Gjennomføre hjemmeoppgaver

[umakenverdt]

Jeg antar at dette er litt forskjellig fra terapeut til terapeut, og avhengig av hva som er en persons vansker, likevel undrer jeg meg fælt over hvor mye som forventes når man får oppgaver man skal gjøre hjemme.

 

Jeg har for kort tid siden begynt hos en behandler, og skammer meg veldig når jeg ikke har fått til hjemmeoppgavene på en god måte. Jeg får en følelse av at jeg kaster bort hennes tid, og at hun forventer/ønsker mer innsats fra min side. Selv om oppgavene ikke høres så vanskelige ut, har det vært veldig vanskelig å gjennomføre hele tiden, det er noe som krever innsats hver eneste dag, hele tiden. Jeg får det ikke til å være tilstede slik hele tiden. Jeg må jo også bruke krefter og tid på min jobb, som jeg også vil klare å gjennomføre på en god/ok måte. Jeg antar jo at behandleren også aksepterer at man bruker tid på sin jobb?

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg antar at dette er litt forskjellig fra terapeut til terapeut, og avhengig av hva som er en persons vansker, likevel undrer jeg meg fælt over hvor mye som forventes når man får oppgaver man skal gjøre hjemme.

 

Jeg har for kort tid siden begynt hos en behandler, og skammer meg veldig når jeg ikke har fått til hjemmeoppgavene på en god måte. Jeg får en følelse av at jeg kaster bort hennes tid, og at hun forventer/ønsker mer innsats fra min side. Selv om oppgavene ikke høres så vanskelige ut, har det vært veldig vanskelig å gjennomføre hele tiden, det er noe som krever innsats hver eneste dag, hele tiden. Jeg får det ikke til å være tilstede slik hele tiden. Jeg må jo også bruke krefter og tid på min jobb, som jeg også vil klare å gjennomføre på en god/ok måte. Jeg antar jo at behandleren også aksepterer at man bruker tid på sin jobb

Det eneste viktige er hva du forventer av deg selv. Synes du det er greit å bruke din tid /energi og behandlers tid på å oppnå middelmådig resultat (mulig tilbakefall) så kreves det liten/minimal innsats.  Jobb hardt om du ønsker gode resultater. Gi alt om du vil ha "toppscore"/evig endring. 

Anonymous poster hash: 7e9ca...651

[Madelenemie]

Jeg antar at dette er litt forskjellig fra terapeut til terapeut, og avhengig av hva som er en persons vansker, likevel undrer jeg meg fælt over hvor mye som forventes når man får oppgaver man skal gjøre hjemme.

 

Jeg har for kort tid siden begynt hos en behandler, og skammer meg veldig når jeg ikke har fått til hjemmeoppgavene på en god måte. Jeg får en følelse av at jeg kaster bort hennes tid, og at hun forventer/ønsker mer innsats fra min side. Selv om oppgavene ikke høres så vanskelige ut, har det vært veldig vanskelig å gjennomføre hele tiden, det er noe som krever innsats hver eneste dag, hele tiden. Jeg får det ikke til å være tilstede slik hele tiden. Jeg må jo også bruke krefter og tid på min jobb, som jeg også vil klare å gjennomføre på en god/ok måte. Jeg antar jo at behandleren også aksepterer at man bruker tid på sin jobb?

hei!

selv har jeg aldri fått hjemmeoppg. men mulig fordi jeg skrev disse spørsmålslistene,?

det tok tid og krefter.... mye tid.

men jeg klarer ikke så godt delt oppmerksomhet, på helt ulike ting.

jeg har tenkt at mye tull jeg skrev...lurte på, men sett litt større på det var det nok viktig helsemessig for å få det bra.

så jeg tror terapi er såpass krevende og det må man være innstilt på.

jeg takket feks bestemt nei til audiopedagog nå, dette burde jeg vist benytte meg av, men jeg var bestemt på at det var ikke aktuelt.

like bestemt er jeg nå på den psykologen de vil jeg skal gå til, jeg orker rett og slett ikke mer nå.

[AnonymBruker]

jeg takket feks bestemt nei til audiopedag

 

Hva er det for noe=?

Anonymous poster hash: 42007...705

[Madelenemie]

Hva er det for noe=? Anonymous poster hash: 42007...705

skik jeg forstod det er det et menneske som snakker om lyd...

og lærer en teknikker for å stenge ute uønsket lyd,

med avledningsteknikker.

det er krevende og jeg har ikke overskudd til dette nå.

Endret 12. mai 2015 av Madelenemie

[AnonymBruker]

 

Hva er det for noe=?

Anonymous poster hash: 42007...705

 

Døvelærer

Anonymous poster hash: 7e9ca...651

[umakenverdt]

 

Det eneste viktige er hva du forventer av deg selv. Synes du det er greit å bruke din tid /energi og behandlers tid på å oppnå middelmådig resultat (mulig tilbakefall) så kreves det liten/minimal innsats.  Jobb hardt om du ønsker gode resultater. Gi alt om du vil ha "toppscore"/evig endring. 

 

Det synes fornuftig! Jeg synes ikke det er greit å bruke min og behandlerens tid på å oppnå middelmådige resultater! 

 

Håper det er i orden at jeg spør, men hva legger du i gi alt? Dette er oppgaver jeg kan arbeide med til enhver tid, hele dagen hvis det hadde vært ønskelig, men jeg må jo gjøre en del andre ting også i tillegg. Og når jeg ikke får det til, er det bare fordi jeg har jobbet for lite?

 

Jeg tror personlig også det betyr svært mye for meg å klare å stå i arbeid, og prestere til en viss grad også på jobb. Da må jeg jo bruke en del tid på det også...?

Endret 12. mai 2015 av umakenverdt

[umakenverdt]

hei!

selv har jeg aldri fått hjemmeoppg. men mulig fordi jeg skrev disse spørsmålslistene,?

det tok tid og krefter.... mye tid.

men jeg klarer ikke så godt delt oppmerksomhet, på helt ulike ting.

jeg har tenkt at mye tull jeg skrev...lurte på, men sett litt større på det var det nok viktig helsemessig for å få det bra.

så jeg tror terapi er såpass krevende og det må man være innstilt på.

jeg takket feks bestemt nei til audiopedagog nå, dette burde jeg vist benytte meg av, men jeg var bestemt på at det var ikke aktuelt.

like bestemt er jeg nå på den psykologen de vil jeg skal gå til, jeg orker rett og slett ikke mer nå.

 

Ja, ok. Jeg har en del ting som er vanskelig, og så sier behandleren at jeg kan prøve å gjøre slik og slik. Men hodet mitt kjennes som det skal eksplodere når jeg ikke får det til, og jeg får litt panikk, og vil bare stenge alle ute, bli på rommet mitt og ikke se noen. Men jeg prøver å gå ut, møte andre mennesker, fokusere på en og en oppgave, være tilstede hele tiden og gjøre det jeg skal i forhold til mat. Likevel får jeg ikke det til! Og jeg lurer på om det er for jeg ikke prøver hardt nok?

 

Jeg må også gjøre det jeg skal på jobb, da kan jeg ikke gjøre andre oppgaver. Jeg synes det er viktig at jeg gjør min plikt også på jobb. 

 

Skjønner det skal være krevende, men synes det er vanskelig å vite hva som forventes av måloppnåelse og innsats. Og jeg klarer ikke gjøre så mye når det er kaos i hodet mitt. Jeg får ikke sortert noe...

[AnonymBruker]

Det synes fornuftig! Jeg synes ikke det er greit å bruke min og behandlerens tid på å oppnå middelmådige resultater! 

 

Håper det er i orden at jeg spør, men hva legger du i gi alt? Dette er oppgaver jeg kan arbeide med til enhver tid, hele dagen hvis det hadde vært ønskelig, men jeg må jo gjøre en del andre ting også i tillegg. Og når jeg ikke får det til, er det bare fordi jeg har jobbet for lite?

 

Jeg tror personlig også det betyr svært mye for meg å klare å stå i arbeid, og prestere til en viss grad også på jobb. Da må jeg jo bruke en del tid på det også...?

Jeg legger i alt at du på forhånd bestemmer deg for at du skal gi alt. At attituden din skal være at dette går jeg inn i med hud og hår og jeg gir meg f' ikke om jeg så kneler. At du setter deg klare mål og gjennomføre dem. At du ikke gir lett etter for unnskyldninger/latskap/forstyrrelser (være seg egne eller andres)/gamle vaner/tankesett osv. At du bare gjør -  på tross av. 

 

Jeg mener ikke med å gi alt, at du skal droppe skole/jobb osv. Jeg mener heller ikke at du ikke kan gi deg selv "litt pusterom". Men pusterom er ikke å skulke fra noe/la vær å gjøre. Det kan feks være en hyggelig ting som belønning for gjennomført. En gåtur hvor du fokuserer på det rundt deg i stedet for det i deg osv, en ettermiddag med venner noen timer, en tur på kino osv. Jeg aner ikke hva disse oppgavene består av, så du må selvfølgelig selv finne ut hvordan du kan lage "rom for" uten å droppe ut av oppgavegjøringen din.

 

Om du ikke får det til, så betrakt det som "læring". Ikke vær for streng med deg selv i "læringsprosessen" i form av tanker om udugelighet/mislykkethet/håpløst tilfelle/skam osv. Sett ikke opp flere hindere enn de du i utganspunktet har satt deg som mål at du skal over. Men vær klar på at DU skal gjøre og legge all innsats i det  har DU bestemt deg for og satt som mål!  Hus at ros og belønning fungerer langt bedre på de fleste enn det motsatte GO!

Anonymous poster hash: 7e9ca...651

[AnonymBruker]

Jeg tenker du skal ta opp dette med behandleren din. Det er jo deg selv du jobber for, ikke behandleren din. Gir du blaffen i oppgavene er det bare deg selv du ødelegger for. Hadde dette vært meg ville jeg ha diskutert meg frem til mål som er oppnåelige, der jeg føler jeg har tid til å gjøre oppgavene ordentlig, og i tillegg blir tilstrekkelig utfordret. Å hele tiden kjenne på utilstrekkelighet kan jeg ikke se er hensiktsmessig.

Anonymous poster hash: 6212a...f63

[frosken]

Ja, ok. Jeg har en del ting som er vanskelig, og så sier behandleren at jeg kan prøve å gjøre slik og slik. Men hodet mitt kjennes som det skal eksplodere når jeg ikke får det til, og jeg får litt panikk, og vil bare stenge alle ute, bli på rommet mitt og ikke se noen. Men jeg prøver å gå ut, møte andre mennesker, fokusere på en og en oppgave, være tilstede hele tiden og gjøre det jeg skal i forhold til mat. Likevel får jeg ikke det til! Og jeg lurer på om det er for jeg ikke prøver hardt nok?

 

Jeg må også gjøre det jeg skal på jobb, da kan jeg ikke gjøre andre oppgaver. Jeg synes det er viktig at jeg gjør min plikt også på jobb. 

 

Skjønner det skal være krevende, men synes det er vanskelig å vite hva som forventes av måloppnåelse og innsats. Og jeg klarer ikke gjøre så mye når det er kaos i hodet mitt. Jeg får ikke sortert noe...

 

Dette er noe du skal diskutere i detalj med din behandler. Selvfølgelig vil hun ha forståelse for at du også må yte en innsats på jobb:-)

[umakenverdt]

 

Jeg legger i alt at du på forhånd bestemmer deg for at du skal gi alt. At attituden din skal være at dette går jeg inn i med hud og hår og jeg gir meg f' ikke om jeg så kneler. At du setter deg klare mål og gjennomføre dem. At du ikke gir lett etter for unnskyldninger/latskap/forstyrrelser (være seg egne eller andres)/gamle vaner/tankesett osv. At du bare gjør -  på tross av. 

 

Jeg mener ikke med å gi alt, at du skal droppe skole/jobb osv. Jeg mener heller ikke at du ikke kan gi deg selv "litt pusterom". Men pusterom er ikke å skulke fra noe/la vær å gjøre. Det kan feks være en hyggelig ting som belønning for gjennomført. En gåtur hvor du fokuserer på det rundt deg i stedet for det i deg osv, en ettermiddag med venner noen timer, en tur på kino osv. Jeg aner ikke hva disse oppgavene består av, så du må selvfølgelig selv finne ut hvordan du kan lage "rom for" uten å droppe ut av oppgavegjøringen din.

 

Om du ikke får det til, så betrakt det som "læring". Ikke vær for streng med deg selv i "læringsprosessen" i form av tanker om udugelighet/mislykkethet/håpløst tilfelle/skam osv. Sett ikke opp flere hindere enn de du i utganspunktet har satt deg som mål at du skal over. Men vær klar på at DU skal gjøre og legge all innsats i det  har DU bestemt deg for og satt som mål!  Hus at ros og belønning fungerer langt bedre på de fleste enn det motsatte GO!

 

Tusen takk, jeg skal prøve å gjøre det beste jeg kan. Jeg synes det er litt vanskelig å vite hva som er oppgaver og hva som er mål. Hadde jeg klart å gjøre alt hva min behandler sier, hadde jeg jo ikke hatt noen problemer. 

 

Men jeg vil ha endring så da gjelder det å gi alt jeg kan. 

[umakenverdt]

Jeg tenker du skal ta opp dette med behandleren din. Det er jo deg selv du jobber for, ikke behandleren din. Gir du blaffen i oppgavene er det bare deg selv du ødelegger for. Hadde dette vært meg ville jeg ha diskutert meg frem til mål som er oppnåelige, der jeg føler jeg har tid til å gjøre oppgavene ordentlig, og i tillegg blir tilstrekkelig utfordret. Å hele tiden kjenne på utilstrekkelighet kan jeg ikke se er hensiktsmessig.

 

Jeg vil IKKE gi blaffen i oppgavene. Som jeg var inne på er jeg litt usikker på hva som er oppgaver og hva som er mål. Jeg klarer ikke endre alle mine dårlige sider i løpet av noen uker... Men jeg får kanskje ta det opp.

[umakenverdt]

Dette er noe du skal diskutere i detalj med din behandler. Selvfølgelig vil hun ha forståelse for at du også må yte en innsats på jobb:-)

 

Jeg synes det er viktig å bruke energi på jobben også. Jeg har allerede fått så mye av dem at jeg må gi innsats tilbake. 

 

Skal ta det opp med behandleren.

[Madelenemie]

Ja, ok. Jeg har en del ting som er vanskelig, og så sier behandleren at jeg kan prøve å gjøre slik og slik. Men hodet mitt kjennes som det skal eksplodere når jeg ikke får det til, og jeg får litt panikk, og vil bare stenge alle ute, bli på rommet mitt og ikke se noen. Men jeg prøver å gå ut, møte andre mennesker, fokusere på en og en oppgave, være tilstede hele tiden og gjøre det jeg skal i forhold til mat. Likevel får jeg ikke det til! Og jeg lurer på om det er for jeg ikke prøver hardt nok?

 

Jeg må også gjøre det jeg skal på jobb, da kan jeg ikke gjøre andre oppgaver. Jeg synes det er viktig at jeg gjør min plikt også på jobb. 

 

Skjønner det skal være krevende, men synes det er vanskelig å vite hva som forventes av måloppnåelse og innsats. Og jeg klarer ikke gjøre så mye når det er kaos i hodet mitt. Jeg får ikke sortert noe...

Hm

 

Sånn at hodet skal eksplodere, sånn kjente jeg det ofte før når jeg måtte på noe sosialt!

 

Eller om jeg får mange beskjeder på en gang.

 

Eller ting blir for voldsomme og krevende.

 

Jeg skjønner godt det med at du ikke får sortert nok...

 

Kanskje ville jeg kjent det akkurat sånn om kravene kom mot meg,

 

fordelen min var vel at jeg fra start, var spørsmålsstilleren, jeg jobbet med svarene, men det ga meg forutsigbarehet,

jeg skrev, skrivingen ryddet i stor grad opp, og jeg ble den som krevde, ikke den som ble krevd av.

 

Håper du skjønner.

 

Kanskje du kan snu på det, si at du istedet vil stille spørsmål?

Så kan du skrive disse, få svar, tenke gjennom, også kommer det nok nye spørsmål.

 

 

Kanskje kan du i større grad ta utgangspunkt i tankene du feks skriver om på dol, da blir det forutsigbart for deg, ryddigere, du har større kontroll, kanskje det ville fungert bedre?

[umakenverdt]

Hm

 

Sånn at hodet skal eksplodere, sånn kjente jeg det ofte før når jeg måtte på noe sosialt!

 

Eller om jeg får mange beskjeder på en gang.

 

Eller ting blir for voldsomme og krevende.

 

Jeg skjønner godt det med at du ikke får sortert nok...

 

Kanskje ville jeg kjent det akkurat sånn om kravene kom mot meg,

 

fordelen min var vel at jeg fra start, var spørsmålsstilleren, jeg jobbet med svarene, men det ga meg forutsigbarehet,

jeg skrev, skrivingen ryddet i stor grad opp, og jeg ble den som krevde, ikke den som ble krevd av.

 

Håper du skjønner.

 

Kanskje du kan snu på det, si at du istedet vil stille spørsmål?

Så kan du skrive disse, få svar, tenke gjennom, også kommer det nok nye spørsmål.

 

 

Kanskje kan du i større grad ta utgangspunkt i tankene du feks skriver om på dol, da blir det forutsigbart for deg, ryddigere, du har større kontroll, kanskje det ville fungert bedre?

Takk for at du forstår! Jeg skjønner hva du mener. Kanskje jeg skal prøve å ta det opp med behandleren min neste gang jeg møter henne. 

 

Jeg kan prøve å ta opp litt mer av de tankene jeg skrive om på dol, det er kanskje litt bedre hvis jeg har skrevet om dem først, da vil det kanskje være litt enklere å få frem de riktige ordene. 

 

Jeg har ikke noe i mot å arbeide, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det når alt blir så kaotisk, og jeg ikke får noen struktur eller kontroll. Hvordan takler du det når alt det føles som hodet skal eksplodere?

[Madelenemie]

Takk for at du forstår! Jeg skjønner hva du mener. Kanskje jeg skal prøve å ta det opp med behandleren min neste gang jeg møter henne. 

 

Jeg kan prøve å ta opp litt mer av de tankene jeg skrive om på dol, det er kanskje litt bedre hvis jeg har skrevet om dem først, da vil det kanskje være litt enklere å få frem de riktige ordene. 

 

Jeg har ikke noe i mot å arbeide, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det når alt blir så kaotisk, og jeg ikke får noen struktur eller kontroll. Hvordan takler du det når alt det føles som hodet skal eksplodere?

Hei!

 

Før taklet jeg det ikke....

Jeg kunne både trekke meg tilbake, isolere meg, unngå andre, bli enda mer innadvendt.

Jeg dro også 3 x på legevakten der sa jeg at jeg hadde rekkefølgekluss, noe de ikke helt forstod.

 

I dag unngår jeg det mer, både ved å tilrettelegge bedre for meg selv, det høres vel komplisert ut, men siden hensynene er tatt så gradvis er jeg blitt god på nå å vite hvor grensene mine går, flinkere på å si i fra, og jeg skjønner mye bedre hva som er vanskelig og hvordan dette bedre kan løses for min del.

 

Ingenting har skjedd og kommet over nattene, egentlig har jeg kommet frem til løsningen selv, men jeg har fått hjelp på veien, med feks forklaringer på ting.

 

Om jeg kommer på noe mer presist, skal jeg skrive det til deg.

 

Men skrivingen har vært viktig for meg, mest for å jobbe systematisk og få et forhold til tankene mine.

[umakenverdt]

Hei!

 

Før taklet jeg det ikke....

Jeg kunne både trekke meg tilbake, isolere meg, unngå andre, bli enda mer innadvendt.

Jeg dro også 3 x på legevakten der sa jeg at jeg hadde rekkefølgekluss, noe de ikke helt forstod.

 

I dag unngår jeg det mer, både ved å tilrettelegge bedre for meg selv, det høres vel komplisert ut, men siden hensynene er tatt så gradvis er jeg blitt god på nå å vite hvor grensene mine går, flinkere på å si i fra, og jeg skjønner mye bedre hva som er vanskelig og hvordan dette bedre kan løses for min del.

 

Ingenting har skjedd og kommet over nattene, egentlig har jeg kommet frem til løsningen selv, men jeg har fått hjelp på veien, med feks forklaringer på ting.

 

Om jeg kommer på noe mer presist, skal jeg skrive det til deg.

 

Men skrivingen har vært viktig for meg, mest for å jobbe systematisk og få et forhold til tankene mine.

 

Takk for at du deler det, jeg setter veldig pris på det! Skal fortsette å skrive ned ting jeg også

[Gjest]

Jeg antar at dette er litt forskjellig fra terapeut til terapeut, og avhengig av hva som er en persons vansker, likevel undrer jeg meg fælt over hvor mye som forventes når man får oppgaver man skal gjøre hjemme.

 

Jeg har for kort tid siden begynt hos en behandler, og skammer meg veldig når jeg ikke har fått til hjemmeoppgavene på en god måte. Jeg får en følelse av at jeg kaster bort hennes tid, og at hun forventer/ønsker mer innsats fra min side. Selv om oppgavene ikke høres så vanskelige ut, har det vært veldig vanskelig å gjennomføre hele tiden, det er noe som krever innsats hver eneste dag, hele tiden. Jeg får det ikke til å være tilstede slik hele tiden. Jeg må jo også bruke krefter og tid på min jobb, som jeg også vil klare å gjennomføre på en god/ok måte. Jeg antar jo at behandleren også aksepterer at man bruker tid på sin jobb?

Jeg har lurt på hva slike hjemmeoppgaver går ut på. Jeg har gått i behandling i veldig mange år, men har aldri fått hjemmeoppgaver annet enn å gå tur.

[umakenverdt]

Jeg har lurt på hva slike hjemmeoppgaver går ut på. Jeg har gått i behandling i veldig mange år, men har aldri fått hjemmeoppgaver annet enn å gå tur.

 

Jeg har fått beskjed om å prøve å være mer tilstede i hverdagen, konsentrere meg om en og en oppgave, ikke la meg overvelde av panikk når jeg har mye å gjøre og føler meg stresset, skrive en liste over alt jeg spiser og hvordan hver dag er, jobbe med å la være å la den dårlige samvittigheten min ta styringen.

 

Jeg er imidlertid ikke sikker på hva av dette som er hjemmeoppgaver og hva som er mål. Hadde jeg klart alt dette nå, hadde jeg jo ikke trengt henne i det hele tatt. Så da sliter jeg med dårlig samvittighet over at jeg sikkert ikke gjør nok for å gjennomføre dette. Hun har ikke sagt at det er hjemmeoppgaver, men sagt at jeg skal prøve å gjøre det og det eller lignende.