli enklere for de som kommer hit å rydde det siste.

 

Jeg lurer på hvor alvorlig dette er? Jeg tenker på det nesten hele tiden, men jeg går fremdeles på jobb hver dag. Jeg går til psykolog og har fortalt hva jeg tenker.

Anonymous poster hash: 340e2...5ec

[frosken]

Jeg tenker for tiden mye på å ta livet mitt. Jeg søker mye på nettet etter forskjellige metoder for å finne ut hva som kan være best å gjøre. Jeg ønsker å dø, men er redd for perioden før jeg dør og at det skal være veldig vondt og fælt da. Jeg er også veldig redd for at jeg ikke skal lykkes og bli veldig skadet etterpå. Jeg kan sitte flere timer om gangen og søke rundt, lese detaljert informasjon.

I helgen var jeg på hyttetur nær en fjord. Noen badet og sa de hadde hørt det bare var tre grader i vannet. Noen andre sa at man overlever svært kort tid når vannet er så kaldt. Da lå jeg hele natten og tenkte på at dette kunne være en god måte fordi det hørtes ut som en metode som kunne gå fort.

Jeg skriver på et dokument for tiden der jeg planlegger min egen død. Jeg har skrevet ned hvordan jeg ønsker begravelsen skal være (helst vil jeg at bare familien min skal være der), hva jeg vil de skal gjøre på jobben (minst mulig og i alle fall ikke noen minnestund) og jeg har skrevet lister over de jeg kanskje vil skrive et lite avskjedsbrev til. Jeg har funnet ut hvordan jeg kan stenge ned Facebook og andre kontoer jeg har (som denne). Jeg har begynt å rydde i leiligheten og kaster mange ting, slik at det skal bli enklere for de som kommer hit å rydde det siste.

Jeg lurer på hvor alvorlig dette er? Jeg tenker på det nesten hele tiden, men jeg går fremdeles på jobb hver dag. Jeg går til psykolog og har fortalt hva jeg tenker.

Anonymous poster hash: 340e2...5ec

Er det ikke du selv som er nærmest til å vite noe om risikoen her? Det du beskriver kan både være ufarlig mht risiko for selvmord og det kan innebære stor risiko.

[AnonymBruker]

Det er jo fint å ha de tingene du nevner i avsnitt 3 planlagt og nedskrevet uansett, det sparer de etterlatte for mye pes om du plutselig skulle komme ut for en fatal ulykke eller liknende også. Flere burde ha slik orden i sysakene. 

 

Men hvorfor tenker du på å ta livet ditt? 

 

Det er vanskelig for andre å vite hvor alvorlig det er, jeg har selv vurdert og studert de fleste muligheter med sine fordeler og ulemper, men jeg vet jeg aldri kommer til å takke for meg på den måten, selv om det betyr at jeg må leve i misère til jeg kreperer av alderdom.

Anonymous poster hash: 0b3a9...bcf

[AnonymBruker]

 

Jeg tenker for tiden mye på å ta livet mitt. Jeg søker mye på nettet etter forskjellige metoder for å finne ut hva som kan være best å gjøre. Jeg ønsker å dø, men er redd for perioden før jeg dør og at det skal være veldig vondt og fælt da. Jeg er også veldig redd for at jeg ikke skal lykkes og bli veldig skadet etterpå. Jeg kan sitte flere timer om gangen og søke rundt, lese detaljert informasjon.

 

I helgen var jeg på hyttetur nær en fjord. Noen badet og sa de hadde hørt det bare var tre grader i vannet. Noen andre sa at man overlever svært kort tid når vannet er så kaldt. Da lå jeg hele natten og tenkte på at dette kunne være en god måte fordi det hørtes ut som en metode som kunne gå fort. 

 

Jeg skriver på et dokument for tiden der jeg planlegger min egen død. Jeg har skrevet ned hvordan jeg ønsker begravelsen skal være (helst vil jeg at bare familien min skal være der), hva jeg vil de skal gjøre på jobben (minst mulig og i alle fall ikke noen minnestund) og jeg har skrevet lister over de jeg kanskje vil skrive et lite avskjedsbrev til. Jeg har funnet ut hvordan jeg kan stenge ned Facebook og andre kontoer jeg har (som denne). Jeg har begynt å rydde i leiligheten og kaster mange ting, slik at det skal bli enklere for de som kommer hit å rydde det siste.

 

Jeg lurer på hvor alvorlig dette er? Jeg tenker på det nesten hele tiden, men jeg går fremdeles på jobb hver dag. Jeg går til psykolog og har fortalt hva jeg tenker.

Anonymous poster hash: 340e2...5ec

 

Jeg synes dette høres alvorlig nok ut til at du bør oppsøke hjelp.

Anonymous poster hash: f151b...bb4

[Madelenemie]

 

Jeg tenker for tiden mye på å ta livet mitt. Jeg søker mye på nettet etter forskjellige metoder for å finne ut hva som kan være best å gjøre. Jeg ønsker å dø, men er redd for perioden før jeg dør og at det skal være veldig vondt og fælt da. Jeg er også veldig redd for at jeg ikke skal lykkes og bli veldig skadet etterpå. Jeg kan sitte flere timer om gangen og søke rundt, lese detaljert informasjon.

 

I helgen var jeg på hyttetur nær en fjord. Noen badet og sa de hadde hørt det bare var tre grader i vannet. Noen andre sa at man overlever svært kort tid når vannet er så kaldt. Da lå jeg hele natten og tenkte på at dette kunne være en god måte fordi det hørtes ut som en metode som kunne gå fort. 

 

Jeg skriver på et dokument for tiden der jeg planlegger min egen død. Jeg har skrevet ned hvordan jeg ønsker begravelsen skal være (helst vil jeg at bare familien min skal være der), hva jeg vil de skal gjøre på jobben (minst mulig og i alle fall ikke noen minnestund) og jeg har skrevet lister over de jeg kanskje vil skrive et lite avskjedsbrev til. Jeg har funnet ut hvordan jeg kan stenge ned Facebook og andre kontoer jeg har (som denne). Jeg har begynt å rydde i leiligheten og kaster mange ting, slik at det skal bli enklere for de som kommer hit å rydde det siste.

 

Jeg lurer på hvor alvorlig dette er? Jeg tenker på det nesten hele tiden, men jeg går fremdeles på jobb hver dag. Jeg går til psykolog og har fortalt hva jeg tenker.

Anonymous poster hash: 340e2...5ec

 

Hei!

 

Jeg vet ikke så mye om sånt, på generelt grunnlag,

 

Men da jeg gjorde litt av det samme, var selvmordet faretruende nært.

 

Jeg sa ikke noe til noen, så planene fikk sin konstruktive fremgang.

 

Det fins helt sikre måter å dø på!! Hvis man ikke finner ut disse og tviler...vel kanskje da er ikke selvmordsfaren reell.?

 

Jeg har hjulpet flere til å ta sitt liv, muligens og dessverre, da jeg visste hvor man bestilte hva, hvordan teste ut stoffet for at det var potent nok og dermed lykkes man lett med et selvmord, selv uten et gevær.

Hvis man ikke forstår hvor lett man kan ta sitt liv, tviler jeg litt på det reelle ønsket.

 

Feks tar man pentiumbarbiturat, må man ca 30 min før ta medisiner slik at man ikke kaster opp, man må selvsagt også teste stoffet først, man vet aldri sikkert hva man får over interenet. men testingen er ganske enkel.

 

Jeg ødela selv alle album som var nødvendig og ryddet i alle mine papirer, dette er ikke et godt tegn,

 

heldigvis reddet jeg livet og det er jeg glad for i dag,

 

det triste er at jeg ga andre god hjelp for hvorfan de effektivt kunne ta sine liv:-(

 

Til trøst tenker jeg det er at alle som vil ta livet sitt finner jo fort ut hvordan. Og med metoder som ikke ødelegger andres liv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du selv og psykologen din er nok de nærmeste til å svare på hvor alvorlig dette er.

[AnonymBruker]

Du selv og psykologen din er nok de nærmeste til å svare på hvor alvorlig dette er.

 

Det er jeg klar over, jeg ønsket bare noen flere synspunkt. Men tusen takk til dere som har svart. 

Anonymous poster hash: 340e2...5ec

[AnonymBruker]

Hva sier psykologen din til disse tankene da?

Anonymous poster hash: 0b3a9...bcf

[Gjest]

Jeg synes tankene begynner å bli alvorlige når det er kommet til planlegging.

Jeg har selv hatt mye selvmordstanker i varierende grad den siste tiden. Det har kommet så langt at jeg også har _tanker_ om hvordan man kan gjøre slutt på en smertefri og angstfri måte.

Men jeg ser det som en forpliktelse å leve fordi jeg har barn, så det stopper ved tanken hos meg. Kanskje er det en måte å få litt pusterom fra alt som er vanskelig på - en vet at alt negativt og vondt en dag tar slutt?

Jeg synes du skal snakke med behandleren din om dette.

Klem