Endelig Alkohol og pillefri

[September 2014]

Hei!

 

Etter ca 25 år med alkohol og piller har jeg nå vært FRI i litt over 8 mnd. Skal prøve og gjøre dette kort.

 

For 26 år siden gikk jeg til legen og fortalte at jeg hadde en slik indre uro. Han fortalte at det sannsynlig vis var angst. jeg var da 25 år. Sannsynligvis var det abstinenser etter alkohol, den gangen festet jeg mye i helgene.

 

Dette holdt jeg på med i mange år framover. Vival i ukedagene og alkohol ofte fredag, lørdag og søndag.

Har i alle år holdt en vis fasade, med jobb og familie.

 

I ca 1994 ble jeg sent til psykiater og det var som og komme til himmelen når det gjaldt benzo. Fikk da ssri og benzo i store mengder, Sobril, xanor rohypnol og etter hvert flunipam. rundt årtusen skifte ble jeg innlagt på psyk avd og fikk diagnosen EUPF og levde med den i noen år. Brukte da kun tolvon og buspar noen år, men etter hvert ble jeg diagnostisert som bipolar 2 og har i ca 13 år brukt lamictal i varierende doser sammen med div benzo og etterhvert lyrica inntil 600 mg pr døgn.

 

I september 2014 sa familien stopp og fikk meg inn på privat rusklinikk. Jeg hadde da i løpet av de to siste årene blitt akutt innlagt på psyk avd 4 ganger. Da ble jeg kraftig medisinert med zyprexa eller andre nevroleptika.

 

Jeg trappet veldidig fort ned på lyrica, en uke og sovepiller ble kuttet på dagen. (Imovane) Det var tøffe tak, men etter ca 14 dager begynte jeg og sove inntil 4 timer pr natt. Det holdt for det var program fra 08:00 til 21:30 om kvelden.

 

I dag bruker jeg kun 100mg lamictal og har det veldig bra. Stabil psyke og sover godt. Sitter igjen med diagnosen bipolar 2. Det kan jeg leve godt med.

 

I 25 år var jeg innad i familien veldig ustabil, men utadd var det ganske greit, Jobb, og familie og en fyr som ble vill og gal i fylla, men det var på en måte greit....

 

Det som er greia. Er veldig trøtt og må sove en time eller to på dagtid. Har tatt en god del prøver og alt er greit, både D vitamin b12 testosteron jern osv... slår meg til ro med det, men har jobb, og det begynner og bli litt plagsomt. Føler meg ikke deprimert og kjenner heller ingen angst. ( Utrolig deilig, hadde aldri trodd det skulle skje meg. Er veldig takknemlig) Er fysisk aktiv.

 

Har du en kommentar til dette NHD om hvor lenge dette kan vedvare eller er det andre som har erfaringer med tilsvarende liv.