Mer psykdom enn før?

[Trine]

Hei

 

Den der søsteren til Stoltenberg, ninni, tror jeg, har så vidt jeg vet 2 NT foreldre:-)

 

Så det fins ingen garantier for å ikke få syke barn:-)

 

Når det gjelder helt klart arvelige sykdommer som autisme så mener jeg mer av typen gentisk veiledning bør på plass,

da man vet gener disponerer for autisme m.m.

 

Nå er det jo ikke alvorlige sykdommer man dør av, men der er mer alvorlige for foreldrene som må legge til rette for en lenger yngelpleie enn det som er vanlig.

 

Men igjen, å få barn med autisme, åpner veier for de introverte:-)

Nå blir det et stadig økende fokus på at mange introverte, er som de med autisme, og kan falle ut av utdanning og jobbsituasjoner, rett og slett fordi kravet til utadvendthet har gått for langt.

 

Ninni var narkoman, og døde av hjertesvikt, det har ingenting å si med at foreldrene var NT eller ikke. Narkomani er ikke en arvelig sykdom og hjertesvikt kan ramme hvem som helst uavhengig om man er nevrotypisk eller ikke Jeg har jo aldri påstått at man har noen garanti, men man kan helt klart begrense risikoen

 

Endel med autisme kan helt sikkert få et godt liv, men endel strever også veldig mye. Jeg ville nok ikke tatt den sjansen og risikert å være ansvarlig for et annet menneskes lidelse. Men det er meg og jeg respekterer at andre mener noe annet

[FjellOgDalar]

Jeg vil nok tro at psykiske lidelser har eksistert like lenge som menneskeheten, men at triggere, synet på psykdom, befolkningsvekst og samlivsendringer har påvirket bildet. Tilgangen på ulike typer behandling er blitt bedre, og måten man tilnermer seg på er stadig i endring. Flere blir fanget opp, og ikke bare avskrevet som rare galninger eller umulige unger.

 

Bakdelen med dette er jo fallgruber der en skeivfordeling eller overdiagnostisering kan slå negativt ut. Kanskje er det f.eks. en del av de som skulle hatt antidep eller terapi som får det uten egentlig å trenge det, mens det slår stikk motsatt ut for mange andre.

 

For min egen del må jeg si at jeg er ekstremt glad for at jeg gikk på ungdomsskulen før sosiale medier, før krittavlene ble byttet ut med power-point og nå smartboards. Min far jobbet som lærer i ungdomsskolen inntil i fjor da han gikk av med pensjon. Og.. Jeg må si at det han forteller om hvordan mye er lagt opp nå framstår som mer krevende å holde tridt med. Gruppearbeider, prosjektarbeider, tighte frister, krav om måloppnåelser, asvar for egen læring mange unge tenåringer klarer å henge med på... Jeg hadde fått fnatt og gått i spinn, antakelig ikke hatt oppunder den femmeren jeg har i snitt... Som person er jeg ikke introvert, men som elev er jeg det. Inntrykket jeg sitter med nå er at skolen gir mindre rom for disse elevene, enten de er sånn av natur eller har en eller annen problematikk med et navn.

 

Og når noen dropper ut, kan det føles lettere om grunnen til det får et navn. Det være seg ADHD, autimespekter, nonverbale lærevansker... En del får rettmessig diagnose, og heldigvis behandlingen som hjelper dem til å fungere. Så har vi de som kanskje bare ikke innfrir, og knekker under press. Kanskje har foreldrene helt urealistiske mål for sine unge håpefulle. Skole- og arbeidsliv er tøft i våre dager, og med de forventningene som ofte hviler på en blir man antakelig mer sårbar om det kommer andre belastninger i livet.

 

Så kommer de reelle psykiske problemene. Min bipolare lidelse ble f.eks. ikke diagnostisert skikkelig før jeg var 24 år, og den ødla siden midten av tenårene. Det samme med angstproblemer. I tenårene ble jeg ikke tatt seriøst på det, "fordi jeg var jo så ressurssterk." Dette ødela også mye for meg. Nå har man kommet et stykke videre med holdninger til psykiske problemer, men det er fortsatt veier å gå opp. Psykiatri og psykologi er fagområder med en relativt kort historie bak seg.

 

Det med barn... Jeg mener ikke at personer med arvelige sykdommer eller utviklingsforstyrrelser ikke har livets rett. Men jeg har valgt bort å få barn, rett og slett fordi jeg ikke kan ta det ansvaret. Særlig ikke om barnet mitt skulle komme til å slite med de samme tingene jeg sliter med (da også genetisk betingede somatiske saker). I vikingtida satte man uønskede spedbarn ut i skogen for å dø. Disse tidene ligger heldigvis langt tilbake nå.

[FjellOgDalar]

Mente samfunnsendringer, ikke samlivsendringer.

[ISW]

Jeg lever meg kanskje litt mye inn i hundeverden og ser den negative utviklingen blant noen raser, så er det jo sånn at seriøse oppdrettere ikke avler på syke eller ustabile hunder. Så bare tar jeg med meg det inn i menneskeverdenen og undres over hvorfor vi ikke er opptatt av slikt der Takk for at du ikke dømmer meg nord og ned nå og jeg forstår at de fleste nok ikke er enige med meg i det

 

Jeg tenker kanskje at hvis vi skal ha et slikt samfunn, så trenger vi jo ikke et helsevesen heller. F.eks: "Han er svak uansett, la han dø" eller "Disse genene vil vi ikke ha videre, så la de psykisk syke ta livet sitt i fred".

 

Jeg tror det er mange ting i et moderne samfunn som skiller oss fra dyrene og ur-mennesket. Konseptet med monogami er jo også sosialt skapt, i utgangspunktet hadde man jo sex med så mange som mulig. I prinsippet gjelder vel det også likestilling, nå var det vel i utgangspunktet mannen som skulle jakte og krige, og kvinnen som skulle lage maten. Politi og lovgivning er også slike eksempler. Forsvaret derimot, er mye basert på ur-prinsippene. Ha en stor militærmakt, eller bli invadert.

 

Mange dyr lever jo i et 100% Darwinistisk system. Spis eller bli spist, før genene videre før du dør. Den sterkeste hannen får ha mest sex og flest barn. Men om det er heldig i et sosialt samfunn er jeg sterkt i tvil om

[Trine]

Jeg tenker kanskje at hvis vi skal ha et slikt samfunn, så trenger vi jo ikke et helsevesen heller. F.eks: "Han er svak uansett, la han dø" eller "Disse genene vil vi ikke ha videre, så la de psykisk syke ta livet sitt i fred".

 

Jeg tror det er mange ting i et moderne samfunn som skiller oss fra dyrene og ur-mennesket. Konseptet med monogami er jo også sosialt skapt, i utgangspunktet hadde man jo sex med så mange som mulig. I prinsippet gjelder vel det også likestilling, nå var det vel i utgangspunktet mannen som skulle jakte og krige, og kvinnen som skulle lage maten. Politi og lovgivning er også slike eksempler. Forsvaret derimot, er mye basert på ur-prinsippene. Ha en stor militærmakt, eller bli invadert.

 

Mange dyr lever jo i et 100% Darwinistisk system. Spis eller bli spist, før genene videre før du dør. Den sterkeste hannen får ha mest sex og flest barn. Men om det er heldig i et sosialt samfunn er jeg sterkt i tvil om

 

Ja, jeg ser den. Jeg mener ikke at andre skal bestemme og at man skal la de syke bare dø for seg selv. Jeg er jo en ganske flittig bruker av helsevesenet selv. Men hadde jeg vært pappa så hadde jeg ikke fått barn, han har ikke så gode gener (hysj da, sånt får man ikke si ) Og jeg velger selv å ikke få barn bl.a fordi jeg ikke vil belaste noen med mine mulig arvelige skavanker. Men det er jo et valg man må ta selv, ikke noe andre kan bestemme for oss.

[Madelenemie]

Ninni var narkoman, og døde av hjertesvikt, det har ingenting å si med at foreldrene var NT eller ikke. Narkomani er ikke en arvelig sykdom og hjertesvikt kan ramme hvem som helst uavhengig om man er nevrotypisk eller ikke Jeg har jo aldri påstått at man har noen garanti, men man kan helt klart begrense risikoen

 

Endel med autisme kan helt sikkert få et godt liv, men endel strever også veldig mye. Jeg ville nok ikke tatt den sjansen og risikert å være ansvarlig for et annet menneskes lidelse. Men det er meg og jeg respekterer at andre mener noe annet

Tja,

 

narkomani eler alkoholisme har mye felles, og flere arvefaktorer enn hitil kartlagt og vedtatt,

 

dette handler mye om avhengighet, sårbarhet og arv, sånn er det.

 

Det jeg mente er at de fleste med autimse trenger hjelp til å komme frem til en slik tanke/innsikt, som du har.

Jeg kjenner feks to andre kvinner med like mange barn som meg, begge er gift med eldre menn, begge har ingen sosial kontakt utover sin lille verden, begge har autime og vi har derfor ingen kontakt, da de ikke ønsker kontakt med noen.

De er ikke ok mødre, fordi de er for mye i sin verden, de har heller ikke fått annet enn en diagnose, og ikke noe hjelp til å justere slik at man lever med sin autisme blant andre på en måte som ikke skader andre.

 

Dette fordi i autismens natur, ligger evnen til å ikke se noe annet enn det man selv så intenst liker, alt annet har lett for å forsvinne.

 

Å ha en autistisk foreldre, er utfordrende, mest for ikke-autistiske barn, en autistisk mor eller far, kommuniserere ikke direkte, men kanskje lettere via nettet, og trenger derfor mye hjelp, for å ikke påføre sine barn skade, om man tar imot hjelp, avhenger vel så mye av personlighet, som tilbud om hjelp og kapasitet til å ta i mot hjelp

[Trine]

Tja,

 

narkomani eler alkoholisme har mye felles, og flere arvefaktorer enn hitil kartlagt og vedtatt,

 

dette handler mye om avhengighet, sårbarhet og arv, sånn er det.

 

Det jeg mente er at de fleste med autimse trenger hjelp til å komme frem til en slik tanke/innsikt, som du har.

Jeg kjenner feks to andre kvinner med like mange barn som meg, begge er gift med eldre menn, begge har ingen sosial kontakt utover sin lille verden, begge har autime og vi har derfor ingen kontakt, da de ikke ønsker kontakt med noen.

De er ikke ok mødre, fordi de er for mye i sin verden, de har heller ikke fått annet enn en diagnose, og ikke noe hjelp til å justere slik at man lever med sin autisme blant andre på en måte som ikke skader andre.

 

Dette fordi i autismens natur, ligger evnen til å ikke se noe annet enn det man selv så intenst liker, alt annet har lett for å forsvinne.

 

Å ha en autistisk foreldre, er utfordrende, mest for ikke-autistiske barn, en autistisk mor eller far, kommuniserere ikke direkte, men kanskje lettere via nettet, og trenger derfor mye hjelp, for å ikke påføre sine barn skade, om man tar imot hjelp, avhenger vel så mye av personlighet, som tilbud om hjelp og kapasitet til å ta i mot hjelp

 

Er ikke helt enig med deg. Tror ikke det bare er autister som har problemer med å komme fram til en slik tanke. De fleste mener slike tanker er galskap og ville ikke tenkt slik selv. Jeg er primitiv og har litt primitive tanker noen ganger. De fleste ser på det som en selvfølge å få barn, det gjør ikke jeg.

[Madelenemie]

Er ikke helt enig med deg. Tror ikke det bare er autister som har problemer med å komme fram til en slik tanke. De fleste mener slike tanker er galskap og ville ikke tenkt slik selv. Jeg er primitiv og har litt primitive tanker noen ganger. De fleste ser på det som en selvfølge å få barn, det gjør ikke jeg.

Det er ikke at jeg er uenig i prisnippene for å få barn,

 

jeg var uenig i den innsikten du utviste ved at du alltid har tenkt dine gener ikke var noe å gi videre.

Den innsikten har ikke de fleste syke, av naturlige grunner:-)

 

Jeg syns selv allt var ok, inntill jeg, litt satt på spissen satt på et legekontor og skjønte at det syns verken min mann eller fastlege.

 

De tok ikke feil, jeg var bare så leit mye i min egen verden, den fikk min psykiater meg ut av,  jeg tror ved å forstå det jeg skrev.

 

I dag,, skulle jeg ønsket meg at statens senter eller Nic Waal, alle de som var med meg fra jeg var liten hadde gitt noen form for genetisk veiledning, råd . De visste jo at jeg regregerte eller alle de der fine ordene de skrev, men istedet for å si noe mer konkret skrev de bare, "Gratulerer" og noe mer på bryllupskortet.

 

De mente det bra, men som syk/autist/funksjonshemmet, forstår man ikke tilstrekkelig til å skjønne at man bærer på en ekstremt arvelig sykdom. Min mann og egentlig mange menn som syns jeg var søt, tenkte bare jeg var søt, yndig, uskyldig også fikk jeg mange barn.

 

Jeg er glad for dem, alle, men det ble selvsagt mye å ta tak i, når den ene etter den andre har autisme.

Endret 12. mai 2015 av Madelenemie

[Underbar]

Det er ikke at jeg er uenig i prisnippene for å få barn,

 

jeg var uenig i den innsikten du utviste ved at du alltid har tenkt dine gener ikke var noe å gi videre.

Den innsikten har ikke de fleste syke, av naturlige grunner:-)

 

Jeg syns selv allt var ok, inntill jeg, litt satt på spissen satt på et legekontor og skjønte at det syns verken min mann eller fastlege.

 

De tok ikke feil, jeg var bare så leit mye i min egen verden, den fikk min psykiater meg ut av,  jeg tror ved å forstå det jeg skrev.

 

I dag,, skulle jeg ønsket meg at statens senter eller Nic Waal, alle de som var med meg fra jeg var liten hadde gitt noen form for genetisk veiledning, råd . De visste jo at jeg regregerte eller alle de der fine ordene de skrev, men istedet for å si noe mer konkret skrev de bare, "Gratulerer" og noe mer på bryllupskortet.

 

De mente det bra, men som syk/autist/funksjonshemmet, forstår man ikke tilstrekkelig til å skjønne at man bærer på en ekstremt arvelig sykdom. Min mann og egentlig mange menn som syns jeg var søt, tenkte bare jeg var søt, yndig, uskyldig også fikk jeg mange barn.

 

Jeg er glad for dem, alle, men det ble selvsagt mye å ta tak i, når den ene etter den andre har autisme.

 

<3

[AnonymBruker]

Før i tiden døde de svake tidlig. Da ble det færre syke, og kun de sterke og friske fikk barn. Kanskje nazistene hadde et poeng?

Anonymous poster hash: 211a9...f4c

[Madelenemie]

<3

<3

 

:-)

[Madelenemie]

 

Før i tiden døde de svake tidlig. Da ble det færre syke, og kun de sterke og friske fikk barn. Kanskje nazistene hadde et poeng?

Anonymous poster hash: 211a9...f4c

 

Hei!

 

Det var endelig et lett spørsmål:-)

 

Nazistene hadde ikke noe godt poeng hva angår mennesker,

 

de hatet mennesker og var prinsippløse og ynkelige i sin dumskap.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Det var endelig et lett spørsmål:-)

 

Nazistene hadde ikke noe godt poeng hva angår mennesker,

 

de hatet mennesker og var prinsippløse og ynkelige i sin dumskap.

Det koster samfunnet veldig mye ressurser å få på uproduktive og sykelige individer.

Anonymous poster hash: d4d87...ae5

[AnonymBruker]

Å fø på....

Anonymous poster hash: d4d87...ae5

[Madelenemie]

Det koster samfunnet veldig mye ressurser å få på uproduktive og sykelige individer.

Anonymous poster hash: d4d87...ae5

Ja sikkert det,

 

men så fører det med seg mye annet bra:-) (som jeg regner med du greier tenke deg frem til selv )

[issalja]

Jeg vet ikke om det er flere psyke nå enn før. Men jeg har også tenkt at "pliktsamfunnet" kanskje var lettere på mange måter, at det nå er større forventninger til det å være menneske og hva man skal utrette.

 

En ting jeg også har tenkt på, er om det å få en diagnose som depresjon eller angst kan bli en selvoppfyllende profeti - at man "blir" diagnosen i stedet for å ta fatt i problemene. Og at det å få en diagnose faktisk kan forsterke ens sykdom - at det er bedre å ta fatt i symptomerne i stedet for diagnosen, om dere forstår.

 

På den annen side er det jo fint at det finnes medisiner for de som sliter mest, og noen er vel også avhengig av dem.

 

Jeg tror også man skal være forsiktig med å gjøre alle som ikke passer inn i dagens samfunn til psyke. Jeg hørte for en tid siden at noen i Amerika snakket om å diagnosisere introverte som psyke - da ville det ikke være så mange mentalt friske personer tilbake i verden. Og det sier jo dessverre noe om at idealet er "den utadvente og energiske person".

[gardia]

Jeg kan delvis være enig med Trine men dette temaet er ikke enkelt,,man bør ikke ikke få barn vis en har sykdom fysisk eller psykisk ,som har vitenskapelig bevist en stor arvlighet,en skal ikke med vilje påføre sine barn lidelse.Men for mange sykdommer er det ikke så enkelt, dine gener kommer fra dine foreldre og deres fra dine besteforeldre osv. Det betyr at du kan bære gener for sykdom selv om du ikke har sykdommen selv. Og for å gjøre det enda vanskeligere så er det enkelte sykdommer som bare oppstår dersom begge foreldrene er bærer av samme defekte genet. Det vet alle som seriøst avler hund☺

Selv fikk jeg barn før jeg ble både psykisk og fysisk syk,og har ingen i familien med disse eller lignende sykdom. Men barna er friske og velfungerende på alle måter.

En annen ting er at vi får barn tidlig i livet ,ofte før mange sykdommer bryter ut,så sånn genetisk sett burde vi få barn som gamle da hadde mange av de med dårlige gener allerede død ut,av kreft ,diabetes 1 osv.

Så når alt kommer til alt så er livet et lotto☺

[Trine]

Det er ikke at jeg er uenig i prisnippene for å få barn,

 

jeg var uenig i den innsikten du utviste ved at du alltid har tenkt dine gener ikke var noe å gi videre.

Den innsikten har ikke de fleste syke, av naturlige grunner:-)

 

Jeg forsto det, men jeg tror ikke det bare er syke som ikke har den innsikten som du så fint kaller det Mennesker som er friske har heller ikke den innsikten. Eller de som er friske i hodet, men som kanskje har en arvelig fysisk sykdom. Så i mine øyne er det mer sykt å ha den innsikten enn å ikke ha den. Som en over her sa. Det er veldig politisk ukorrekt å ha sånne tanker og ihvertfall å si de høyt.

[Trine]

Så når alt kommer til alt så er livet et lotto☺

 

Det er sant, man vet aldri om man vinner eller ikke, men noen har bedre odds enn andre

[AnonymBruker]

Det er ikke at jeg er uenig i prisnippene for å få barn,

 

jeg var uenig i den innsikten du utviste ved at du alltid har tenkt dine gener ikke var noe å gi videre.

Den innsikten har ikke de fleste syke, av naturlige grunner:-)

 

Jeg syns selv allt var ok, inntill jeg, litt satt på spissen satt på et legekontor og skjønte at det syns verken min mann eller fastlege.

 

 

Er det sånn å forstå at du selv inn innså du hadde problemer før du fikk en diagnose? Det høres veldig rart ut isåfall.

Anonymous poster hash: 4f7f6...10d