Konstruktivt?

[Gjest]

Når ting blir for smertefullt stenger jeg av følensene og skyver den eller det som påfører meg dette bort fra meg. Dette har jeg gjort hele livet, sikkert for å overleve alt som har vært vondt og traumatisk. Er dette en sunn strategi?

[stjernestøv]

Når ting blir for smertefullt stenger jeg av følensene og skyver den eller det som påfører meg dette bort fra meg. Dette har jeg gjort hele livet, sikkert for å overleve alt som har vært vondt og traumatisk. Er dette en sunn strategi?

Så lenge du stenger dem av og ikke undertrykker dem er det vel bra

 

Undertrykte følelser kommer vel tilbake før eller senere?

[Madelenemie]

Når ting blir for smertefullt stenger jeg av følensene og skyver den eller det som påfører meg dette bort fra meg. Dette har jeg gjort hele livet, sikkert for å overleve alt som har vært vondt og traumatisk. Er dette en sunn strategi?

Hei!

 

Jeg tror ikke man kan svare ja eller nei på det, jeg tror det kommer an på,

 

situasjonene, hva som utløser det, hvor mye som skal til for å utløse det, osv...

 

Det kan bli en flukt å ha et slikt atferdsmønster, en ungåelsesatferd, og ofte er det hensiktsmessig å kunne stå i det vanskelige stødig med begge bena, om du forstår.

 

Det kan være alt fra tåle mennesker som har såret en, til å håndtere vonde følelser.

 

Men jeg tror også det kan være nødvendig og hensiktsmessig i noen andre situasjoner å ha avstand til de som gjør eller har gjort en vondt,

men jeg tror det kommer an på så mange faktorer.

 

Feks har jeg valgt å ha kontakt med mennesker som medvirket i at jeg ikke fikk en god barndom, men jeg har denne kontakten på mine prinsipper, jeg har kontrollen og jeg har reglene for denne kontakten, jeg bestemmer. Jeg syns dette er en mer ok strategi, enn om jeg valgte ikke ta konfrontasjonen som jeg måtte ta. Å kutte all kontakt, kunne for min del føltes litt som å være feig, istedet stod jeg i stormen av følelser og raseri og stygge ord, som veltet mot meg. Resultatet ble at de andre måtte komme til meg med litt sånn "luen i hånden" om du forstår.

 

Men har min mann det vondt, eller er sint, (til og med på meg) så er jeg flinkere til å stå med han i følelsene som raser.

For han kjennes dette godt, før kunne jeg trekke meg unna, unngå støyen, i dag er jeg flinkere til å takle disse følelsesutbruddene,

Jeg tenker meg frem til hva som utøser det, at det går over, at han trenger nå at jeg ikke går, men hører på.

Lett er det jo ikke, men å holde ut sånt syns jeg er nokså sunt.

 

Det siste krever styrke og modenhet,

 

Så jeg mener å skrive noe om at det kommer an på om det er kosntruktiv unngåelse eller unngåelse fordi det er lettere enn å stå i stormen. (håper du skjønner hva jeg mener) Det letteste er ikke alltid det beste.

Den siste setningen vet jeg godt du er enig i:-) leser jo hvordan du har kjempet!

Endret 22. mai 2015 av Madelenemie

[Gjest]

Jeg skjønner hva du mener Madelenemie

Takk skal du og stjernestøv ha for svar

Ps. M: jeg synes du har utviklet deg mye, og det gleder meg du står på og lærer

[Madelenemie]

Jeg skjønner hva du mener Madelenemie

Takk skal du og stjernestøv ha for svar

Ps. M: jeg synes du har utviklet deg mye, og det gleder meg du står på og lærer

Hei!

Takk ja jeg er ferdig med tre bøker om metaforer og ordtak, og jeg husker de fleste råd og svar jeg har fått her inne og av min psykiater pluss flere andre mennesker. Jeg gjør nøyaktig som min psykiater har sagt! Så da går det bra. Jeg følger rådene så til de grader at jeg blir oppfattet som svært oppmerksom og elskverdig, selv om jeg har lite øyekontakt, men du vet man kan smile så mye at øynene blir til streker, og da tenker andre mer på at man er søt og blid og ikke først den manglende øyekontakten.

Endret 23. mai 2015 av Madelenemie

[DoleMari]

Når ting blir for smertefullt stenger jeg av følensene og skyver den eller det som påfører meg dette bort fra meg. Dette har jeg gjort hele livet, sikkert for å overleve alt som har vært vondt og traumatisk. Er dette en sunn strategi?

Jeg tror ikke det er uvanlig, i alle fall ikke når det gjelder overgrep.

Om det er sunt, vet jeg ikke. Det er i alle fall ikke sunt hvis man gjør det hver gang ting blir vanskelig, tror jeg.

Jeg har selv levd med å stenge inne følelsene en lang periode, men da koker det over til slutt, og jeg blir rasende eller griner. Det er akkurat som dem må bare ut!

 

I går f.eks. klikka jeg på en kollega. Vi alle har holdt lav profil gjennom flere år egentlig pga. hennes humør og dominerende adferd. Vi har to sånne i et lite, trangt kontor. Begge hadde vært borte en uke, og det var som vi kunne være oss selv og puste igjen der inne. Da kjente jeg bare at nå var det nok da hun svarte meg som om jeg skulle være dum da jeg stilte et spørsmål ang hvilken avdeling en anne kollega skal "flyttes" til..... Denne dama har fryst ut så mange hos oss, for hun prater ikke med folk som hun ikke liker. Spesielt dem som viser litt svakhet og  usikkerhet, dem kappes av.

 

Jeg sa til henne: Du trenger ikke snakke til meg på den nedlatende måten! Hun la ballen over på meg og min tolkning, som hun alltid gjør ved konfrontasjoner. Jeg ble så forbanna at jeg kokte over. De to damene styrer så mye, så vi andre har meldt oss helt ut på møter osv.... vi kommer ikke til orde, så har resignert. Hun ene sa at hun visste hun kunne være dominerende. Jeg svarte: Ja, dere er dominerende begge to!

[frosken]

Når ting blir for smertefullt stenger jeg av følensene og skyver den eller det som påfører meg dette bort fra meg. Dette har jeg gjort hele livet, sikkert for å overleve alt som har vært vondt og traumatisk. Er dette en sunn strategi?

 

Jeg tror ikke det går an å svare deg på om dette er konstruktivt eller ikke, beskrivelsen din er altfor ufullstendig til å kunne si noe særlig om det. Blant annet er det et viktig skille hvorvidt du snakker om episoder hvor noen gjør noe mot deg som du har all mulig grunn til å ikke ville akseptere eller om du snakker om episoder hvor du overreagerer. Å sette rimelige grenser i forhold til andre mennesker er en sunn strategi, mens det å skyve folk vekk fra seg fordi man blir usikker og overreagerer jo ikke er en sunn strategi. 

[Janus30]

Kan noen forklare hvordan man "undertrykker" følelser?

[Gjest]

Kan noen forklare hvordan man "undertrykker" følelser?

Man distanserer seg fra følelsene. Skyver dem vekk og fokuserer på andre ting.

Det er min forklaring.