facebook-irritert

[Inner self]

Jeg har dempet facebook bruken kraftig. Man er ikke anonym. Før hadde jeg til og med åpen profil. Det liker jeg ikke lenger. Best med facebook, er att man kan kikke på mennesker man har kjent opp igjennom, og bli bedre kjent med de ørten fettere og kusiner man har.

[Trine]

Jeg har gjort sånn at jeg ikke får oppdateringer fra de som jeg ikke er interessert i å få oppdateringer fra. Det jeg syns er merkelig er at folk legger ut så mange bilder av barna sine, jeg syns det blir urettferdig ovenfor barna som ikke velger det selv. Så stusser jeg over alle middagsbildene, men det er fordi jeg ikke klarer se poenget med å dele maten sin med alle andre. Noen legger også ut bilder av seg selv med ekstremt lite klær, det forstår jeg heller ikke, men det får jo være dems sak. Jeg legger ut bilder av hundene mine og naturbilder jeg tar. Med mindre jeg poster noe i en gruppe så er det kun venner som ser hva jeg legger ut. Ellers bruker jeg fb til å skrive med venner som bor litt langt unna, kunne like godt brukt skype til det, men det er jo på fb de er. For meg er det lettere å skrive enn å prate så jeg syns fb er ganske greit. Jeg er med i diskusjoner i grupper. Ikke så ofte, men når det er noe som interesserer meg eller jeg mener jeg har noe fornuftig å komme med. Jeg ble lei av at folk skulle dele med verden sine barns diare, en gang la jeg ut om min hunds diare for at folk kanskje skulle forstå at det ikke er så veldig interessant for andre å lese, virket som at det var helt naturlig å gjøre. Selv syns jeg det blir merkelig.

Nå husker jeg ikke, var det blomster som skrev at fb ble brukt som en slags dagbok? Det syns jeg høres trivelig ut. Men jeg vet noen klager på at andre skriver så mye oppdateringer så jeg tør ikke skrive ting som jeg tror ingen er interessert i å lese. men på den annen side, ingen tvinger noen til å lese noe som helst. Det jeg er mest overrasket over med fb er hvor utrolig mange kommentarer jeg fikk og hvor støttende folk var da jeg måtte avlive hunden min. Og hvor glade de var da jeg fikk ny. Selv mennesker jeg aldri prater med viste støtte. Det satte jeg utrolig stor pris på husker jeg.

Jeg syns folk får bruke fb slik de vil

[tonie]

Når jeg er fb-irritert begynner alltid denne å surre i hodet mitt: http://lyrics.wikia.com/Jokke:Jeg_Er_Redd  Noen ganger bytter jeg ut ordene og lager egne vers til de mest irriterende vennene:)

[Trine]

Når jeg er fb-irritert begynner alltid denne å surre i hodet mitt: http://lyrics.wikia.com/Jokke:Jeg_Er_Redd  Noen ganger bytter jeg ut ordene og lager egne vers til de mest irriterende vennene:)

 

En ting er ihvertfall sikkert, Jokke hadde stadig noen jævlig gode poeng. Jeg tyr gjerne til denne de gangene jeg blir fb-irritert eller generelt når jeg irriterer meg over andres positivitet http://www.allthelyrics.com/lyrics/jokke_valentinerne/her_kommer_vinteren-lyrics-1203065.html

Lurer på hvor lang tid det tar før fb-irritert blir et landsdekkende begrep

[AnonymBruker]

I dag logger jeg rett og slett ut av Facebook for godt! Her sør i landet er det veldig fint vær, og det er ikke måte på hvor ekstremt happy alle synes å være. Dette må selvfølgelig dokumenteres på Face.

 

Det synes også å være obligatorisk for noen å sjekke inn også på Facebook, samtidig som man sjekker inn på fly eller hotell.

 

Jeg vet at dette er et velkjent fenomen, men i dag så greide det altså å hisse opp meg. "Å, jeg vil ha likes og kommentarer." For et merkelig samfunn - og, ja, det irriterer meg grenseløst at jeg sitter her og blir irritert over det også...

 

For hvis man er så ekstremt happy og glad der man sitter med drømmemannen på stranda og griller - why, why?? må man logge inn på Facebook og dele det?? (jada, jeg er sjalu, men IKKE på den deletrangen)

 

Jeg ønsker meg en side hvor jeg kan ramse opp masse negativt! Vel, det er vel derfor jeg er her...

Hvis det plager deg sånn, hvorfor har du facebook? Vil du mye heller høre syting og klaging da? "For et møkkavær", "Jeg og mannen krangler hele tia og huset ser ut som et rottereir", "ungene er helt umulige" "jeg hater verden".... Det vil i alle fall ikke jeg, slike ting bør høre til det private. Det er som man møter noen på gata og de spør hvordan det går. Med mindre det er en nær venn, trenger vi ikke utbasunere om alle våre plager.... man sier som regel at det går bra....

Og slik er det på facebook, For de fleste der har gjerne lagt til folk fra fjern og nær, gamle klassevenner, naboer, kolleger - og en del har til og med lagt til folk de aldri har møtt. da sier det seg selv at vi ikke kan drive og legge ut om hvor trist og fælt livet er. Man er sårbar når man er langt nede og kan lett komme til å si mer enn man bør, og da er det ikke så lurt at 3-400 fremmede/folk som ikke kjenner deg så godt skal få innsyn. Da er det litt mindre sårbart å vise frem de positive tingene i livet. Det betyr ikke at alt går på skinner, man har fortsatt sine plager og problemer.... Men de trenger man ikke å vise. 

F.eks kjenner jeg en dame som har hatt en del problemer. Hun hadde kreft for noen år siden og ble frisk, i tillegg har hun en kronisk sykdom: Datteren er også kronisk syk. Dette legger hun ikke ut på facebook, for det er det kun vi som kjenner henne best som vet. Men de som ikke kjenner henne så godt, tror nok at hun lever et liv i sus og dus. For hun legger ut bilde fra hytta - som ser veldig pen og stor ut, og ja - jeg er misunnelig... og grillaftener med venner... og fine interiørbilder... og glade familiebilder. Ja - man skulle tro alt var i sus og dus - men de velger å fokusere på det positive. Ikke alle kampene de har med datteren som ikke vil spise, og som er depressiv, eller morens plager... for det angår ikke oss andre. Jeg vet om de pga jeg kjenner henne godt, men hun har sikkert 400 venner på facebook - og ingen har 400 "bestevenner"... Litt må være privat. Og det positive er ofte noe man gjerne vil dele - fremfor det negative. 

Det kan sammenlignes med at man vil ha et pent hus, pen fasade, pen hage.... Naboene vet ikke at inni ser det ut som et rottereir for alt de vet  Og om det er pent inne... så kan det jo skjule, det som skjer bak lukkede dører. Kanskje krangler de så filla fyker inni det huset. 

Vi vet ingenting om naboen. Kun det de vil vise oss... og sånn må nesten facebook være og. Man velger selv hvor mye man vil vise. 

Men husk at i et sårbart øyeblikk er det lett å dele mer enn vi egentlig burde - og kan angre senere på.... husk det.

Anonymous poster hash: 33c68...205

[AnonymBruker]

Jeg har gjort sånn at jeg ikke får oppdateringer fra de som jeg ikke er interessert i å få oppdateringer fra. Det jeg syns er merkelig er at folk legger ut så mange bilder av barna sine, jeg syns det blir urettferdig ovenfor barna som ikke velger det selv. Så stusser jeg over alle middagsbildene, men det er fordi jeg ikke klarer se poenget med å dele maten sin med alle andre. Noen legger også ut bilder av seg selv med ekstremt lite klær, det forstår jeg heller ikke, men det får jo være dems sak. Jeg legger ut bilder av hundene mine og naturbilder jeg tar. Med mindre jeg poster noe i en gruppe så er det kun venner som ser hva jeg legger ut. Ellers bruker jeg fb til å skrive med venner som bor litt langt unna, kunne like godt brukt skype til det, men det er jo på fb de er. For meg er det lettere å skrive enn å prate så jeg syns fb er ganske greit. Jeg er med i diskusjoner i grupper. Ikke så ofte, men når det er noe som interesserer meg eller jeg mener jeg har noe fornuftig å komme med. Jeg ble lei av at folk skulle dele med verden sine barns diare, en gang la jeg ut om min hunds diare for at folk kanskje skulle forstå at det ikke er så veldig interessant for andre å lese, virket som at det var helt naturlig å gjøre. Selv syns jeg det blir merkelig.

Nå husker jeg ikke, var det blomster som skrev at fb ble brukt som en slags dagbok? Det syns jeg høres trivelig ut. Men jeg vet noen klager på at andre skriver så mye oppdateringer så jeg tør ikke skrive ting som jeg tror ingen er interessert i å lese. men på den annen side, ingen tvinger noen til å lese noe som helst. Det jeg er mest overrasket over med fb er hvor utrolig mange kommentarer jeg fikk og hvor støttende folk var da jeg måtte avlive hunden min. Og hvor glade de var da jeg fikk ny. Selv mennesker jeg aldri prater med viste støtte. Det satte jeg utrolig stor pris på husker jeg.

Jeg syns folk får bruke fb slik de vi

Vi kan ikke - og bør ikke - dømme folk...

Folk er forskjellige. 

Om selvtilliten deres dreier seg om å få creds for deres lekre kropp - så la de få det da...

eller creds for sine vakre barn? Så la de få det da...

Eller creds for sin gode mat? Eller sitt vakre interiør?

Vi har alle noe vi kan være stolt av.

Slik har det vært i Amerika i mange år, man har lov til å skryte av seg selv - og man skryter og roser hverandre. 

Mens her i Norge har det vært tradisjon for jantelov, man skal ikke tro man er bedre enn andre. og i alle fall ikke vise seg fram.

Men nå har facebook kommet - som jo er amerikansk... og da blir det litt amerikanske tilstander.

Vi er i ferd med å bli mer internasjonale - og dertil i oppførsel.

Nå er det lov å vise frem sin smekre kropp, sine vakre barn, sin lekre bakst, sitt vakre hus - og folk må klikke liker liker og skryte, åh så pen du er, åh søta, og smisk smisk smisk.

Med ros skaper vi nettverk.... Vi blir lagt merke til. 

Jeg har selv fått creds for enkelte profilbilder jeg har lagt ut - og blitt litt irritert.

For jeg har merket at bilder der jeg har sminket meg litt ekstra - så har jeg fått masse likes og kommentarer som åh så fin du er, vakker osv... 

Men jeg blir ikke innbilsk av den grunn, men irritert over hvor overflatiske folk er...

for de andre bildene jeg la ut, usminket og ujålete.... med kjedelig hår, fikk jeg bare noen få likes og ingen kommentar. 

Jeg tenker liksom - det er ikke sånn jeg ser ut - med all den sminka... liker de meg ikke når jeg er vanlig? Og vil jeg egentlig ha kommentarer på utseendet? Jeg vil bare ha et profiilbilde så folk ser hvem jeg er.... 

men slik jeg ser på facebook - så er det om å gjøre å være penest mulig. gjerne retusjert. Ingen rynker, kviser osv.... 

og vi må for all del se slanke ut...

Så sistnevnte. der er jeg litt lei ang facebook - hvor overflatiske folk er.

jeg har et par jålevenner som legger ut stadig nye deiebilder av seg i ulike vinkler... skjønner ikke helt vitsen, men de får masse creds da, og 400 likes og venninner som smisker og høres smålesbiske ut.... åh så deilig du er, å så sexy, å pena... smask åh søte... oh takk det samme søta <3 smasks... du vakre........ giiiiiiiiiid...  

Slike smiskekommentarer er å bli kvalme av

 

og ang å legge ut bilder av barna, så lenge man ikke legger ut nakne badebilder så er det ok, men man trenger ikke å legge ut 200 bilder i måneden for å si det sånn. Og når barna passerer en viss alder så bør de nesten få velge det selv. Jeg husker jo selv hvor flaut jeg syntes det var at vi hadde et bilde av meg fra badestranden med rumpa bar... jeg var kanskje 4-5 på bildet? Men fortsatt syns jeg det er flaut... og innmari glad at det ikke fantes facebook på den tia

Anonymous poster hash: 33c68...205

[Trine]

 

Vi kan ikke - og bør ikke - dømme folk...

Folk er forskjellige. 

Om selvtilliten deres dreier seg om å få creds for deres lekre kropp - så la de få det da...

eller creds for sine vakre barn? Så la de få det da...

Eller creds for sin gode mat? Eller sitt vakre interiør?

Vi har alle noe vi kan være stolt av.

Slik har det vært i Amerika i mange år, man har lov til å skryte av seg selv - og man skryter og roser hverandre. 

Mens her i Norge har det vært tradisjon for jantelov, man skal ikke tro man er bedre enn andre. og i alle fall ikke vise seg fram.

Men nå har facebook kommet - som jo er amerikansk... og da blir det litt amerikanske tilstander.

Vi er i ferd med å bli mer internasjonale - og dertil i oppførsel.

Nå er det lov å vise frem sin smekre kropp, sine vakre barn, sin lekre bakst, sitt vakre hus - og folk må klikke liker liker og skryte, åh så pen du er, åh søta, og smisk smisk smisk.

Med ros skaper vi nettverk.... Vi blir lagt merke til. 

Jeg har selv fått creds for enkelte profilbilder jeg har lagt ut - og blitt litt irritert.

For jeg har merket at bilder der jeg har sminket meg litt ekstra - så har jeg fått masse likes og kommentarer som åh så fin du er, vakker osv... 

Men jeg blir ikke innbilsk av den grunn, men irritert over hvor overflatiske folk er...

for de andre bildene jeg la ut, usminket og ujålete.... med kjedelig hår, fikk jeg bare noen få likes og ingen kommentar. 

Jeg tenker liksom - det er ikke sånn jeg ser ut - med all den sminka... liker de meg ikke når jeg er vanlig? Og vil jeg egentlig ha kommentarer på utseendet? Jeg vil bare ha et profiilbilde så folk ser hvem jeg er.... 

men slik jeg ser på facebook - så er det om å gjøre å være penest mulig. gjerne retusjert. Ingen rynker, kviser osv.... 

og vi må for all del se slanke ut...

Så sistnevnte. der er jeg litt lei ang facebook - hvor overflatiske folk er.

jeg har et par jålevenner som legger ut stadig nye deiebilder av seg i ulike vinkler... skjønner ikke helt vitsen, men de får masse creds da, og 400 likes og venninner som smisker og høres smålesbiske ut.... åh så deilig du er, å så sexy, å pena... smask åh søte... oh takk det samme søta <3 smasks... du vakre........ giiiiiiiiiid...  

Slike smiskekommentarer er å bli kvalme av

 

og ang å legge ut bilder av barna, så lenge man ikke legger ut nakne badebilder så er det ok, men man trenger ikke å legge ut 200 bilder i måneden for å si det sånn. Og når barna passerer en viss alder så bør de nesten få velge det selv. Jeg husker jo selv hvor flaut jeg syntes det var at vi hadde et bilde av meg fra badestranden med rumpa bar... jeg var kanskje 4-5 på bildet? Men fortsatt syns jeg det er flaut... og innmari glad at det ikke fantes facebook på den tia

Anonymous poster hash: 33c68...205

 

 

Jeg forsto ikke svaret ditt til innlegget mitt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare tilbake. Jeg har ikke dømt noen, selv om jeg syns enkelte ting som andre gjør er merkelig, så dømmer jeg dem ikke fordet. Folk må få legge ut de bildene de vil av seg selv. Syns der imot du hørtes litt dømmende ut, så jeg vet ikke helt om deler av innlegget ditt var ment ironisk eller ikke. Hva gjelder bilder av barn så er jeg ikke enig med deg. Bildene blir liggende på nettet i evig tid. Barna har ikke selv valgt det. Det har ingenting å gjøre med om barna er pene eller ikke. I vår familie er det klare regler, det skal IKKE legges ut bilder av ungene, jeg syns den regelen er bra og jeg har ingen problemer med å følge den. Det er jo bare snakk om å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv.

[AnonymBruker]

 

Facebook er en befriende motsats til DOL, som jeg føler er full av depressive innlegg.

Tenker ofte at nå logger jeg ut av DOL for godt, for her er det bare innlegg som drar meg ned.

 

Anonymous poster hash: 125f3...7a6

 

Helt enig. Her blir man dratt ned og blir syk av å være her.

Anonymous poster hash: 04040...10c

[AnonymBruker]

" Helt enig. Her blir man dratt ned og blir syk av å være her"

 

Jeg tror ikke det er sunt  å være for mye på dol hvis man ikke har sterk psyke i utgangspunktet i hvert fall. Heldigvis har jeg det

 

Man kan fort ende med å tro at en vond fot noen dager vil resultere i sykemelding, handicapparkering og evig invaliditet hvis man ikke sporenstreks går over på krykker eller legger seg ned.

 

Bare et lite eksempel dette

 

 Hurra for facebook !

Anonymous poster hash: a381d...a96