bipolar 2

[AnonymBruker]

Jeg så noe om bipolar 2 her på forum og kan ikke slutte å tenke på om jeg kan ha den sykdommen selv om det aldri har vært diagnose for meg.  Det er alltid snakk om unipolar depresjon og angst.  Jeg kan ikke si at jeg har vært manisk, men jeg har de siste årene vært mye depressiv og kjenner meg ikke igjen fra tidligere.  Jeg kunne jobbe mye og den gangen jeg hadde små barn sto jeg virkelig på som min generasjon gjorde, med fulltidsjobb, hjemmesydde klær til barna og mat lagd fra bunnen av.  Jeg har tatt utdannelse i voksen alder, men var noe plaget med depresjoner for femten år siden.  De siste tre årene har vært grusomme og jeg føler at jeg aldri blir tatt på alvor.  Jeg er uten energi, mye tanker om selvmord, har ikke jobbet mye, men hvis jeg ikke jobber ligger jeg helst i senga.  Mye angst og søvnproblemer.

 

Jeg lurer på om jeg kan være feilmedisinert.  Antidepressiva hjelper meg ikke, men jeg tør ikke annet enn å ta dem selv om de har bivirkninger som plager meg.  Psykologen min er imot medisinering i mitt tilfelle, men fastlegen min vil at jeg skal ta dem.  Psykiatere er også opptatt av at depressive bør ta medisiner, men de kjenner ikke meg etter en enkelt samtale.

 

Jeg skulle bare ønske at jeg kunne kjenne gleden ved å jobbe meg trøtt, finne nye oppgaver og være aktivt medlem i samfunnet.

Anonymous poster hash: d195f...92d

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingen tvil om at du bør medisineres. Med liten effekt av AD, bør BP2 vurderes, evt bør en vurdere Lamictal som tilleggsbehandling.

 

Det er ingenting i det du skriver som bringer meg nærmere et svar på diagnose.

[AnonymBruker]

Det er tvil om medisinering når den ikke hjelper og har bivirkninger.  Jeg er ikke villig til å ta hva som helst som ikke hjelper meg når det er tvil om årsak til depresjonen.  Man behandler ikke toppen av treet når roten er skadet.

Anonymous poster hash: d195f...92d