Indre uro

[Gjest]

Kanskje du skal gå dypt inn i deg selv og prøve å finne utav det? Så kan deretter du forsøke å jobbe med det.. Bare et forslag.

@hww: jeg oppretter bare en egen tråd så jeg ikke kaprer den andre sin.

Jeg tror jeg har prøvd det meste for å finne ut hva som er årsaken. Men jeg klarer ikke å finne den, samtidig som jeg heller ikke tror at det bare finnes en årsak. Jeg har gode perioder med bare litt lette overkommelige uro episoder, Og jeg har perioder med mange intense uro episoder som gjør meg gal. Jeg har inntrykk av at det enkelte ganger der små hverdagshendelser setter en reaksjon i gang, og der kroppen ikke klarer å falle til ro igjen. Da slår det ut i anspenthet og indre uro og mye annet.

Hvis det kommer en bil ut i vegen rett fremforbi deg vil som regel kroppen sette igang et alarmberedskaps reaksjon. Innen kort tid vil kroppen falle til ro igjen hvis ingenting gikk galt. Men jeg har inntrykk av at slike og andre mindre hverdagshendelser setter igang en komplisert reaksjon hos meg som ikke vil gå tilbake igjen. Jeg klarer ikke helt å forklare hva jeg mener. Men jeg er ganske sikker på at det er forskjellige årsaker til uroen.

[Gjest]

Hvilke tanker får du i slike situasjoner?

[Gjest]

Hvilke tanker får du i slike situasjoner?

Jeg får ofte tanker om at jeg ikke orker å leve hvis jeg skal ha det slik. Jeg vil krype ut av min egen kropp. Får ofte selvskadingstrang. Men dette varierer jo etter hvor intens uroen er. Ved lettere uro er det ikke så ille. Jeg er i en forholdsvis bra periode nå. Men våger nesten ikke å si det, for det snur så fort.

[Gjest]

Jeg får ofte tanker om at jeg ikke orker å leve hvis jeg skal ha det slik. Jeg vil krype ut av min egen kropp. Får ofte selvskadingstrang. Men dette varierer jo etter hvor intens uroen er. Ved lettere uro er det ikke så ille. Jeg er i en forholdsvis bra periode nå. Men våger nesten ikke å si det, for det snur så fort.

Vet du hva som er årsaken til disse tankene? Hva er det som utløser dem?

[Gjest]

Vet du hva som er årsaken til disse tankene? Hva er det som utløser dem?

Det er uroen som utløser de.

[Gjest]

Ok. Prøver bare å hjelpe deg med å komme til bunns i hvilke typer tanker det er - om det er bekynringer, destruktive tanker, eller hva det måtte være

[Gjest]

Ok. Prøver bare å hjelpe deg med å komme til bunns i hvilke typer tanker det er - om det er bekynringer, destruktive tanker, eller hva det måtte være

Uroen gir meg destruktive tanker. Men jeg klarer ikke å komme til bunns i årsaken til uroen. Tror de kan være flere.

[Gjest]

Har du forsøkt å la uroen "være i fred"? Altså: Ikke kjempe i mot den, ikke henge deg opp i den, ikke gruble på den, ikke skyve den bort. Rett og slett la den være, akseptere at den er der, og la tankene bare komme uten å gjøre noe som helst med dem?

Uanset årsak..

[GADvite]

Hei

Jeg har også mye indre uro og psykologen/psykiater mener det er gad, de kalte det kronisk angst. Den kommer ikke av en bestemt ting jeg er redd for ,men kommer helt ut av det blå. Jeg kan være fin noen dager,men andre dager er hele kroppen stressa og klarer ikke å få roet meg selv ned. Har fått truxal nå og jeg tror kanskje det hjelper. Kan det være det du også har?

[umakenverdt]

Uroen gir meg destruktive tanker. Men jeg klarer ikke å komme til bunns i årsaken til uroen. Tror de kan være flere.

 

Hei. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg opplever at tankene kommer på grunn av uroen, ikke at jeg er urolig på grunn av noen konkrete tanker. Når behandleren min spurte meg hvorfor jeg var urolig synes hun ikke jeg ga noen klar forklaring på det, jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor jeg er så urolig. Hun sa da at jeg skulle tenke på det til neste gang.

 

Jeg får tenke på det litt, se om jeg finner noen bedre grunner til at jeg skal være så urolig til tider. Jeg har egentlig ikke noe konkret råd eller noe klart å si, jeg ville bare si at jeg skjønner hva du mener.

[GADvite]

Ja det høres jo ut som om bi har noe av det samme, har prøvd å legge ved en fil her men fikk det ikke til.

Men det er et hefte som jeg fant på nettet som jeg synes beskriver det bra,; [PDF]Generalisert angstlidelse - Lundbeck

https://www.lundbeck.com/upload/no/files/.../ANGSTGAD_pasienthefte.pd...

Generalisert angstlidelse. Vedvarende angst, bekymring og anspenthet som er plagsom og gir redusert fungering. Informasjonshefte til pasient og pårørende ...

[Gjest]

Har du forsøkt å la uroen "være i fred"? Altså: Ikke kjempe i mot den, ikke henge deg opp i den, ikke gruble på den, ikke skyve den bort. Rett og slett la den være, akseptere at den er der, og la tankene bare komme uten å gjøre noe som helst med dem?

Uanset årsak..

Det er veldig lett å tenke at ja, slik må jeg gjøre det. Men jeg vet veldig godt at jeg ikke klarer det når det røyner på. Det blir nesten som å si til noen som brenner seg på hånden at de bare skal holde hånden der. Akseptere smerten osv.

[Gjest]

Hei

Jeg har også mye indre uro og psykologen/psykiater mener det er gad, de kalte det kronisk angst. Den kommer ikke av en bestemt ting jeg er redd for ,men kommer helt ut av det blå. Jeg kan være fin noen dager,men andre dager er hele kroppen stressa og klarer ikke å få roet meg selv ned. Har fått truxal nå og jeg tror kanskje det hjelper. Kan det være det du også har?

Jeg vet ikke. Jeg kan ha normale bekymringer for barna, men ellers så bekymrer jeg meg lite. Jeg har ikke angst for noe spesielt som jeg vet om. Jeg har flere ganger sagt at jeg oppfatter mye av det jeg sliter med som angstreaksjoner uten angst.

[Gjest]

Det er veldig lett å tenke at ja, slik må jeg gjøre det. Men jeg vet veldig godt at jeg ikke klarer det når det røyner på. Det blir nesten som å si til noen som brenner seg på hånden at de bare skal holde hånden der. Akseptere smerten osv.

Hvis du sier til deg selv "dette SKAL jeg klare!" - hjelper det? Være fast bestemt på at du skal klare det og gjennomfører det.. Og "står i" ubehaget og smerten som følger..

Vi vet jo begge at det går over hos oss begge og at det ikke er farlig - "bare" vondt.. Så da må vi vel kanskje_attpåtil_ øve på å holde ut ubehaget som følger når vi "står i det" også.

Jeg vet ikke altså.. Det er jo ikke nødvendigvis slik at det som funker for meg funker for deg. Jeg vet heller ikke om denne teknikken fungerer mot all slags indre uro - og uansett årsak?

[Gjest]

Hvis du sier til deg selv "dette SKAL jeg klare!" - hjelper det? Være fast bestemt på at du skal klare det og gjennomfører det.. Og "står i" ubehaget og smerten som følger..

Vi vet jo begge at det går over hos oss begge og at det ikke er farlig - "bare" vondt.. Så da må vi vel kanskje_attpåtil_ øve på å holde ut ubehaget som følger når vi "står i det" også.

Jeg vet ikke altså.. Det er jo ikke nødvendigvis slik at det som funker for meg funker for deg. Jeg vet heller ikke om denne teknikken fungerer mot all slags indre uro - og uansett årsak?

Egentlig så har jeg aldri hatt så mange valg. Jeg må stå i ubehaget, selv om jeg enkelte ganger har hatt min egen måte å mestre det på.

[Gjest]

Egentlig så har jeg aldri hatt så mange valg. Jeg må stå i ubehaget, selv om jeg enkelte ganger har hatt min egen måte å mestre det på.

Du lar det ikke gå utover noen andre, og du er ikke utagerende. Det synes jeg er en styrke

[Gjest]

Noen ganger er det veldig tøft og man kan få dager ødelagt pga det. Men jeg håper det hjelper på sikt. Vi må bare holde ut.

[Gjest]

Noen ganger er det veldig tøft og man kan få dager ødelagt pga det. Men jeg håper det hjelper på sikt. Vi må bare holde ut.

Har ikke så mange andre valg. For min del tror jeg ikke noe blir bedre på sikt. Jeg er i en berg og dalbane, og der kommer jeg til å bli, selv om det ikke er så ille som før jeg begynte på lithium, og det er gode og dårlige perioder. Men du har hatt mye ekstra påkjenninger, så jeg tror at du vil få det bedre når alt roer seg igjen. Det både trenger du og fortjener.

[frosken]

Har ikke så mange andre valg. For min del tror jeg ikke noe blir bedre på sikt. Jeg er i en berg og dalbane, og der kommer jeg til å bli, selv om det ikke er så ille som før jeg begynte på lithium, og det er gode og dårlige perioder. Men du har hatt mye ekstra påkjenninger, så jeg tror at du vil få det bedre når alt roer seg igjen. Det både trenger du og fortjener.

 

Du har valg, men du velger å ikke bruke energi på å jobbe med den typen problemer du har beskrevet i denne tråden. Det er et valg du har rett til å ta, og kanskje er det også et ok valg, men jeg er uenig i at du ikke har mulighet til å ta andre valg.

[Gjest]

Du har valg, men du velger å ikke bruke energi på å jobbe med den typen problemer du har beskrevet i denne tråden. Det er et valg du har rett til å ta, og kanskje er det også et ok valg, men jeg er uenig i at du ikke har mulighet til å ta andre valg.

Jeg mestrer ingenting. Ikke engang jobbe for å bli bedre mestrer jeg. Jeg gjør aldri noe bra nok.