Tilknytningsforstyrrelse (NHD)

[AnonymBruker]

Hei

Jeg tror jeg må ha en Tilknytningsforstyrrelse. Jeg har ikke fått noen diagnose på det, men gruppelederen vår (psykepleier) sa at jeg har mange likheter med barn som har flyttet mye i fosterhjem og som har vokst opp på institusjon, så jeg antar det var tilknytningsforstyrrelse hun mente. I alle fall...dette har aldri blitt behandlet (går ikke i gruppen lenger, og det ble aldri snakket så mye om der), og nå står jeg i en situasjon der det er snakk om å bli mor, starte familie. Etter mye tankevirksomhet (og altfor mye nærkontakt med mine foreldre i en periode nå) har jeg blitt betenkt med tanke på om jeg kommer til å dra med meg problemene videre til mine kommende barn. Hva sier forskningen om dette? Hva bør jeg være spesielt obs på? Hvordan skal jeg jobbe med dette? Jeg vil ikke sette barn til verden om de får det like trasig som jeg har hatt det.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

[frosken]

Hei

Jeg tror jeg må ha en Tilknytningsforstyrrelse. Jeg har ikke fått noen diagnose på det, men gruppelederen vår (psykepleier) sa at jeg har mange likheter med barn som har flyttet mye i fosterhjem og som har vokst opp på institusjon, så jeg antar det var tilknytningsforstyrrelse hun mente. I alle fall...dette har aldri blitt behandlet (går ikke i gruppen lenger, og det ble aldri snakket så mye om der), og nå står jeg i en situasjon der det er snakk om å bli mor, starte familie. Etter mye tankevirksomhet (og altfor mye nærkontakt med mine foreldre i en periode nå) har jeg blitt betenkt med tanke på om jeg kommer til å dra med meg problemene videre til mine kommende barn. Hva sier forskningen om dette? Hva bør jeg være spesielt obs på? Hvordan skal jeg jobbe med dette? Jeg vil ikke sette barn til verden om de får det like trasig som jeg har hatt det.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

 

Hvilke problemer er det du har og som du er bekymret for vil kunne påvirke din omsorgsevne?

[AnonymBruker]

Du vet selv hva du er misfornøyd med i din oppvekst så er det å være veldig bevist på det vis du selv blir foreldre. Alså gjøre det motsatte av dine foreldre.Det gjorde jeg og ungene er helt i orden.Og så er det veldig positivt at du faktisk tenker igjennom disse tingene alerede nå.Valg av partner er også viktig ofte har mennesker som er skadet av oppveksten ikke samme antennene til å sile ut partnere som ikke er bra for dem.

Anonymous poster hash: d06ca...6cf

[AnonymBruker]

Hei

Jeg tror jeg må ha en Tilknytningsforstyrrelse. Jeg har ikke fått noen diagnose på det, men gruppelederen vår (psykepleier) sa at jeg har mange likheter med barn som har flyttet mye i fosterhjem og som har vokst opp på institusjon, så jeg antar det var tilknytningsforstyrrelse hun mente. I alle fall...dette har aldri blitt behandlet (går ikke i gruppen lenger, og det ble aldri snakket så mye om der), og nå står jeg i en situasjon der det er snakk om å bli mor, starte familie. Etter mye tankevirksomhet (og altfor mye nærkontakt med mine foreldre i en periode nå) har jeg blitt betenkt med tanke på om jeg kommer til å dra med meg problemene videre til mine kommende barn. Hva sier forskningen om dette? Hva bør jeg være spesielt obs på? Hvordan skal jeg jobbe med dette? Jeg vil ikke sette barn til verden om de får det like trasig som jeg har hatt det.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

 

Anonymous poster hash: 3a06d...546

[AnonymBruker]

Hei

Jeg tror jeg må ha en Tilknytningsforstyrrelse. Jeg har ikke fått noen diagnose på det, men gruppelederen vår (psykepleier) sa at jeg har mange likheter med barn som har flyttet mye i fosterhjem og som har vokst opp på institusjon, så jeg antar det var tilknytningsforstyrrelse hun mente. I alle fall...dette har aldri blitt behandlet (går ikke i gruppen lenger, og det ble aldri snakket så mye om der), og nå står jeg i en situasjon der det er snakk om å bli mor, starte familie. Etter mye tankevirksomhet (og altfor mye nærkontakt med mine foreldre i en periode nå) har jeg blitt betenkt med tanke på om jeg kommer til å dra med meg problemene videre til mine kommende barn. Hva sier forskningen om dette? Hva bør jeg være spesielt obs på? Hvordan skal jeg jobbe med dette? Jeg vil ikke sette barn til verden om de får det like trasig som jeg har hatt det.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

 

Hei,

 

Jeg synes det er flott at du er så forutseende at du tenker på disse tingene før du stifter familie selv. Det kan være mye å hente på å være åpen for innspill og hjelp når det gjelder den type tanker og følelser som du beskriver.

 

Søsteren min gjorde seg de samme refleksjoner som deg før sitt første svangerskap. Hun hadde også vokst opp i vanskelige familieforhold og ville forebygge at problemene gikk i arv. Derfor kontaktet hun en dyktig jordmor som hun gikk til samtaler hos under hele svangerskapet. De snakket masse om morsrollen og utfordringer i forbindelse med den. De snakket også om min søsters oppvekst; hva som hadde fungert og hva som hadde vært vanskelig.

 

Disse samtalene var svært verdifulle for min søster. Hun følte at hun fikk mer trygghet og et bedre utgangspunkt å starte foreldrerollen fra. Hun har utviklet seg til å bli en flott og omsorgsfull mor, og klarer å se på sin egen oppvekst i et nyansert og modent perspektiv.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 3a06d...546

[Gjest Ladytron]

Jeg tror jeg må ha en Tilknytningsforstyrrelse. Jeg har ikke fått noen diagnose på det, men gruppelederen vår (psykepleier) sa at jeg har mange likheter med barn som har flyttet mye i fosterhjem og som har vokst opp på institusjon, så jeg antar det var tilknytningsforstyrrelse hun mente. I alle fall...dette har aldri blitt behandlet (går ikke i gruppen lenger, og det ble aldri snakket så mye om der), og nå står jeg i en situasjon der det er snakk om å bli mor, starte familie. Etter mye tankevirksomhet (og altfor mye nærkontakt med mine foreldre i en periode nå) har jeg blitt betenkt med tanke på om jeg kommer til å dra med meg problemene videre til mine kommende barn. Hva sier forskningen om dette? Hva bør jeg være spesielt obs på? Hvordan skal jeg jobbe med dette? Jeg vil ikke sette barn til verden om de får det like trasig som jeg har hatt det.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

Jeg har ikke noen råd å gi, men synes det er viktige spørsmål du tar opp.

[AnonymBruker]

Hvilke problemer er det du har og som du er bekymret for vil kunne påvirke din omsorgsevne?

Takk for svar. Beklager at det har tatt tid for meg å svare dere.

Jeg er bekymret for om jeg ikke evner å se barnet godt nok. Min egen bakgrunn går på at jeg har vært et usynlig barn, alltid flink pike. Fått mat, klær og husrom, men manglet klemmer, gode ord og kjærlighet. Jeg har levd i frykt for ikke å være god nok, listet meg på tå for ikke å forstyrre, vært redd for å ta plass. Jeg er innadvendt og tåler til tider lite stress (særlig umedisinert). Når jeg ikke får nok alenetid stenger jeg av de som krever av meg, jeg har gått tom og har ikke mer å gi. Kan det føre til at jeg ikke ser barns behov (godt nok)? Jeg er så redd for at et barn skal ende opp som meg. Med en stor sorg og et veldig savn. Og forferdelig ensom.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

[AnonymBruker]

Du vet selv hva du er misfornøyd med i din oppvekst så er det å være veldig bevist på det vis du selv blir foreldre. Alså gjøre det motsatte av dine foreldre.Det gjorde jeg og ungene er helt i orden.Og så er det veldig positivt at du faktisk tenker igjennom disse tingene alerede nå.Valg av partner er også viktig ofte har mennesker som er skadet av oppveksten ikke samme antennene til å sile ut partnere som ikke er bra for dem.Anonymous poster hash: d06ca...6cf

Jeg har tenkt "det skal jeg aldri gjøre om jeg selv får barn". Likevel har jeg erfart (ved barnepass) at min mors ord kommer ut av min munn. Altså, det som er lært sitter i ryggraden og skjer automatisk. Heldigvis har jeg evne til å hente meg inn og tenke hva gjorde/sa jeg nå?! og har også lært at det går fint an å snakke sammen og si unnskyld, og være obs på at man ikke gjentar handlingen.

Valg av partner har tidligere ikke vært ideelt, men har nå en veldig rolig og stabil partner, som har helt annen familiebakgrunn enn meg (varm, omsorgsfull og nær familie). Derfor håper jeg at det skal hjelpe på. Men jeg kan ikke hjelpe for følelsen av at jeg kan komme til å være en utilstrekkelig mor.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

[AnonymBruker]

Hei, Jeg synes det er flott at du er så forutseende at du tenker på disse tingene før du stifter familie selv. Det kan være mye å hente på å være åpen for innspill og hjelp når det gjelder den type tanker og følelser som du beskriver. Søsteren min gjorde seg de samme refleksjoner som deg før sitt første svangerskap. Hun hadde også vokst opp i vanskelige familieforhold og ville forebygge at problemene gikk i arv. Derfor kontaktet hun en dyktig jordmor som hun gikk til samtaler hos under hele svangerskapet. De snakket masse om morsrollen og utfordringer i forbindelse med den. De snakket også om min søsters oppvekst; hva som hadde fungert og hva som hadde vært vanskelig. Disse samtalene var svært verdifulle for min søster. Hun følte at hun fikk mer trygghet og et bedre utgangspunkt å starte foreldrerollen fra. Hun har utviklet seg til å bli en flott og omsorgsfull mor, og klarer å se på sin egen oppvekst i et nyansert og modent perspektiv. Lykke til! Anonymous poster hash: 3a06d...546

Så fint å høre om din søster! Det ga håp. Jeg har hele livet savnet en samtalepartner, en voksenperson å drøfte problemstillinger med. Jeg har sjelden fått korrigert mine tanker og har dermed endt opp med en litt negativ "sannhet" om livet. Blir det til at vi velger å få barn skal jeg be om ekstra oppfølging som du foreslår. Tusen takk for innspill.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd å gi, men synes det er viktige spørsmål du tar opp.

Takk. Det er en tung situasjon vi står i nå, da vi må ha assistert befruktning for å få dette til. Jeg har derfor gått av medisiner og har vært under mye stress en lang periode. Ser derfor ikke helt klart og grubler mye. Det å få barn blir ikke noe tilfeldighet for oss, derfor vil jeg gjerne kunne stå for valget og vite at jeg gjorde det riktige ved å få, eller ikke få, barn. Partner sliter med å forstå problemstillingen, og det er en sorg for meg.

Anonymous poster hash: 69c87...c7f