Avvisning

[AnonymBruker]

Jeg strever så mye med denne følelsen. Den er ødeleggende for meg i forhold til flere områder i livet mitt (og inni meg selv).

Jeg har brukt den trygge strategien; gjort alt for å inngå å bli avvist - oppført meg deretter. Har jeg likevel opplevd å bli avvist, har jeg selv blitt avvisende, trukket meg såret tilbake og holdt meg der.

Denne strategien har berget meg gjennom livet. Men jeg ønsker ikke å ha det slik. Så jeg lurer på hva andres tanker rundt dette med avvisning er. Flere som har det slik?

Hvorfor lar jeg denne følelsen få så mye makt over livet mitt? Hvorfor får denne følelsen meg til å si og gjøre ting jeg ellers ikke ville gjort? Det er jo "bare" en følelse, men den ødelegger så utrolig mye for meg når jeg tar sjansen på å åpne meg og slippe andre inn på meg. Det ender alltid med at jeg trekker meg tilbake fordi jeg ikke takler det.

Anonymous poster hash: dcb5e...f43

[umakenverdt]

Jeg strever så mye med denne følelsen. Den er ødeleggende for meg i forhold til flere områder i livet mitt (og inni meg selv).

Jeg har brukt den trygge strategien; gjort alt for å inngå å bli avvist - oppført meg deretter. Har jeg likevel opplevd å bli avvist, har jeg selv blitt avvisende, trukket meg såret tilbake og holdt meg der.

Denne strategien har berget meg gjennom livet. Men jeg ønsker ikke å ha det slik. Så jeg lurer på hva andres tanker rundt dette med avvisning er. Flere som har det slik?

Hvorfor lar jeg denne følelsen få så mye makt over livet mitt? Hvorfor får denne følelsen meg til å si og gjøre ting jeg ellers ikke ville gjort? Det er jo "bare" en følelse, men den ødelegger så utrolig mye for meg når jeg tar sjansen på å åpne meg og slippe andre inn på meg. Det ender alltid med at jeg trekker meg tilbake fordi jeg ikke takler det.

 

Jeg skjønner på en måte hva du mener. Jeg ble spurt hva som gjorde meg så redd, hvorfor jeg alltid er så føyelig, og dette har jeg fundert mye på men det handler vel litt om redsel for avvisning og kritikk kanskje. Det er jo ganske rart for jeg føler da jeg fortjener å bli avvist og kritisert, så skjønner ikke egentlig hvorfor jeg er så redd for det.

 

Jeg vet ikke hva man kan gjøre, men kanskje fundere litt på hva man legger i å bli avvist? Når har man blitt avvist og vet man noe om årsakene til at man ble avvist da? Gjør det noe hvem og i hvilke sammenhenger man blir avvist? Kanskje det kan hjelpe å konkretisere?