Mer psykdom enn før?

[ISW]

Var det jeg trodde. De fleste er fornøyd med livet.

 

Klart jeg vil ha et knep om det kan gjøre det lettere for meg å være med mange mennesker.

Jeg tror de fleste er fornøyd med livet i den forstand at de synes det er bedre å være levende enn død, men jeg tror de færreste opplever å aldri være misfornøyd.

[Janus30]

Hei!

Det var endelig et lett spørsmål:-)

Nazistene hadde ikke noe godt poeng hva angår mennesker,

de hatet mennesker og var prinsippløse og ynkelige i sin dumskap.

Er det noe man ikke kan beskylde nasjonalsosialistene for er det vel prinsippløshet. De stod ved sine forkastelige overbevisninger inntil det siste.

[Trine]

Jeg tror de fleste er fornøyd med livet i den forstand at de synes det er bedre å være levende enn død, men jeg tror de færreste opplever å aldri være misfornøyd.

 

Tror ikke noen går gjennom et helt liv uten å noen gang være misfornøyd med noe.

[Madelenemie]

Jeg tror de fleste er fornøyd med livet i den forstand at de synes det er bedre å være levende enn død, men jeg tror de færreste opplever å aldri være misfornøyd.

Hei!

 

Det var en rar tanke.

 

Bedre levende enn død, sånn har jeg aldri tenkt,

 

Men jeg tenker at livet er rikt og godt og meningsfyldt, det alene gjør meg fornøyd.

 

Døden tenker jeg ikke annet på enn at den feks inntreffer enten ubeleilig eller forståelig, og at jeg håper det for min del er lenge til.

[Madelenemie]

Er det noe man ikke kan beskylde nasjonalsosialistene for er det vel prinsippløshet. De stod ved sine forkastelige overbevisninger inntil det siste.

Ja

 

men jeg mente prinsippløshet i forhold til menneskelige rellasjoner.

 

Jeg kan mislike en del ekstreme mennesker , men jeg vil uansett ikke vike fra mine prinsipper,

 

de om at mennesker er mennesker og man hjelper uansett om man liker eller ikke.

 

Uansett om de har begått feil og kriminalitet, så fins det prinsipper man må forsvare også for de man ikke respekterer sånn i bunn og grunn.

[AnonymBruker]

Er vel forskjell på tidvis tøft og konstant tøft. Det er ikke normalt at livet er tøft hele tiden. Det er ihvertfall ikke slik jeg har forstått andre.

 

Har du det så ille da? Virker som du har det veldig bra med bikkjer, natur og teltturer i skog og mark.

Anonymous poster hash: dfa61...6ed

[Trine]

 

Har du det så ille da? Virker som du har det veldig bra med bikkjer, natur og teltturer i skog og mark.

Anonymous poster hash: dfa61...6ed

 

 

Har det ikke så værst om vinteren, men fra nå og til frosten kommer igjen er stress. Liker ikke sommeren, klarer liksom ikke slappe av blandt flått, snegler og padder, og jeg er dårlig på å takle varmen. Hadde jeg kunnet skulle jeg flyttet på fjellet. Men jeg prøver så godt jeg kan å holde fast ved det som gir meg glede og det er hundene.

[Gjest Gargamel]

Jeg vet ikke om det er flere psyke nå enn før. Men jeg har også tenkt at "pliktsamfunnet" kanskje var lettere på mange måter, at det nå er større forventninger til det å være menneske og hva man skal utrette.

 

En ting jeg også har tenkt på, er om det å få en diagnose som depresjon eller angst kan bli en selvoppfyllende profeti - at man "blir" diagnosen i stedet for å ta fatt i problemene. Og at det å få en diagnose faktisk kan forsterke ens sykdom - at det er bedre å ta fatt i symptomerne i stedet for diagnosen, om dere forstår.

 

På den annen side er det jo fint at det finnes medisiner for de som sliter mest, og noen er vel også avhengig av dem.

 

Jeg tror også man skal være forsiktig med å gjøre alle som ikke passer inn i dagens samfunn til psyke. Jeg hørte for en tid siden at noen i Amerika snakket om å diagnosisere introverte som psyke - da ville det ikke være så mange mentalt friske personer tilbake i verden. Og det sier jo dessverre noe om at idealet er "den utadvente og energiske person".

Jeg er enig. For noen er det moderne samfunnet en fantastisk lekegrind hvor man kan ta for seg. For andre ville det vært mer behagelig om man hadde en klar oppskrift på hvordan livet skulle leves for at ting skulle bli bra. Gjør din plikt og følg loven, så er samfunnet fornøyd.

Jeg kommer til å tenke på en gammel venn fra Asia som ble gift gjennom arrangert ekteskap. Jeg tror han ville vært svært ukomfortabel og klønete på et åpent sjekkemarked med uklare regler. Heldigvis for ham: I hans kultur var det nok å jobbe hardt og oppføre seg bra, så fikset familien kone.

[frosken]

Problemet, eller ett av dem, er at jeg ikke klarer å memorisere. Jeg kan hilse på noen og konsentrere meg om å få med meg hva de heter, men alikevel så blir det helt borte. Jeg legger merke til folk, men når det blir for mange så blir det et komplett kaos i hodet, enda mer kaos enn det allerede er. Jeg tar meg selv i å sitte i min egen verden og alt rundt er bare støy. Jeg prøver å konsentrere meg, men jeg klarer det ikke. Jeg trener jo hundene mine og der er det andre mennesker. Jeg prater med dem, men jeg klarer ikke følge med i samtalene. Jeg håper jeg en dag får en diagnose som kan forklare og at folk kanskje tar litt hensyn til det. At jeg kan spørre om samme ting mange ganger uten at de tror jeg ikke gidder å følge med. Men så er det mye jeg vil lære, men jeg klarer ikke. Jeg må gjøre ting på min måte, lage egne erfaringer. Jeg klarer ikke huske ting jeg blir fortalt eller ting jeg leser. Jeg må gjøre ting selv for å lære.

 

Jeg håper også for din del at du kan få veiledning og forklaringer på det du opplever som dine utfordringer. Jeg mener allikevel at du beskriver dette mer "svart-hvitt" enn jeg tror du har grunnlag for. Du sier ofte at du ikke kan huske ting du har lest, men det stemmer neppe, for du uttaler deg ofte ganske bestemt om ting her på dol som du høyst sannsynlig har lest:-) Derfor tror jeg det er viktig at du ikke forsterker en selvforståelse av typen "jeg kan ikke huske ting jeg leser", men heller prøver å utvikle en mer nyansert selvforståelse som sier noe om hvilke ting av det du leser du ser ut til å huske bedre enn andre ting, under hvilke betingelser lærer du bedre enn ellers osv. Du fortalte for noen uker siden at utrederen hadde sagt at du med stor sannsynlighet har ADHD. Hvis så er tilfellet, så vil du kunne lære strategier som kan gi deg en større følelse av oversikt og bedre muligheter for å lære nye ting. Ikke sånn at problemene dine vil forsvinne helt, men det kan være godt håp om vesentlig forandring.

[Trine]

Jeg håper også for din del at du kan få veiledning og forklaringer på det du opplever som dine utfordringer. Jeg mener allikevel at du beskriver dette mer "svart-hvitt" enn jeg tror du har grunnlag for. Du sier ofte at du ikke kan huske ting du har lest, men det stemmer neppe, for du uttaler deg ofte ganske bestemt om ting her på dol som du høyst sannsynlig har lest:-) Derfor tror jeg det er viktig at du ikke forsterker en selvforståelse av typen "jeg kan ikke huske ting jeg leser", men heller prøver å utvikle en mer nyansert selvforståelse som sier noe om hvilke ting av det du leser du ser ut til å huske bedre enn andre ting, under hvilke betingelser lærer du bedre enn ellers osv. Du fortalte for noen uker siden at utrederen hadde sagt at du med stor sannsynlighet har ADHD. Hvis så er tilfellet, så vil du kunne lære strategier som kan gi deg en større følelse av oversikt og bedre muligheter for å lære nye ting. Ikke sånn at problemene dine vil forsvinne helt, men det kan være godt håp om vesentlig forandring.

 

Er jeg heldig så får jeg medisiner som vil hjelpe på konsentrasjonen. Jeg har ihvertfall lest om tilfeller hvor medisinene har hjulpet mye på det. At du tror jeg husker ting som blir skrevet her er jo, tja, litt komisk. Jeg husker ikke en dritt, er bare veldig god til å søke meg fram til ting. Eller, altså, jeg kan vel huske at noen skrev noe jeg var enig eller uenig i, men jeg husker ikke hva. Jeg kan lese ting som jeg veldig gjerne vil huske, men alikevel så klarer jeg det ikke, selv om jeg leser om og om igjen. Spesielt gjelder det ting jeg ikke klarer se for meg. Jeg må forstå ting i dybden for å ha sjans til å huske det. Det sier seg selv da at det blir veldig vanskelig å lære noe. Om jeg kan gjøre det jeg leser i praksis så er det lettere for meg å huske for da får jeg bilder av det, eller jeg tror ihvertfall det er derfor jeg husker det. Skal jeg f.eks forklare hvordan noe skal kobles så må jeg kunne se tingen i hodet og lage et bilde, så kan jeg forklare. Om noen skal forklare meg hvordan noe skal kobles, så må jeg ha et skjema og jeg må forstå hvorfor det fungerer som det gjør når man kobler på den måten (ble mye koblingseksempler her nå, men det er jo det jeg driver med) Om jeg kan lære meg strategier for å få bedre oversikt så er det veldig bra og jeg vil virkelig prøve på det da. Men jeg har problemer med å konsentrere meg og jeg har problemer med å lagre ting i hodet og å klare å finne det fram ved en senere anledning. Men, vi får se. Jeg håper ihvertfall En tidligere sjef jeg hadde sa at noen kan få en muntlig eller skriftlig forklaring og forstå det, mens jeg måtte ha bilder og skjemaer som jeg kunne studere. Jeg var ikke alene om det mente han.