Hva som sårer meg

[Madelenemie]

Ja, selvsagt er det verdifullt, men jeg reagerer på omfanget. Barn blir glade for mye, man trenger ikke si ja til alt likevel. Et eller to dyr synes jeg er mange nok når det er så mye annet arbeid i familien. Anonymous poster hash: 64f1a...c9b

Hei!

Jeg har mine vansker, men jeg er en favorittmamma, for flere enn mine barn,

Jeg tar det som det beste kompliment et menneske kan få,

For for barn og dyr fungerer ikke løgn, de gjennomskuer,

Jeg klarer dårlig si nei, jeg prøver få til, om det er en svakhet kan jo diskuteres, men jeg orker mye for barn og dyr.

Jeg vet barna, ikke bare våre men andre også, vet jeg ikke er god på nei, men jeg er litt barn selv, tror jeg, under damefasaden

Endret 25. mai 2015 av Madelenemie

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har mine vansker, men jeg er en favorittmamma, for flere enn mine barn,

Jeg tar det som det beste kompliment et menneske kan få,

For for barn og dyr fungerer ikke løgn, de gjennomskuer,

Jeg klarer dårlig si nei, jeg prøver få til, om det er en svakhet kan jo diskuteres, men jeg orker mye for barn og dyr.

Jeg vet barna, ikke bare våre men andre også, vet jeg ikke er god på nei, men jeg er litt barn selv, tror jeg, under damefasaden

 

Å gi barne alt de ønsker er å gjøre dem enn bjørneteneste.

Anonymous poster hash: 9a32b...489

[Kayia]

Ok Men jeg har aldri ønsket meg et villsvin.

...men jeg kunne tenkt meg større hage for å kunne hatt et par geiter:-)

Jeg vet ikke hva det er... Passiv aggresjon kan det godt være da han plutselig trekker frem hendelser jeg for lengst har glemt.

Ja stemmer, du snakket om geit ja, og kanskje en minigris? Husker det ikke helt jeg, men husker at jeg tenkte at det var en ganske vill ide siden dere er travle samt at mannen din reiser mye

 

Det er ikke en gitt sammenheng mellom passiv aggresivitet og det å trekke fram gamle hendelser. Det at han ikke slipper taket i gamle hendelser kan bety så mye. Noen er sånn av legning, dvs husker urett som er dem begått og tar det fram gang på gang i håp om å få oppreising for noe de opplever som en urett. Andre gjør det fordi de ikke greier å legge en ubearbeidet eller vond episode bak i tid bak seg. Nå kjenner jo ikke jeg din mann, så det kan godt være at det er andre grunner til at han drar fram gamle episoder enn det jeg antar.

[Madelenemie]

Å gi barne alt de ønsker er å gjøre dem enn bjørneteneste. Anonymous poster hash: 9a32b...489

Enig:-)

Jeg gjør det gode:-), og strekker meg langt ofte, men er nådeløs på prinsipper,

Men de er noe annet enn om dyrehold, de går på å gi videre ansvaret, respekten for de eldre, ansvaret for søsken og familie, ansvaret for fullføre sine plikter, gi en hjelpende hånd gratis til de som trenger det, enten det er en eldre nabo som trenger snømåking eller handling, osv...

[Madelenemie]

Ja stemmer, du snakket om geit ja, og kanskje en minigris? Husker det ikke helt jeg, men husker at jeg tenkte at det var en ganske vill ide siden dere er travle samt at mannen din reiser mye

 

Det er ikke en gitt sammenheng mellom passiv aggresivitet og det å trekke fram gamle hendelser. Det at han ikke slipper taket i gamle hendelser kan bety så mye. Noen er sånn av legning, dvs husker urett som er dem begått og tar det fram gang på gang i håp om å få oppreising for noe de opplever som en urett. Andre gjør det fordi de ikke greier å legge en ubearbeidet eller vond episode bak i tid bak seg. Nå kjenner jo ikke jeg din mann, så det kan godt være at det er andre grunner til at han drar fram gamle episoder enn det jeg antar.

Ok:-)

Min mann er et menneske med ansvar for de svake, moral for å hjelpe de som trenger det, prinsipp om å være rettferdig og hardtarbeidende. Dette vet jeg, og da syns jeg at jeg må tåle det når han gjør feil. Jeg gjør jo også feil.

Men jeg har lett for å si unnskyld og beklage, det klarer ikke min mann, men det er vel hans svakhet?

Det rare for meg er at han har svært god selvtillit, vokst opp i en stabil familie, sendt på kostskole, er godt likt, har mye allmennkunnskap, setter sin mor og far høyt for det de gjorde for han osv....så han har hatt et godt liv, selv om han har jobbet hardt for å nå sine mål,

Da blir det rart at han er så lite raus med meg, hans kone...

Men kanskje er det sånn fordi han regner med at jeg står ved hans side i gode og onde dager, det kan jo bli en sovepute også.

[Kayia]

Det rare for meg er at han har svært god selvtillit, vokst opp i en stabil familie, sendt på kostskole, er godt likt, har mye allmennkunnskap, setter sin mor og far høyt for det de gjorde for han osv....så han har hatt et godt liv, selv om han har jobbet hardt for å nå sine mål,

Da blir det rart at han er så lite raus med meg, hans kone...

Men kanskje er det sånn fordi han regner med at jeg står ved hans side i gode og onde dager, det kan jo bli en sovepute også.

Jeg leste svaret mitt en gang til og ser at det ble litt utydelig. Det ser ut som jeg antyder at han er en av de som har det som jeg sier (som ikke greier legge bak eller har ubearbeidede opplevelser han trenger oppreisning i forhold til), og det var ikke det jeg prøvde å si. Jeg har inntrykk av at mannen din i det hele er både trygg, snill, solid og tålmodig, og jeg tenker at det er menneskelig å bli litt lei eller barnslig uvøren iinimellom.

 

Jeg syns det er litt trist at du tenker at han er lite raus med deg, for jeg tenker i grunnen det motsatte. Slik jeg har oppfattet deg gjennom det du har fortalt her på dol er han veldig raus - og det er nettopp derfor dere har en diger kanin hoppende i stua som kan lage kaos slik som i formiddag også Husk hvor mange ganger gjennom årenes løp han har kjørt og hentet deg når du ikke har greid deg alene, fulgt deg til undersøkelser, sittet med eller reist med ungene når de har trengt det, latt deg handle og pynte og styre med ting han ikke ser verdien av men som han ser gleder deg, akseptert at du forlater fester når du er sliten, og ikke minst - latt deg kjøpe dyr han selv ikke ønsker å ha i hus. Jeg syns det høres ut som det er en svært raus og omtenksom mann du har, selv om han i dag ikke skjønte av seg selv at du var sliten og burde blitt avlastet. Jeg tror dere begge er gode med hverandre, til tross for at det ikke er like enkelt alltid, og litt klabb og babb må man regne med. Episoden i dag er en sånn en - en bagatell, egentlig ingens urett, og lite å være såret over sånn i det store og hele. Men det er min tanke om det hele, og jeg aksepterer at du føler noe annet

Endret 25. mai 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Jeg leste svaret mitt en gang til og ser at det ble litt utydelig. Det ser ut som jeg antyder at han er en av de som har det som jeg sier (som ikke greier legge bak eller har ubearbeidede opplevelser han trenger oppreisning i forhold til), og det var ikke det jeg prøvde å si. Jeg har inntrykk av at mannen din i det hele er både trygg, snill, solid og tålmodig, og jeg tenker at det er menneskelig å bli litt lei eller barnslig uvøren iinimellom.

Jeg syns det er litt trist at du tenker at han er lite raus med deg, for jeg tenker i grunnen det motsatte. Slik jeg har oppfattet deg gjennom det du har fortalt her på dol er han veldig raus - og det er nettopp derfor dere har en diger kanin hoppende i stua som kan lage kaos slik som i formiddag også Husk hvor mange ganger gjennom årenes løp han har kjørt og hentet deg når du ikke har greid deg alene, fulgt deg til undersøkelser, sittet med eller reist med ungene når de har trengt det, latt deg handle og pynte og styre med ting han ikke ser verdien av men som han ser gleder deg, akseptert at du forlater fester når du er sliten, og ikke minst - latt deg kjøpe dyr han selv ikke ønsker å ha i hus. Jeg syns det høres ut som det er en svært raus og omtenksom mann du har, selv om han i dag ikke skjønte av seg selv at du var sliten og burde blitt avlastet. Jeg tror dere begge er gode med hverandre, til tross for at det ikke er like enkelt alltid.

:-)

Takk for at du ga meg perspektivet på dette,

Du kan si/ skrive det, men det ante meg, jeg er tross alt flasket opp på av min psykiater at jeg har en mann de ferreste kvinner har gleden av å ha. ( og hun visste nok hva hun sa) min psykiater var ikke blind for at min mann gjorde feil, men hun lærte meg bedre måter å forstå og takle det på,

Nå har jeg dessverre ikke henne lenger:-( må klare meg selv.

Overlegen som ville hjelpe meg på ubestemt tid på Ullevål svarer jeg ikke, og det er det god grunn til, jeg skjønner ikke systemene hans:-(

Og siden min psykiater ikke jobber som psykiater mer, snakker/ skriver jeg ikke med henne mer om vansker ang de mellommenneskelige relasjoner, kun planter kommuniserer vi om, det syns jeg er ryddigst.

Jeg svarer ikke psykiateren fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive, jeg liker ikke systemene hans, de er ikke slik min psykiaters systemer var, og de er de jeg er programmert etter.

Jeg ønsker derfor ikke hjelp av psykiateren og teamet hans, fordi jeg skjønner ikke systemet.

Jeg har prøvd finne en løsning, men jeg finner den ikke, jeg har ikke noe program å mye så nye systemer med.

Og at jeg er omprogrammert og nyistallert virket relativt fremmed for ham, og da har jeg ikke mulighet til å forklare mer...jeg ville like å snakke med en psykiater iblant, men hvis man ikke forstår programmering og programmene jeg har som er forutsetninger for kommunikasjon så blir det alt for komplisert.

Selv nhd forstår seg på å svare meg, selv om jeg ikke tror han har spesialfelt autisme.

Endret 25. mai 2015 av Madelenemie

[Kayia]

:-)

Takk for at du ga meg perspektivet på dette,

Du kan si/ skrive det, men det ante meg, jeg er tross alt flasket opp på av min psykiater at jeg har en mann de ferreste kvinner har gleden av å ha. ( og hun visste nok hva hun sa) min psykiater var ikke blind for at min mann gjorde feil, men hun lærte meg bedre måter å forstå og takle det på,

Jeg svarer ikke psykiateren fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive, jeg liker ikke systemene hans, de er ikke slik min psykiaters systemer var, og de er de jeg er programmert etter.

Jeg ønsker derfor ikke hjelp av psykiateren og teamet hans, fordi jeg skjønner ikke systemet.

Til det første du sier: Kanskje du kan forsøke å tenke ut hva du tror din psykiater ville rådet deg til neste gang dere står i en lignende situasjon? Kanskej det kan hjelpe deg i andre situasjoner også?

 

Til det andre du sier - jeg tror lite på utydelighet eller unnvikenhet (som du velger overfor han nå). Du tror ikke det hadde vært bedre å fortelle den nye psykiateren hva du trenger hjelp til og hvordan? Det er ikke lenge siden du skrev at du likte han så godt, har det skjedd noe med relasjonen mellom dere i mellomtiden?

Endret 25. mai 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Til det første du sier: Kanskje du kan forsøke å tenke ut hva du tror din psykiater ville rådet deg til neste gang dere står i en lignende situasjon? Kanskej det kan hjelpe deg i andre situasjoner også?

Til det andre du sier - jeg tror lite på utydelighet eller unnvikenhet (som du velger overfor han nå). Du tror ikke det hadde vært bedre å fortelle den nye psykiateren hva du trenger hjelp til og hvordan? Det er ikke lenge siden du skrev at du likte han så godt, har det skjedd noe med relasjonen mellom dere i mellomtiden?

Neida,

Han skrev at ban fotograferte og journalførte mine Mail, det er grunnen til at jeg ikke svarer han.

Hvis min psykiater hadde sagt dette er ok, dette systemet som hun ikke hadde, men han har, så hadde jeg sagt ok.

Jeg har ikke noen egne motforestillinger mot at han gjør slikt, men jeg kan ikke svare fordi min psykiater sa dette,for da blir At lagt i journal og det er programfeil,

" nei jeg legger ikke dine Mail i din journal, ikke alt bør ligge i en journal" var jo det min psykiater mange ganger sa, og hun sa dette fordi sånn er det.

Det er ALT min psykiater sa jeg følger, jeg bryter ikke noen av de gode rådene og derfor kan jeg ikke svare psykiateren heller,

Jeg liker han, men han fotograferer alt jeg skriver og min psykiater har sagt at ikke alt skal ligge i en journal.

Det er mitt program. Og jeg må følge programmene hun har installert i meg fordi da fungerer jeg jo utmerket.

Endret 25. mai 2015 av Madelenemie

[Madelenemie]

Til det første du sier: Kanskje du kan forsøke å tenke ut hva du tror din psykiater ville rådet deg til neste gang dere står i en lignende situasjon? Kanskej det kan hjelpe deg i andre situasjoner også?

 

Til det andre du sier - jeg tror lite på utydelighet eller unnvikenhet (som du velger overfor han nå). Du tror ikke det hadde vært bedre å fortelle den nye psykiateren hva du trenger hjelp til og hvordan? Det er ikke lenge siden du skrev at du likte han så godt, har det skjedd noe med relasjonen mellom dere i mellomtiden?

Jeg vil jo forklare, men jeg kan ikke:-(

Forklaringen blir da fotografert og lagt i en journal:-( stikk i strid med hva som bør skje.

I følge min psykiaters systemer.

Jeg må derfor ablyse alle timer med Ullevål rett og slett pga av fotograferingen av mine Mail, evt kan jeg møte uten skrevne notater og da har jeg ikke særlig utbytte av en samtale

[Trine]

 

Det kommer helt ann på personen.

Anonymous poster hash: 9a32b...489

 

 

Ja, men for sånne som mm og meg er fest mer slitsomt enn dyr, kanskje det er motsatt for mannen til mm, men da er vi jo tilbake til poenget mitt. Mm steller istand til fester for mannen sin, da kan han hjelpe til med dyra

[AnonymBruker]

Ja, men for sånne som mm og meg er fest mer slitsomt enn dyr, kanskje det er motsatt for mannen til mm, men da er vi jo tilbake til poenget mitt. Mm steller istand til fester for mannen sin, da kan han hjelpe til med dyra

 

En enkelt felt i året kan på ingen måte sammenlignes med noe som skjer dagelig.

Anonymous poster hash: 9a32b...489

[Trine]

 

En enkelt felt i året kan på ingen måte sammenlignes med noe som skjer dagelig.

Anonymous poster hash: 9a32b...489

 

 

Ikke for deg kanskje nei, men alle er ikke like vet du.

[Kayia]

Dette syns jeg du skal ta opp med psykiateren. Det er helt i orden at du setter grenser for hva du ønsker at skal journalføres. Kanskje du kan forklare han hvilket system du og din psykiater hadde, eller kanskje kunne hun forklare det for deg?

[Madelenemie]

Ja, men for sånne som mm og meg er fest mer slitsomt enn dyr, kanskje det er motsatt for mannen til mm, men da er vi jo tilbake til poenget mitt. Mm steller istand til fester for mannen sin, da kan han hjelpe til med dyra

:-) du forstår litt som min psykiater.

Nå svarer hun ikke på Mail, så tror hun er i utlandet.

Jeg sender ikke normalt sms, syns det blir uformelt. Sendte på 17 mai og hun virket da glad.

Viktig for meg er at min psykiater ikke føler seg ubekvem, forfulgt og truet, jeg har lest om skamløshetem stalking, og den jeg har respekt for vil jeg aldri skal bli ubekvem fordi jeg tar kontakt. Da holder jeg heller rettmessig og vennlig avstand.

[Madelenemie]

Dette syns jeg du skal ta opp med psykiateren. Det er helt i orden at du setter grenser for hva du ønsker at skal journalføres. Kanskje du kan forklare han hvilket system du og din psykiater hadde, eller kanskje kunne hun forklare det for deg?

æ

Nå er systemet slik at jeg kun snakker om planter med min psykiater.

Den siste, den hyggelige som overraskende faktisk mente og mener jeg har Asperger, det er forunderlig, med tanke på de mer typiske tilfellene han får, han kan jeg ikke forklare dette for, fordi han da fotograferer alt, stikk i strid med mitt system!

Flere i ,min tidligere gruppe har vært hos han, fordi de etter å ha sett meg vil ha oxytocin, noe de ikke fikk, i tillegg fikk de vite at han ikke trodde de haddevAsperger :-(

Jeg derimot som er mer normal, følger konvesjoner , regler, etikette og annen høflighet, får ikke høre at han ikke tror jeg har Asperger :-(

Jeg ble litt overrasket og skuffet, for jeg var henslengt og humoristisk.

På en måte er det bra, jeg slipper tvil, men jeg er jo mye flinkere enn de andre jentene som var til han på alt fra regler, høflighet, klesstil m.m.

Min datter sa imidlertid at jeg er så korrekt at det blir påfallende....

Alle hennes venninner syns jeg er hyggelig, men jeg er for hyggelig sa hun?:-(, og annerledes, de sier de merker at jeg har autisme, feks fordi jeg ikke har øyekontakt. Men så vet de at jeg har det fordi min datter har sagt det.

Jeg har øyekontakt, men kun hvis andre ikke stirrer på meg, min datters venninner stirrer på meg, da går jeg.

Jeg stammer også. For jeg vil de skal ha det bra og spise mat og være glade, da kan jeg mase, men jeg går ikke helt inn på kjøkkenet for jeg ser jo at de ser på meg. Jeg har kanskje noen hakk mer autisme enn mindre døtre.

[Trine]

:-) du forstår litt som min psykiater.

Nå svarer hun ikke på Mail, så tror hun er i utlandet.

Jeg sender ikke normalt sms, syns det blir uformelt. Sendte på 17 mai og hun virket da glad.

Viktig for meg er at min psykiater ikke føler seg ubekvem, forfulgt og truet, jeg har lest om skamløshetem stalking, og den jeg har respekt for vil jeg aldri skal bli ubekvem fordi jeg tar kontakt. Da holder jeg heller rettmessig og vennlig avstand.

 

Det tror jeg er lurt at du gjør Hun svarer nok når hun har tid

[Gjest Gargamel]

Jeg synes dere bør legge denne kaninepisoden bak dere, tilgi og ikke tenke mer på det. Kanskje det kokte litt i hodet hans når han så en kanin på størrelse med en isbjørn hoppe rundt i stua mens barna spilte dataspill. Kanskje han reagerte litt umodent og tenkte at dette får jaggu Mm ordne selv.

Han angret i alle fall og kom ut for å hjelpe etter en stund. Jeg vet ikke om han oppførte seg helt optimalt, men litt slingringsmonn må man ha.

PS Kayia : Jeg tror det var en lama MM ønsket seg.

[AnonymBruker]

Ikke for deg kanskje nei, men alle er ikke like vet du.

 

Tror nok det er sånn for de fleste.

Anonymous poster hash: c4957...5c7

[Trine]

 

Tror nok det er sånn for de fleste.

Anonymous poster hash: c4957...5c7

 

 

Hva har det med saken å gjøre? Er de som mener fest er mer slitsomt enn dyr mindre verdt enn andre? Når to personer bor sammen så er det de to personenen og ikke hele verden. Det er de to som skal tilpasse seg hverandre. Om den ene blir sliten av dyr og den andre av fest, så er ikke det ene noe mer riktig enn det andre og det bør veie likt.