Hva som sårer meg

[AnonymBruker]

Etter å ha holdt og utholdt to selskaper, var jeg så sliten i dag tidlig at jeg ikke orket rydde før jeg drakk kaffe. Det er ulikt meg. Kroppen var sånn at den helst bare ville ligge i sengen, men så tenker jeg på alt jeg må og bør gjøre.

 

Så skvatt jeg til pga dunder og brak, løp ut i stuen, en blomsterpotte hadde falt ned å knust, pga av kaninen.

Barna plukket opp de knuste delene og jeg tenkte jeg skal feie opp alt det der om litt. Jeg var glad det ikke var favorittplanten og tross alt bare en blomterpotte som var ødelagt.

 

Så bare fortsetter slitenheten, og mens jeg sitter på kjøkkenet og de andre er i stuen og leker og spiller, hører jeg min mann si noe om at kaninen har løpt i blomsterjorden. Han sitter og jobber, så jeg vet ikke hva det vil si/konsekvensene av det, synet som minutter etterpå møter meg, og jeg leser litt videre, før jeg skal si noe og går inn i stuen:

 

Der ser det ikke ut, det er kaninspor over alt!! Jeg sa forskrekket, " Å nei"

Også hentet jeg papir og feiekost , men da jeg så den våte jordhagen, og skjønte situasjonen, at de hadde latt kaninen løpe rundt også min mann, da ble jeg så lei meg at jeg sa "Nei jeg orker ikke".

Det her er dårlig gjort av dere. Jeg gikk og hentet grønnsåpe, nå er ting i orden, men inni meg er jeg så lei meg at jeg er sint.

 

Jeg skal ut i hagen nå, selv om barna har sagt unnskyld, så sier ikke min mann noe, og akkurat det sårer meg. Den der læringen, samarbeidet min psykiater lærte meg nødvendigheten av, det å si 2 x daglig ca, "jeg elsker deg" alle systemene jeg har laget, ...Jeg har justert meg og tilpasset meg, men at min mann ikke kan si, "Uff da, så leit, beklager......el.l...." bare noe hadde kjentes ok, likegyldigheten tausheten får meg til å kjenne på, sårer meg.

 

Så jeg tror likegyldighet er det som sårer, ikke feil handlinger.

 

Så apropo bli såret, jeg blir såret av sånt.

Anonymous poster hash: 66785...abe

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan jeg formode at din mann tidligere har sagt noe om hensiksmessigheten av å ha en kanin på stuen? Har dere ikke hage?

[Kayia]

Jeg syns det høres ut som dere ikke har vært helt enige om hva som er greit og ugreit i forhold til kaninen, uten at det som har skjedd i dag er noens feil. En kanin vil jo sprette rundt og dunke borti, spesielt om barn løper rundt den, så ut fra det du skriver skjønner jeg ikke helt hva mannen din burde si unnskyld for? Er det han som har tatt inn kaninen, for så å la være å passe på den? Hvorfor er det din jobb å rydde etter kaninen? Hvorfor skal ikke ungene (evt mannen din) som har latt den springe inne rydde etter den? Kanskje dere skal ta en prat om hva som er lov og ikke-lov mht kaninhold?

[umakenverdt]

 

Etter å ha holdt og utholdt to selskaper, var jeg så sliten i dag tidlig at jeg ikke orket rydde før jeg drakk kaffe. Det er ulikt meg. Kroppen var sånn at den helst bare ville ligge i sengen, men så tenker jeg på alt jeg må og bør gjøre.

 

Så skvatt jeg til pga dunder og brak, løp ut i stuen, en blomsterpotte hadde falt ned å knust, pga av kaninen.

Barna plukket opp de knuste delene og jeg tenkte jeg skal feie opp alt det der om litt. Jeg var glad det ikke var favorittplanten og tross alt bare en blomterpotte som var ødelagt.

 

Så bare fortsetter slitenheten, og mens jeg sitter på kjøkkenet og de andre er i stuen og leker og spiller, hører jeg min mann si noe om at kaninen har løpt i blomsterjorden. Han sitter og jobber, så jeg vet ikke hva det vil si/konsekvensene av det, synet som minutter etterpå møter meg, og jeg leser litt videre, før jeg skal si noe og går inn i stuen:

 

Der ser det ikke ut, det er kaninspor over alt!! Jeg sa forskrekket, " Å nei"

Også hentet jeg papir og feiekost , men da jeg så den våte jordhagen, og skjønte situasjonen, at de hadde latt kaninen løpe rundt også min mann, da ble jeg så lei meg at jeg sa "Nei jeg orker ikke".

Det her er dårlig gjort av dere. Jeg gikk og hentet grønnsåpe, nå er ting i orden, men inni meg er jeg så lei meg at jeg er sint.

 

Jeg skal ut i hagen nå, selv om barna har sagt unnskyld, så sier ikke min mann noe, og akkurat det sårer meg. Den der læringen, samarbeidet min psykiater lærte meg nødvendigheten av, det å si 2 x daglig ca, "jeg elsker deg" alle systemene jeg har laget, ...Jeg har justert meg og tilpasset meg, men at min mann ikke kan si, "Uff da, så leit, beklager......el.l...." bare noe hadde kjentes ok, likegyldigheten tausheten får meg til å kjenne på, sårer meg.

 

Så jeg tror likegyldighet er det som sårer, ikke feil handlinger.

 

Så apropo bli såret, jeg blir såret av sånt.

 

 

Jeg skjønner at du blir såret hvis det er slik at mannen din og barna dine har sett at kaninen løper i blomsterjorden og ikke gjør noe med det når de ser at den holder på, og bare roper på deg. 

 

Hvis du er sliten skjønner jeg også at du blir frustrert av det rotet kaninen laget, det synes jeg er helt forståelig. Prøv å pust med magen og løp videre Og som de andre skriver, se om dere kan ta en prat om hva som er greit når det gjelder kaninen

[Trine]

Kan forstå at du blir såret. Jeg tror det er du som ville ha kaninen. Hva dere har avtalt ang ansvar for den vet jeg ikke. Men om jeg har forstått deg riktig tidligere så er ikke mannen din interessert i dyr. Men jeg føler at det egentlig ikke er poenget her. Poenget er at du er sliten og da hadde det vært hyggelig om de andre i familien hadde gitt deg litt fri og tatt noe av ansvaret som kanskje egentlig er ditt.

Likegyldighet sårer mer enn noe annet tror jeg.

[stjernestøv]

Jeg er enig med Trine. Forstår at du ble lei deg, og de kunne tatt litt mer ansvar når de visste du var sliten. 

[Madelenemie]

Kan jeg formode at din mann tidligere har sagt noe om hensiksmessigheten av å ha en kanin på stuen? Har dere ikke hage?

Hei!

Jo han liker det ikke:-(

Men jeg ble i vertfall så lei meg/ sint at jeg gikk rett ut i Hagen og gravde ferdig, målte ferdig, imorgen er kaninen ute.

Jeg har noe feil med min høyre hånd, så jeg syns han er litt brutal, når han sitter inne og koser seg og ikke hjelper meg.

Men han kunne ikke stoppet meg heller, om han hadde prøvd, jeg var så sint, at du ikke kan tro, og grøftene ble dypere og dypere.

Jeg hadde lyst til å gråte, da ble jeg så irritert at jeg istedet ble sint, og all denne irritasjonen hjalp meg faktisk til å bli nesten ferdig.

Da han på ettermiddagen kom ut. Var jeg så sliten at jeg satte meg i husken når han kom, han sa jeg jammen var flink og hardtarbeidende, men da var jeg ikke sint, fordi jeg var fysisk sliten. Samtidig tenkte jeg på helheten, at dette med dyrene er noe han tåler og ikke liker....

Og at jeg visste han var bekymret for armen min, men at verken han eller andre kunne ha stanset meg i dag.

Det kunne selv ikke en gjeng psykiatere klart .

Han spurte meg om noen ting, og jeg forklarte hvordan det skulle være, han ga meg så et råd, og til slutt skjønte jeg det var det beste hittil, han kan ikke snekre han heller, men han tenkte riktig, slik at jeg trenger derfor ikke lage ferdig de rammene som ble et større og større problem fordi de må skråskjæres pga av en høydeforskjell.

Så ga han meg et godt, råd og jeg gjør det sånn. Selv om han skulle bort hjalp han meg lage hullene med et jernspett, han sa at dette var galskap, pga av armen min, jeg sa det ikke var problemet, for akkurat da var problemet teknisk, rett og slett konstruksjonsmessig, men der ga han meg altså tipset som var bra.

Selv om jeg var såret og er det enda, så skjønner jeg jo at han tåler ting fra meg, og at jeg da kanskje må tåle at han er sånn...

Men jeg syns det er rart at fordi han ikke liker mine dyreprosjekter, som gleder barna veldig, så gjør han sånn som i dag tidlig?

Bare hell, gjorde at kaninen ikke hoppet opp i de hvite sofaene...det gjør kaninen vanligvis, men svart på bena av jord, ville jo arbeidet mitt blitt enda mer.

[Madelenemie]

Jeg syns det høres ut som dere ikke har vært helt enige om hva som er greit og ugreit i forhold til kaninen, uten at det som har skjedd i dag er noens feil. En kanin vil jo sprette rundt og dunke borti, spesielt om barn løper rundt den, så ut fra det du skriver skjønner jeg ikke helt hva mannen din burde si unnskyld for? Er det han som har tatt inn kaninen, for så å la være å passe på den? Hvorfor er det din jobb å rydde etter kaninen? Hvorfor skal ikke ungene (evt mannen din) som har latt den springe inne rydde etter den? Kanskje dere skal ta en prat om hva som er lov og ikke-lov mht kaninhold?

Hei!

Der er kort oppsummert mitt ansvar, alle dyr,

Selv da jeg hadde høy feber og barna ikke var hjemme, måtte jeg gå på tur med hunden, så på det er han veldig bestemt..

Han visste ikke at vi fikk hund, syns jeg må forklare det, den bare var her en dag, det var før jeg forstod samarbeidsreglene, ( som min psykiater forklarte) nå er jeg blitt bedre på samarbeide.

Men min mann liker når han går forbi fuglevoileren, da kan han stoppe opp, " snakke" med fuglene han er også stolt over at Hagen ser så pen ut, og han sa da han kom bort til kaningården i dag at dette både blir pent og setningen, " alt for barna", han var da tydelig i godt humør, for han ville lage hullene til meg pga av armen min.

Jeg var da ferdig å grave og kjente først hvor sliten jeg var da han kom

Jeg skjønner bare ikke at han lot det skje i dag det som skjedde?

Ikke sier han unnskyld heller, bare sitter og gjør tingene sine,

Kanskje jeg skjønner det imorgen.

Endret 25. mai 2015 av Madelenemie

[Madelenemie]

Jeg skjønner at du blir såret hvis det er slik at mannen din og barna dine har sett at kaninen løper i blomsterjorden og ikke gjør noe med det når de ser at den holder på, og bare roper på deg. 

 

Hvis du er sliten skjønner jeg også at du blir frustrert av det rotet kaninen laget, det synes jeg er helt forståelig. Prøv å pust med magen og løp videre Og som de andre skriver, se om dere kan ta en prat om hva som er greit når det gjelder kaninen

Ja,

Nå er jeg bra fordi sliten

Kaninen må være inne til jeg er ferdig ute, men greier det imorgen... Det verste gjorde jeg i dag,

Kaninen skal få unger, så det er grunnen. Tenk om jeg var like autistnazi som min mann er NTnazi, da hadde vi kanskje vært skilt.

Noen ganger skulle jeg ønske han fikk en diagnose, det har jeg sagt til han, da ler han, han er veldig sikker på at jeg er problemet,

Det er jo jeg som har en diagnose og trenger hjelp, og det er jo også riktig,

Men han kunne jo av og til tenkt litt på hvordan jeg har det også.

Jeg har endret meg, men jeg syns ikke han har endret seg, han har bare forstått at jeg har et problem.

Det har jeg jo, men jeg takler jo dette så bra at han blir glad,

Jeg er så sliten nå at jeg babler...Trine skrev, jeg tenker ikke klart, men i vertfall ble det pent ute:-)

Send meg din mailadresse på pm så skal jeg sende deg bilde:-)

[Kayia]

Jeg har fremdeles problemer med å skjønne hva du mener mannen din har gjort som han skal be om unnskyldning for. Mener du at han skal be deg om unnskyldning for at han ikke fulgte med leken som gikk over styr mens du satt i et annet rom og ikke fulgte med? Er det ene greit og det andre ugreit, eller har du bedt han om unnskyldning for at du ikke fulgte med kanskje?

 

Jeg syns som jeg sa i det første innlegget at det høres ut som leken mellom barna dine og kaninen har blitt litt for voldsom, og plutselig har det skjedd en ulykke. Ingen skal be noen for unnskyldning når de ikke har skyld, og jeg skjønner ikke hvorfor du føler deg såret ut fra det du skriver. Om noen er ansvarlig for det som skjedde er det vel ungene, som jeg antar vet at de ikke skal herje vilt med en diger kanin innomhus? Jeg syns egentlig det høres ut som du er sliten og derfor frustrert, og at mannen din blir den som blir skytteskive for frustrasjoen din. Husk - mannen din sikkert er sliten i og med at han har arbeidsdag i dag, etter to fester han også

Endret 25. mai 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Kan forstå at du blir såret. Jeg tror det er du som ville ha kaninen. Hva dere har avtalt ang ansvar for den vet jeg ikke. Men om jeg har forstått deg riktig tidligere så er ikke mannen din interessert i dyr. Men jeg føler at det egentlig ikke er poenget her. Poenget er at du er sliten og da hadde det vært hyggelig om de andre i familien hadde gitt deg litt fri og tatt noe av ansvaret som kanskje egentlig er ditt.

Likegyldighet sårer mer enn noe annet tror jeg.

Hei!

Nettopp, du er inne på det vesentlige, det er ikke poenget ,

At jeg har lagd mat og sittet oppe til kl 24.15 første fest, og 21.30 neste kveld/fest er krevende for meg,

Og jeg gjør dette mye for min mann. Jeg sa tydelig i fra at jeg var vondt sliten, derfor klarte jeg ikke rydde selv om jeg var først oppe.

Derfor føltes det sårende at han visste kaninen løp rundt og griste i den våte blomsterjorden.

[Madelenemie]

Jeg har fremdeles problemer med å skjønne hva du mener mannen din har gjort som han skal be om unnskyldning for. Mener du at han skal be deg om unnskyldning for at han ikke fulgte med leken som gikk over styr mens du satt i et annet rom du selv satt i et annet rom og ikke fulgte med? Jeg syns som jeg sa i det første innlegget at det høres ut som leken mellom barna dine og kaninen har blitt litt for voldsom, og plutselig har det skjedd en ulykke. Om noen er ansvarlig er det vel ungene, som jeg antar vet at de ikke skal herje vilt med en diger kanin innomhus? Jeg syns egentlig det høres ut som du er sliten og derfor frustrert, og at mannen din blir den som blir skytteskive for frustrasjoen din. Husk - mannen din sikkert er sliten i og med at han har arbeidsdag i dag, etter to fester han også

Hei!

Nei det var ikke sånn.

Og min mann har fri i dag, det er jo andre pinsedag.

Barna var opptatt av spill og min mann satt mitt i alt og jobbet med noe mindre, privat regnskapsmessig,

Jeg satt på kjøkkenet pga av uroen i stuen, slik at jeg visste ikke hva som skjedde i stuen.

Barna lekte ikke med kaninen, den går rundt og er som regel ganske rolig, men i dag altså hoppet kaninen opp i vinduet og lagde kaos.

Jeg var uvanlig sliten i dag...noe min mann visste, jeg har fester og lager mat for andres del, IKKE min.

Jeg kan godt lage mat og ha en fest, men jeg satt opp og var hyggelig til midnatt, jeg sjanglet i seng, ikke pga av alkohol, men pga av mental overbelastning.

[Madelenemie]

Jeg er enig med Trine. Forstår at du ble lei deg, og de kunne tatt litt mer ansvar når de visste du var sliten.

Hei!

Takk for at du og Trine og umakenverdt forstår.

Vet ikke om Kaiyla og nhd forstår, kanskje nhd, for han skrev bare et spørsmål, men Kaiyla forstod ikke.

Endret 25. mai 2015 av Madelenemie

[frosken]

 

Etter å ha holdt og utholdt to selskaper, var jeg så sliten i dag tidlig at jeg ikke orket rydde før jeg drakk kaffe. Det er ulikt meg. Kroppen var sånn at den helst bare ville ligge i sengen, men så tenker jeg på alt jeg må og bør gjøre.

 

Så skvatt jeg til pga dunder og brak, løp ut i stuen, en blomsterpotte hadde falt ned å knust, pga av kaninen.

Barna plukket opp de knuste delene og jeg tenkte jeg skal feie opp alt det der om litt. Jeg var glad det ikke var favorittplanten og tross alt bare en blomterpotte som var ødelagt.

 

Så bare fortsetter slitenheten, og mens jeg sitter på kjøkkenet og de andre er i stuen og leker og spiller, hører jeg min mann si noe om at kaninen har løpt i blomsterjorden. Han sitter og jobber, så jeg vet ikke hva det vil si/konsekvensene av det, synet som minutter etterpå møter meg, og jeg leser litt videre, før jeg skal si noe og går inn i stuen:

 

Der ser det ikke ut, det er kaninspor over alt!! Jeg sa forskrekket, " Å nei"

Også hentet jeg papir og feiekost , men da jeg så den våte jordhagen, og skjønte situasjonen, at de hadde latt kaninen løpe rundt også min mann, da ble jeg så lei meg at jeg sa "Nei jeg orker ikke".

Det her er dårlig gjort av dere. Jeg gikk og hentet grønnsåpe, nå er ting i orden, men inni meg er jeg så lei meg at jeg er sint.

 

Jeg skal ut i hagen nå, selv om barna har sagt unnskyld, så sier ikke min mann noe, og akkurat det sårer meg. Den der læringen, samarbeidet min psykiater lærte meg nødvendigheten av, det å si 2 x daglig ca, "jeg elsker deg" alle systemene jeg har laget, ...Jeg har justert meg og tilpasset meg, men at min mann ikke kan si, "Uff da, så leit, beklager......el.l...." bare noe hadde kjentes ok, likegyldigheten tausheten får meg til å kjenne på, sårer meg.

 

Så jeg tror likegyldighet er det som sårer, ikke feil handlinger.

 

Så apropo bli såret, jeg blir såret av sånt.

Anonymous poster hash: 66785...abe

 

 

Dersom både mann og barn så at kaninen griset til hele stuen uten å stoppe den, så synes jeg de også kunne ha stått for opprydningen og vaskingen. Alle ungene dine er gamle nok både til å skjønne at det ikke er greit med så mye søl og de er også gamle nok til å stå for vasking og rydding etterpå!

 

Jeg skjønner at du ble såret av dette.

[Kayia]

Hei!

Takk for at du og Trine og umakenverdt forstår.

Vet ikke om Kaiyla og nhd forstår, kanskje nhd, for han skrev bare et spørsmål, men Kaiyla forstod ikke.

Jeg forstår at du er sliten, men jeg syns ikke du har grunn til å være såret over det som har skjedd. Irriterende med ekstra arbeid selvfølgelig, og spesielt når man er sliten fra før, men det høres ut som et uhell som fort kan skje når man har en diger kanin innomhus. Godt å høre at kaninburet snart er ferdig, slik at kaninen kan være ute istedenfor PS. Neste gang syns jeg du kan oppfordre ungene til å hjelpe til å rydde opp også.

Endret 25. mai 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Dersom både mann og barn så at kaninen griset til hele stuen uten å stoppe den, så synes jeg de også kunne ha stått for opprydningen og vaskingen. Alle ungene dine er gamle nok både til å skjønne at det ikke er greit med så mye søl og de er også gamle nok til å stå for vasking og rydding etterpå!

 

Jeg skjønner at du ble såret av dette.

Takk!

Barna spilte GTA har du spilt det så vet du at man ikke da så lett ser det som skjer rundt en, det er ganske intenst.

Men de sa i vertfall unnskyld og ble lei seg,

Det var min mann som sa det med at kaninen løper rundt i jorden og tydelig så hva som skjedde:-(

[frosken]

Takk!

Barna spilte GTA har du spilt det så vet du at man ikke da så lett ser det som skjer rundt en, det er ganske intenst.

Men de sa i vertfall unnskyld og ble lei seg,

Det var min mann som sa det med at kaninen løper rundt i jorden og tydelig så hva som skjedde:-(

 

Da burde din mann enten ha stoppet kaninen eller bedt noen andre om det, synes jeg.

[Madelenemie]

Jeg forstår at du er sliten, men jeg syns ikke du har grunn til å være såret over det som har skjedd. Irriterende med ekstra arbeid selvfølgelig, og spesielt når man er sliten fra før, men det høres ut som et uhell som fort kan skje når man har en diger kanin innomhus. Godt å høre at kaninburet snart er ferdig, slik at kaninen kan være ute istedenfor PS. Neste gang syns jeg du kan oppfordre ungene til å hjelpe til å rydde opp også.

Ok,

Men i vertfall skjønner andre at jeg ble lei meg,

Du har rett i at jeg var sliten, jeg var så sliten da jeg motvillig stod opp, at jeg ikke startet rydde.

Min mann så det og bemerket at nå var jeg litt mann som orket sitte å drikke kaffe i et sånt kaos,

Jeg smilte og sa jeg ikke liker å drikke kaffe i rot og kaos, men at jeg var så grusomt sliten, og han sa at det så han.

( kanskje et kompliment og ikke bli sammenlignet med en mann og huleboer for en gang skyld, så et lite kompliment der)

Det var lei meg, sinne og raseri som gjorde at jeg "glemte " slitenheten ...

Nå er jeg fornøyd med dagens resultat. Men jeg sa til min mann før han gikk på noe annet sosialt at jeg var lei meg pga av oppførselen hans. Da sa han " er du lei deg fordi jeg ikke vasket?" Jeg svarte" nei fordi du ikke sa i fra" , kanskje han svarte noe, men jeg var rett og slett for sliten mentalt og fysisk for å høre hva han sa, men han var tydelig glad og fornøyd da han dro, ropte, " hade da min lille".

Jeg har det bra nå, jeg er veldig fornøyd med resultatet, og at jeg med stor sannsynlighet er ferdig med det meste i morgen slik at kaninen som er gravid kan flytte ut. Jeg er litt såret, men jeg er glad med mitt arbeide.

[Madelenemie]

Da burde din mann enten ha stoppet kaninen eller bedt noen andre om det, synes jeg.

Nettopp derfor ble jeg lei meg:-(

Han sa da jeg ble fortvilt bare noe om velkommen til flere dyr...noe jeg ikke skjønte sa han, tror han var ironisk.

[frosken]

Nettopp derfor ble jeg lei meg:-(

Han sa da jeg ble fortvilt bare noe om velkommen til flere dyr...noe jeg ikke skjønte sa han, tror han var ironisk.

 

Kanskje ble du utsatt for litt passiv aggressivitet fra ham i dag?