Liker ikke medisiner

[stjernestøv]

Medisiner ødelegger endel for meg, blir sikkert dårlig av dem også. Jeg savner meg selv uten medisiner og frisk.

 

Kommer jeg noengang til å bli frisk igjen? Føler meg ikke frisk nå og jeg tar medisiner. Men savner kontakten med åndeverden, er det virkelig best å ta medisiner når jeg ikke føler meg bra? 

[stjernestøv]

Syns jeg ble enda verre etter jeg økte, kan det være noe i det?

 

Det er jo noen som ikke tåler medisiner også da. 

[stjernestøv]

Har ikke nok følelser til å drømme og visualisere, det trenger jeg hvis jeg skal kunne skape noe. 

[stjernestøv]

Ærlig talt! Syns dere jeg syter mye? Har det ikke bra, bla bla bla osv. 

[fiskepuddings]

Ærlig talt! Syns dere jeg syter mye? Har det ikke bra, bla bla bla osv. 

 

Syntes du skulle takket ja til innleggelse for vurdering av medisinene.

[stjernestøv]

Syntes du skulle takket ja til innleggelse for vurdering av medisinene.

Men egentlig mente jo psykiateren at jeg skulle gå over på risperdal sprøyte, hva hjelper det? Jeg tar jo risperdal nå, og når han var her sa han det var like greit jeg tok dem. Hva er vitsen med å bli innlagt da? 

[fiskepuddings]

Men egentlig mente jo psykiateren at jeg skulle gå over på risperdal sprøyte, hva hjelper det? Jeg tar jo risperdal nå, og når han var her sa han det var like greit jeg tok dem. Hva er vitsen med å bli innlagt da? 

 

Prøve noe annet? Det er uansett dumt å tulle med dosene hele tiden på egenhånd.

Endret 22. mai 2015 av fiskepuddings

[stjernestøv]

Prøve noe annet? Det er uansett dumt å tulle med dosene hele tiden på egenhånd.

Han mente jo det var best jeg tok risperdal. Ja det er dumt å tulle med dosene på egenhånd, tror jeg har blitt verre nå etter alt surret. Men vil jo ikke ta 4 mg igjen heller, ikke det at livet er noe bedre nå enn da jeg tok 4 mg. Vil jo helst være frisk og uten medisiner, søren ta. 

[stjernestøv]

Det er ganske frustrerende å måtte velge mellom to onder, og når jeg ikke føler meg bra selv på medisiner. Det verste er tiltaksløsheten, og det er kjedelig å ikke ha noe å gå til om dagene. Det er ikke noen ønsket situasjon å være ufør, men hva skal jeg gjøre når jeg ikke klarer noe? Tenker jo på at min fysiske hele forfaller, tror ikke det går an å gå ned kilo på medisiner. De henger fast. Kommer jo ikke videre nå, føler meg fastlåst. Kunne jeg ikke bare følt meg bra uten medisiner. 

[stjernestøv]

Men dere har vel sagt det som går an å si, jeg må bare innse at det er håpløst. Skal gi meg nå 

[stjernestøv]

Setter faktisk stor pris på om noen kan slette denne tråden.

[Trine]

Om du ikke føler deg bra uten medisiner så bør du ta medisiner, om du føler deg dårlig med de medisinene du tar så bør du prøve noen andre.

[AnonymBruker]

Medisiner ødelegger endel for meg, blir sikkert dårlig av dem også. Jeg savner meg selv uten medisiner og frisk.

 

Kommer jeg noengang til å bli frisk igjen? Føler meg ikke frisk nå og jeg tar medisiner. Men savner kontakten med åndeverden, er det virkelig best å ta medisiner når jeg ikke føler meg bra? 

 

Jeg har for min del innsett at jeg nok aldri blir frisk. Er det noe enten eller? Mange som er kronisk fysisk syke, og som lever livet så best de kan MED sykdommen. Spørsmålet er hva jeg kan gjøre ut av livet MED min sykdom. Og hva kan jeg gjøre for å forhindre tilbakefall/bli verre. Kontakt med åndeverdenen tror jeg aldri jeg ville savnet, skjønt jeg nok aldri helt kan svare 100 pros. sikker på det, da jeg nok aldri har hatt kontakt med åndeverdenen. Jeg har opplevd en del ting jeg eller andre aldri kan finne noen naturlig forklaring på, og det er mange som stusser på. Men jeg kan kaste bort tid med å lure på det hele livet, eller innse at her har det skjedd noe jeg slett ikke kan forstå med min menneskelige forstand. Jeg kan forstå hypomanier (og manier), at man kan savne dem, fordi jeg har opplevd hypomanier selv. Men har en forestilling om at jeg ligger så lavt i stemningsleie, at hypomanier for meg kan være normalt stemningsleie for andre. 

Anonymous poster hash: eab98...e23

[stjernestøv]

Om du ikke føler deg bra uten medisiner så bør du ta medisiner, om du føler deg dårlig med de medisinene du tar så bør du prøve noen andre.

Ja jeg burde vel prøve noe annet, men jeg vet ikke hva. Har jo prøvd endel og vil ikke ha det gamle, psykiateren sa de hadde bare de gamle å tilby og de hadde bivirkninger. 

[stjernestøv]

 

Jeg har for min del innsett at jeg nok aldri blir frisk. Er det noe enten eller? Mange som er kronisk fysisk syke, og som lever livet så best de kan MED sykdommen. Spørsmålet er hva jeg kan gjøre ut av livet MED min sykdom. Og hva kan jeg gjøre for å forhindre tilbakefall/bli verre. Kontakt med åndeverdenen tror jeg aldri jeg ville savnet, skjønt jeg nok aldri helt kan svare 100 pros. sikker på det, da jeg nok aldri har hatt kontakt med åndeverdenen. Jeg har opplevd en del ting jeg eller andre aldri kan finne noen naturlig forklaring på, og det er mange som stusser på. Men jeg kan kaste bort tid med å lure på det hele livet, eller innse at her har det skjedd noe jeg slett ikke kan forstå med min menneskelige forstand. Jeg kan forstå hypomanier (og manier), at man kan savne dem, fordi jeg har opplevd hypomanier selv. Men har en forestilling om at jeg ligger så lavt i stemningsleie, at hypomanier for meg kan være normalt stemningsleie for andre. 

Anonymous poster hash: eab98...e23

 

Blir vel aldri frisk jeg heller, det er vel derfor jeg er ufør

 

Men er jo skuffet da, synske folk hadde store forhåpninger for meg. Jeg skulle jo ikke bare sitte her, de sa forskjellige ting. Men jeg klarer jo ikke. 

 

Men skjønner jo at det er opp til meg å skape livet mitt. 

Endret 23. mai 2015 av stjernestøv

[stjernestøv]

Klarer ikke helt å akseptere at jeg er syk...hvordan akseptere det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du er syk, og du vil overveiende sannsynlig aldri bli frisk uten medisiner.

Du fremviser en sykdomsbevarende adferd her på DOL, som du bør prøve å endre snarest.

 

Om du ser på dine tråder den siste tiden, er det et utall av tråder hvor du 1) kjenner all verdens diffuse symptomer i kroppen, og 2) i det uendelige diskuterer medisiner for og imot og opp og ned i dose.

 

Det kjennes etter hvert meningsløst å svare deg, fordi du ikke tar svarene på alvor, men fortsetter med de samme tema i det uendelige.

 

PS. Jeg tror ikke det er så mange som liker medisiner. De mennesker som det går best meg, er de som ikke bryr seg så mye om liker eller ikke liker, men uansett gjør det som er nødvendig, fornuftig og hensiktsmessig.

[ISW]

Stjernestøv, jeg tror du har for mye tid til å kjenne etter og lure på ting. Det er interessant at du ikke klarer å akseptere at du er syk. Jeg klarer ikke å akseptere at jeg er frisk.

Jeg tror det store problemet med å være ufør er at man da må aktivisere seg selv i de åtte-ti timene om dagen andre bruker på jobb. Hvis man bare henfaller til sofaen så går det galt. Hvis livet ditt er så tomt som du beskriver, så er det ikke så rart at du føler som du gjør, med eller uten sykdom eller Risperdal.

[stjernestøv]

Du er syk, og du vil overveiende sannsynlig aldri bli frisk uten medisiner.

Du fremviser en sykdomsbevarende adferd her på DOL, som du bør prøve å endre snarest.

 

Om du ser på dine tråder den siste tiden, er det et utall av tråder hvor du 1) kjenner all verdens diffuse symptomer i kroppen, og 2) i det uendelige diskuterer medisiner for og imot og opp og ned i dose.

 

Det kjennes etter hvert meningsløst å svare deg, fordi du ikke tar svarene på alvor, men fortsetter med de samme tema i det uendelige.

 

PS. Jeg tror ikke det er så mange som liker medisiner. De mennesker som det går best meg, er de som ikke bryr seg så mye om liker eller ikke liker, men uansett gjør det som er nødvendig, fornuftig og hensiktsmessig.

Ok, da skal jeg gjøre det som er fornuftig og hensiktsmessig. Tar jo medisiner nå da, skal slutte å lage tråder om medisiner, skal bare tenke at jeg må ta det. Og skal ikke skrive om mine diffuse symptomer. 

[stjernestøv]

Stjernestøv, jeg tror du har for mye tid til å kjenne etter og lure på ting. Det er interessant at du ikke klarer å akseptere at du er syk. Jeg klarer ikke å akseptere at jeg er frisk.

Jeg tror det store problemet med å være ufør er at man da må aktivisere seg selv i de åtte-ti timene om dagen andre bruker på jobb. Hvis man bare henfaller til sofaen så går det galt. Hvis livet ditt er så tomt som du beskriver, så er det ikke så rart at du føler som du gjør, med eller uten sykdom eller Risperdal.

Takk for forståelsen Nei det er ikke noen ønsket situasjon å være ufør, da bare sitter jeg her. Det er lite å finne på og det er kjedelig, og jeg har nok for mye tid til å kjenne etter.